Norges desidert mest kritiserte etat

– Jeg leser innimellom kommentarene under medieartikler som omhandler NAV. Selv om jeg ikke akkurat blir lei meg, må jeg innrømme at jeg reagerer over det folk finner på å skrive. Som om NAV var et monster, sier Frode Svartvatn.

Som hovedtillitsvalgt for Akademikerne siden NAVs «fødsel» har han stått i blesten som representant for flere tusen NAV-ansatte.

Fra første dag, altså tilbake til 2006, da NAV ble til NAV, har det lugget for etaten. Sammenslåing av sosialhjelp, trygdekontor og arbeidsformidling, det som skulle bli et løft for velferds-Norge, har resultert i et mildt sagt komplekst «samliv».

Bakgrunnen for sammenslåingen var å gjøre det lettere for brukerne og samfunnet ved å tilby «en dør inn» til velferdsstønadene. Akademikerne var ved opprettelsen skeptiske til denne enorme etaten.

– Ingen datasystemer snakket sammen, og fortsatt sliter vi med Infotrygd fra 1978, sier Svartvatn oppgitt.

Til tross for sameksistensens mange opp- og nedturer, holder de fortsatt sammen. Ifølge Akademikernes hovedtillitsvalgte har skilsmisse, altså å gå tilbake til en tredeling, egentlig aldri vært en opsjon.

– Etter enkelte debatter de første årene, har det vært lite snakk om å skille enhetene fra hverandre. Det er logisk at de skal stå sammen. Når det er sagt, det var få eller ingen som trodde at enheten skulle blomstre fra dag én. Men at det skulle bli så mye «lugging» var det vel heller ingen som kunne forutsi, sier Svartvatn.

Svartvatn medgir at det har vært tøffe tak. De største motbakkene førte dem inn på teppet til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Første gang i 2008 og 2009, da systemet låste seg og de ikke fikk betalt ut penger. Runden med komiteen førte til at de fikk tildelt flere ressurser, og at NAV ble mer strømlinjeformet.

– Neste runde var da etaten holdt på med utviklingen av et enormt IT-system som skulle serve hele organisasjonen, forklarer Svartvatn.

– Dette var i 2013-2014. Etter at de innleide IT-konsulentene ikke greide å levere og pengene rant ut, måtte vi nok en gang inn og stå skolerett for Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det endte med en pause i IT-utviklingen, og at daværende arbeids- og velferdsdirektør måtte gå av, sier Svartvatn.

Akademikernes tillitsvalgte forteller også om det som har blitt bedre i NAV. Nye løsninger har blitt utviklet. For eksempel foreldrepengesystemet, som har ført til at 85 prosent av alle sakene i dag behandles automatisk. Dette avlaster saksbehandlerne, og frigir ressurser til andre og mer komplekse saker.

– Vi utvikler nå nye løsninger for sykepenger, forklarer han, og legger til at de har gått bort fra kongstanken om å lage et stort nettsystem som skal favne om det hele, sier Svartvatn.

– Nå konsentrerer vi oss om å lage gode systemer for de forskjellige produktene. Litt kronglete er det selvsagt, siden det betyr at saksbehandlerne må innom flere datasystemer når de jobber med en sak, sier Svartvatn.

– Hvordan måler dere egentlig bedring og fremgang?

– Først og fremst gjennom brukerundersøkelser der vi ber om tilbakemeldinger på service. I tillegg har vi interne undersøkelser som måler arbeidstakernes trivsel. De siste årene har etaten hatt en oppadgående kurve, helt til EØS-skandalen, sier Svartvatn.

Svartvatn forklarer at EØS-skandalen dessverre bygger ned tilliten de lenge har jobbet for å etablere. Han innrømmer at det er frustrerende å se tillitsreisverket bli radbrekket i løpet av noen korte uker.

– EØS-skandalen er kompleks og jeg vil ikke peke ut syndere, men jeg kan siteres på at det opplevdes som urettferdig at NAV blir kritisert så sterkt. Her må alt fra advokater, domstoler, departement, med flere, gå i seg selv, sier han, og legger til:

– Tross alt gjøres saksbehandlingen ut i fra politiske beslutninger, samt lover og regler. Når offentlig forvaltning preges av å gjøre mer for mindre år etter år og det kuttes i budsjetter, så fører det til slutt til at faglighet og kompetanse blir fremmedord, sier Svartvatn.

Det er ikke bare tanken og visjonen om et stort felles datasystem som har blitt forkastet de siste 14 årene i NAV. Omorganisering, prøving og feiling har vært en del av prosessen. Et viktig mål hele veien har vært effektivisering, noe Svartvatn sier de ansatte ikke har vært eller er motstandere av.

– Vi har stort sett alltid hatt en meget god dialog og et godt samarbeid med ledelsen. I de ulike prosessene har vi jobbet tett sammen og blitt enige. Jeg tror svært få offentlige etater har så bra rutiner for involvering av de ansatte, sier Svartvatn.

– Et eksempel på en sak vi i Akademikerne lenge har vært opptatt av, er å flytte mer myndighet til saksbehandlerne. Dette ønsket valgte ledelsen å implementere, og nylig ble det presentert i en Stortingsmelding, sier Svartvatn.

– Hvordan synes du dere har «stått dere» gjennom Covid-19-pandemien, så langt?

– Egentlig ganske bra. Vi fikk ganske tidlig i prosessen 12 oppdrag fra finanskomiteen og Stortinget, og leverte ganske kjapt på 11. Det siste, som handlet om dagpengeutbetalinger, var imidlertid komplisert og vanskelig. Det presiserte vi også. Systemet som håndterer saksbehandlingen og utbetalinger tar nemlig urimelig lang tid. Vi snakker fire-fem saker per time, og med en bunke på hundretusener, sier det seg selv at det ikke går, sier Svartvatn.

Svartvatn forteller at mye skjedde, og det fort. Allerede i slutten av mars ble følgende rullet ut: Ny chattekanal, digital søknad om sosialhjelp, forskuttering av dagpenger og ny veileder. Hensikten med tiltakene var selvsagt å sikre inntekt til alle som søkte om støtte.

– Også i NAV har mange jobbet svært mye. Er du skuffet over at ingen «klappet» for de NAV-ansatte, som det ble gjort for sykepleiere, vaskehjelper og taxisjåfører?

– Enkelte har jobbet mye, særlig de som har ansvar for dagpenger. Selv om de gikk fra ca 220 personer til det tredoble, ble ferier flyttet og overtid maksimert. Produksjonen har vært enorm, helt opp til 28 000 saker pr uke. Applaus tror jeg ingen hadde forventet, men da vi ikke stod på myndighetenes liste over samfunnskritiske roller protesterte vi. Altså, uten mat på bordet fungerer rett og slett ikke samfunnet, sier Svartvatn.

Som utenforstående kan det virke tøft å holde NAV-spiriten oppe. Særlig når det stormer som verst og mediene kjører saker med store fonter. Svartvatn mener likevel det finnes en sterk og stolt NAV-arbeideridentitet. «En som tåler trøkket».

– Vi som jobber i NAV vet at vi gjør en god og ikke minst svært viktig jobb for samfunnet og borgerne våre. Dette er vi flinke til å minne hverandre på. Men ja, det er selvsagt irriterende at det negative blåses opp, mens det som faktisk går fremover forbigås i stillhet. Mye av kritikken er også sår, siden det kan virke som om NAV ikke står på brukernes side, for det gjør vi faktisk, sier Svartvatn.

Den store utfordringen framover vil være å få arbeidsløsheten ned. Norge har ikke hatt en så høy ledighet siden krigen. Noen av oss husker hvordan ledigheten på slutten av 80-tallet bet seg fast utover 90 tallet og hvordan vi brukte fem år på å snu den.

– I hvilken grad tenker du at medieoppslagene reflekterer virkeligheten?

– På et vis måler nok medieoppslagene stemningen i samfunnet. Totalt sett har det gått rett vei, altså med stadig flere positive innslag. Iallfall frem til EØS-skandalen. Hvordan status er etter Covid-19 vet jeg ikke, men det blir spennende å se. Vi har iallfall gjort så godt vi kunne innenfor vårt område og med våre ressurser, blant annet ved å bemanne opp førstelinja, altså kontaktsenteret, med 200 nye personer, avslutter Akademikernes hovedtillitsvalgte i NAV, Frode Svartvatn.