Lever vi i en eksponentiell tidsalder?

At noe vokser eksponentielt betyr at det går tregt i starten, før veksten så går fortere og fortere. Det er ikke bare internett som har utviklet seg eksponentielt de siste tiårene. En datamaskin i 1991 var flere millioner ganger kraftigere enn i 1981. Det tok femten år for Facebook å gå fra en million brukere til 2,5 milliarder. På et tiår sank prisen på solenergi med 89 prosent, og prisen på vindenergi med 70 prosent. I 2001 kostet det 95 milliarder dollar for forskere å lese det menneskelige DNA-et. Prisen inkluderer alt av arbeidskraft, utstyr og organisering som lå i å forske frem denne teknologien. I dag ligger prisen på 900 dollar.

– For tiden opplever vi eksponentielle krefter i fire nøkkelsektorer: data, energi, biologi og produksjon, påstår Azeem Azhar i den nye boken The Exponential Age.

Sigbjørn Hervik, professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Stavanger, forklarer at eksponentiell vekst er noe som vokser fortere og fortere. Når størrelsen øker, vil også veksten øke proporsjonalt.

– Et godt eksempel er renter. Renter er avhengig av hvor mye penger du har i banken. Desto mer penger du allerede har, jo mer renter vil genereres, forklarer Hervik.

Azeem Azhar har observert at teknologiutvikling oppfører seg på samme måte. Jo mer teknologi utvikler seg, desto raskere og mer avansert vil teknologiutviklingen være. Det har en selvforsterkende effekt.

Hvordan påvirkes samfunnet av en så rask utvikling?

Teknologiekspert Hans-Petter Nygård-Hansen peker også på flere eksempler på eksponentiell utvikling. Han forteller at befolkningsveksten i verden historisk stort sett har vært lineær, for så å øke tilnærmet eksponentielt de siste femti årene. En som er femti år i dag, var en av fire milliarder mennesker på kloden i 1972. I løpet av 2022 vil vi passere åtte milliarder, estimerer FN.

Nygård-Hansen forteller videre at vi kan forvente en eksponentiell utvikling av internett-tilkoblede enheter i industrien. I dag er industrien i stor grad frakoblet internett. Den består for det meste av eldre og gjerne manuelle systemer som både er tid- og ressurskrevende. I takt med den eksponentielle fremveksten av 5G-teknologi, vil også industrien, bedre kjent som industri 4.0, oppleve en eksponentiell vekst av IoT-enheter (Internet of Things), hvor alt som kan kobles til internett vil bli det. Den eksponentielle veksten vil altså ikke først og fremst være mellom oss mennesker, men mellom maskiner.

– Norge er avhengig av en eksponentiell utvikling av industrien for at vi skal kunne forbli konkurransedyktige internasjonalt i tiden fremover, mener Nygård-Hansen.

Et annet felt som har opplevd eksponentiell vekst er bioteknologi. Det gjelder både hastigheten på å lese DNA-et, men også nye metoder man kan bruke for å redigere det.

– I april i år klarte vi for første gang å lese ferdig hele det menneskelige genomet. Det er et stort gjennombrudd, sier Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

Fremskrittene i teknologien gjør det mulig å lese genomet på rekordtid. Teknologien deler genomet opp i biter, leser hver bit for seg, og til slutt pusler bitene sammen igjen. Mange sykdommer skyldes mutasjoner i genomet vårt. Tilgangen på denne informasjonen gjør at man kan behandle disse sykdommene mer effektivt.

– I 2012 opplevde vi også en annen revolusjon. En metode med forkortelse CRISPR, har gjort det mulig å gjøre målrettede endringer i genomet, forklarer Strømme.

Dette er starten på en revolusjon innen behandlingen av genetiske sykdommer. Flere terapier er under utvikling, blant annet for kreft og sigdcelleanemi.

– Det er klart at disse to teknologiene konvergerer. Jo mer man klarer å forstå av det menneskelige genomet, desto mer kan man utvikle metoder for å endre det, forteller Strømme.

Hun understreker at det fortsatt gjenstår mye jobb for å forstå bredden av hva man kan lese ut av DNA-et. I tillegg fører fremskrittene med seg etiske problemstillinger og diskusjoner. De nye metodene gjør det blant annet mulig å drive med sekvensering av embryo og fosterdiagnostikk.

Når prisen går ned på metodene, så vil dette også kunne brukes på stadig flere områder. Det åpner igjen opp for nye etiske problemstillinger.

I dag er det mer aksept for å genredigere spesifikke kroppsceller som øyeceller og leverceller. Det er derimot mer omstridt å gjøre genetiske endringer i kjønnsceller og befruktede egg, da endringer i disse cellene vil være arvelige og føres videre til neste generasjon.

Det er også en diskusjon om hvor mye vi har lyst til å vite om oss selv og hverandre. Har foreldre rett til å få informasjon om barnets gener? Hva med øyefarge? Hvem eier informasjonen når den produseres?

–  Det kan være etisk utfordrende også å ikke følge utviklingen av teknologien. Vi kan potensielt kurere noen genetiske sykdommer. Hvordan skal det avveies opp mot mulige utilsiktede konsekvenser? Det vanskelige er å bestemme når teknologien og metoden er sikker og trygg nok, reflekterer Strømme.

Nygård-Hansen mener at eksponentiell vekst innen teknologisektoren tidligere har vært knyttet til et positivt syn på fremtiden. Dette har imidlertid snudd de senere årene.

En mer ustabil verden som følge av naturkrise, klimaendringer og ikke minst ressursknapphet, har satt ideen om eksponentiell vekst på prøve. Krig og konflikt, som i tilfellet Ukraina, og nedbygging av produksjonskapasitet i Kina, som under pandemien, har illustrert sårbarheten i det moderne handelssystemet. Vi kan derfor ikke ta veksten for gitt i årene som kommer.

– I 2016 tenkte de fleste av oss at all teknologiutvikling var til det bedre. Svaret på alle utfordringer er ikke alltid mer teknologi. Det er demokratiet vårt et godt eksempel på. Vi var mange som var helt overbevist om at sosiale medier ville skape et mye sterkere demokrati ved at alle kunne delta med sin stemme. I stedet ser vi at demokratiene skranter, mens regimene styrkes, forteller Nygård-Hansen.

Nygård-Hansen påpeker videre at etiske og moralske hensyn, i tillegg til politiske reguleringer, forsinker eksponentiell utvikling. Facebook sitt gamle slagord «Move fast and break things» la til rette for eksponentiell utvikling. Det la også til rette for uheldige konsekvenser av teknologiutvikling, som i mange tilfeller er irreversible. Da blir en mer lineær utvikling, basert på gjennomtenkte beslutninger og fornuftige reguleringer, en bedre og mer langsiktig løsning. Ikke en revolusjon, men en evolusjon, hvor man i stedet for å «ødelegge ting» underveis, heller tar sikte på å bygge «stein på stein».

– Det verden trenger nå, er et felles etisk og moralsk kompass som kan styre utviklingshastigheten i en bærekraftig retning, konkluderer han.

Hervik fra UiS forteller at eksponentiell utvikling er revolusjonerende i begynnelsen, men vil typisk flate ut etter hvert. Utviklingen vil for eksempel minke når tilgangen på materialer reduseres.

– Begrepet om en “eksponentiell tidsalder” fungerer til en viss grad, men i det lange løp blir det for enkelt. Alle systemer har begrensninger, konkluderer Hervik.