«Språklig forfall» er en vanlig frykt

– Jeg registrerte nylig på Facebook at noen snakket om «understatementer»; vedkommende brukte det engelske ordet «understatement» (underdrivelse, journ.anm) med norsk bøying, der det oppfattes som noe tellelig, siden det kan bøyes i flertall, sier Ruth Vatvedt Fjeld, professor i leksikografi og målføregransking ved Universitetet i Oslo.

– Jeg sjekka med NAOB om dette ordet også kan brukes som verb i det norske språket, og jammen kan det det. Det er registrert som verbet «å understatementere»! fortsetter hun.

Dette er et eksempel på en av de viktigste endringene som har skjedd, og som vil fortsetter å skje, i det norske språket, ifølge ekspertene.

–Vi ser en økt bruk av engelsk i norsk, og det er særlig de unge som er mest positive til bruk av engelsk. Men vi bruker også mer engelsk på enkelte samfunnsområder, som i akademia og i enkelte deler av næringslivet, sier Bente Ailin Svendsen, professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.

Svendsen har undervist i og forsket på flerspråklighet i hele sin karriere, hos barn, unge og voksne og i samfunnet generelt.

Hun forteller at unges språkbruk reflekterer i stor grad deres ulike sosiale, tekniske og kommunikative praksiser, som er preget av teknologisk utvikling, sosiale medier og gaming:

– Dette er praksiser og kompetanser som flere av de eldre arbeidstakerne ikke besitter, sier Svendsen.

Med styrkingen av engelsk i skolen, forsterket av engelsk i sosiale medier, i andre populærkulturelle uttrykk, og med en større internasjonal arbeidsstyrke, er det ingen tvil om at engelsk åpner dører i arbeidslivet, mener forskeren.

Men selv om språkendringer gjør seg tydelig bemerket hos den ferske generasjonen, fra kidsa på ungdomsskolen til de unge voksne studentene, er dette noe som også finner sted hos de godt voksne og eldre i arbeidslivet, presiserer Svendsen.

– Jeg tror derfor ikke at unges språkbruk kan føre til betydelige utfordringer i arbeidslivet i Norge. Unge har jo sosiale ferdigheter og vet at de skal justere hvordan de snakker i ulike sammenhenger, sier forskeren.

Men:

– Det jeg tror er at eldre ansatte på arbeidsplassen vil kunne irritere seg over de yngre kollegaenes språkbruk, og gjerne tenke at det finner sted et «språklig forfall» i de yngre generasjoner. Som for eksempel at man irriterer seg over at yngre ikke skiller mellom «da» og «når» i skrift, eller mellom «han» og «ham» i objektsform – «jeg sa det til han», legger Svendsen til.

Dette er imidlertid ikke «språklig forfall», understreker hun. For bokmålsnormen har tillatt dette siden 1938, og «han» er en mye eldre form, mens «ham» har vi hentet fra dansk, presiserer forskeren.

Samtidig mener hun at den eldste arbeidsstyrken nok har en del utfordringer når det gjelder å være like kjapp på og orientert om, ulike sosiale medier. Her har definitivt de unge arbeidstakerne en stor styrke, synes hun.

Svendsen tror imidlertid ikke at eldre kollegaer må endre måten de kommuniserer på med de yngste på jobb av den grunn:

– Det finnes ikke noe verre enn når man tar i bruk ord og uttrykk som ikke «passer» for alderen, et språk eller en talemåte som man ikke har legitimitet til å bruke, understreker hun.

At de eldre ansatte ikke bør prøve å «snakke seg yngre», bare fordi de prater med yngre kollegaer, er Layal Samer Aboualjadayel (30) definitivt enig i.

Hun er en av de unge voksne studentene ved Norsk frisørskole i Bergen.

En dyktig frisør er ikke bare god på klipp og farge, men også på å konversere med mennesker i alle aldre, mener Layal.

– Kommunikasjon er en viktig del av frisøryrket, man må lære å tilpasse språket sitt ut ifra hvilke kunder man møter, både med tanke på alder og kjønn, sier hun.

Men selv om man bør bruke enkle ord og snakke på en tydeligere måte med barn enn med ungdom og godt voksne, bør man ikke prøve å virke mer «trendy» eller «ung og kul» bare fordi man snakker med en tenåring, presiserer hun.

– Jeg tror at det vil skinne gjennom, føre til mistillit og kanskje gjøre tenåringen ukomfortabel i en situasjon der man bør føle at man er i trygge hender, reflekterer Layal.

Studenten mener samtidig at unge ansatte gjør lurt i å speile språket til sine eldre kollegaer, og ikke være like uformell i tonen som man gjerne er med sine venner. Det handler om profesjonalitet.

– Det er noen ord og uttrykk som jeg og mine venner bruker, ofte knyttet til sosiale medier og andre digitale kanaler, som blir veldig interne mellom oss, sier Layal.

– For eksempel når vi snakker om at «det trender», som betyr at en video eller en «challenge» er populær på TikTok, legger hun til.

Fjeld mener at hvordan vi bruker språket, sier noe om hvem vi vil være i forhold til andre.

– Vi sier at språkbruk er identitetsmarkering, og at unge bruker språk på en ny eller annerledes måte, for å markere nettopp at de er unge og forskjellig fra de eldre. Derfor føler de irritasjon når eldre hermer etter dem, da ødelegges jo hele identitetsmarkeringa, kommenterer forskeren.

Svendsen bekrefter at det definitivt er slik at de som er aktive på sosiale medier også raskt plukker opp ord og uttrykk som andre ikke vet hva er.

Samtidig handler unges språkutvikling om hvordan språklige lyder plutselig uttales på en ny måte, mener Fjeld:

– Noe som er blitt mer tydelig i løpet av 2000-tallet er at unge diftongerer lange vokaler: «Hele» blir, litt overdrevet, til «heæle», for eksempel, sier Fjeld.

– Jeg har observert at særlig jenter fra Oslo vest gjør dette. Det er en slags språksosial markering. Jeg har ikke hørt en eneste gutt snakke på den måten. Denne diftongering-tendensen bidrar nok til å underbygge både kjønnsforskjeller og statusforskjeller, sier forskeren videre.

Skriftspråket endrer seg mye saktere enn talespråket. I formelle sammenhenger har det ikke endret seg mye de siste 20 årene, ifølge Svendsen.

– På den annen side har vi i løpet av de siste 20 årene fått langt flere sosiale medier, og her er vi ikke like «konservative» når vi skriver norsk, presiserer Svendsen.

I tillegg til forkortelser bruker mange mange dialekt-ord når man skriver meldinger til hverandre, for eksempel.

– Det som er sikkert, er at folk skriver mye mer enn før, og det uten å tenke på rødblyanten til læreren. Dermed bryr man seg selvsagt mindre om de fastsatte normene og reglene som Språkrådet setter, sier Fjeld.

Så lenge et språk er levende, vil det endre seg, fordi det samfunnet språket brukes i, endrer seg, understreker forskeren.

– Språket er et redskap for oss, og må endre seg når vi endrer oss, sier Fjeld.

Svendsen synes at endringer i språket er interessante innganger til vår historie og vår samtid, nettopp fordi de reflekterer møter mellom språk, mennesker og samfunn.

– Det er heller ikke uvanlig at eldre generasjoner frykter «språklig forfall» blant de unge. Myten om at «alt var bedre før» står nok fremdeles sterkt, sier hun.