Studenter vil ha et fleksibelt studieliv

Ved opphevingen av restriksjoner i etterkant av nedstengingen av landet, har studentene igjen forlatt hyblene og gått tilbake til forelesningssalene. For mange har dette vært en gledelig endring, men flere synes det er problematisk at studielivet igjen blir mindre fleksibelt.

Student Embla Imset er en av studentene som har slitt med endringene som har fulgt med gjenåpningen av samfunnet. Hun har startet en underskriftskampanje med det formål å få felles retningslinjer for opptak av forelesninger for hele Universitet i Oslo.

Framhus synes det er viktig at studenter som Imset skal oppleve bedre tilrettelegging – for eksempel gjennom opptak av forelesninger på fakultetene.

– Jeg ønsker å ha på plass et system som gjør at studenter som Embla skal vite at de er trygge. Det skal være normen, ikke noe man må kjempe seg til, sier Framhus.

Imset har kronisk migrene, og synes selv hun hadde en mye bedre studiehverdag under nedstengingen av samfunnet.

– Jeg klarte å fullføre bachelorgraden på grunn av korona. Når de fjerner hjelpetilbudene er jeg redd for at jeg skal ha problemer med å fullføre mastergraden, uttaler Imset til Khrono.

Med digitale forelesninger hadde hun i større grad mulighet til å styre studiehverdagen sin selv. Hun uttrykker at hun tror fremtiden til forelesninger er det digitale:

– Å nekte å ha digital utvikling er å kalle internett en døgnflue. Dette er retningen det går i, sier hun.

Samtalen om fleksibelt studieliv kan lett bli for generell. Framhus mener det er viktig å anerkjenne at studenter lærer på ulikt vis og har ulike behov.

– Av og til ønsker man å studere og følge det løpet som er lagt opp fra universitetet, men andre ganger er det andre ting som er relevant. Da tenker jeg for eksempel på frivilligheten, sier han.

Framhus ønsker seg tydelighet fra universitetene, men også frihet til å velge selv. Der noen setter pris på måten det ble gjort under pandemien, foretrekker andre å være mer sosiale og delta fysisk.

– Det viktigste for meg er at man er tydelig på forventningene man har til studentene. Men at det samtidig er opp til hver enkelt student å prioritere hva den bruker tiden sin på, sier han.

Han understreker:

– Ansvar for egen læring ligger hos studenten, som best tar aktive valg. Man er et helt menneske, og skal ha den autonomien.

Ansvaret for egen læring ligger hos studentene, men institusjonene har også en rolle å spille når det kommer til fleksibelt studieliv. Velferdstinget jobber på lokalt og nasjonalt nivå for å ivareta og bedre velferdstilbudene til studenter. Marius Torsvoll er påtroppende leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. Torsvoll mener alle institusjoner har et felles ansvar for å legge til rette for et fleksibelt studieliv.

– Institusjoner, studentsamskipnadene og kommunene må snakke sammen for å få dette til på gode måter, skriver Torsvoll til Samfunnsviteren i en e-post.

Bør man ha større fokus på et fleksibelt studieliv?

– Høyere utdanning skal være for alle, også de som ikke klarer eller ønsker å følge et klassisk studieløp, mener Torsvoll.

Mange studenter bor alene og er avhengig av studiestedet sitt for å møte folk. Torsvoll poengterer at det tærer på manges psykiske helse å leve i isolasjon – særlig for studentene.

– Dersom samfunnet skulle stenge ned igjen så er det min klare oppfordring til institusjonene at de i størst mulig grad holder campus åpent, skriver han.

Flere faktorer spiller inn i et fleksibelt studieliv. Framhus mener det først og fremst er et økonomisk anliggende. Dette tror han det bare finnes én løsning på – studiestøtten må opp og leieprisene må ned.

– Jeg er ingen økonom, men jeg må innrømme at jeg er bekymret. Vi studenter får dårligere kjøpekraft når støtten ikke økes i takt med prisveksten, sier han.

Framhus synes studentenes leieevne er bekymringsverdig, særlig på grunnlag av studiestøtten alene. Spesielt i de store studentbyene blir studentøkonomien problematisk. En undersøkelse fra SSB fra 2020 viser at den gjennomsnittlige månedsleien for ett rom i Oslo kommune ligger på 8750 kroner. Til sammenligning er dagens studiestøtte på cirka 8600 kroner.

I en undersøkelse fra Norsk studentorganisasjons studentbudsjett kommer det også fram at gjennomsnittsstudenten går 5403 kroner i underskudd hver måned. Et fleksibelt studieliv for alle er med andre ord nokså utopisk når hverdagsøkonomien ikke går rundt:

– Det ble ekstra tydelig under nedstengingen at mange studenter mangler et sikkerhetsnett. Det er en utfordring. Utdanning skal være for alle. Da må man sørge for at den faktiske studentøkonomien støtter opp under dette, avslutter NTNU-student Framhus.