Pagh mener det er flere årsaker til at blant annet Oslo har endt opp med boligområder som kan beskrives mer som folkeoppbevaring enn hyggelige nabolag.
– Utgangspunktet for dette er politiske føringer fra 80-tallet, med privatiseringen av boligmarkedet og mindre helhetlige prosesser rundt det å bygge by. Det handler om forvaltningskultur. Oslo kommune har solgt mye eiendom, og de har manglet både ressurser og faglig kompetanse til å sørge for en bra byutvikling, sier han.
For å snu den negative trenden mener direktøren det bør legges mye mer press på utbyggerne.
– Det er helt utrolig at de har sluppet unna med å bygge så dårlig. Disse prosjektene handler for mye om penger. Det mangler et kulturelt press på kvalitet, helhetstenkning og nytenkning. Utbyggere er som regel økonomer eller sivilingeniører. Jeg har masse respekt for dem, og vi kan ikke bygge by uten dem, men de har et faglig blikk som er for snevert, og det er et kjempeproblem. Der er kommet mer fokus på dette de senere årene, med det er fremdeles langt igjen.
Pagh etterlyser en mer holistisk tilnærming til by- og stedsutvikling.
– Generelt behøver vi en større bevissthet og kompetanse på hva det vil si å bygge en bra by. Vi trenger å få andre faglige perspektiver inn. De som tenker kultur, design og forskjellige scenarier. I Danmark har vi en sterkere kultur for å inkludere kultur- eller samfunnsvitenskapelig kompetanse i byutviklingsprosjekter, forklarer han.
Og det er akkurat det Katja Batseth og resten av Byantropologene også ønsker og jobber mot.
– Det er samspillet mellom alle de forskjellige kunnskapsrike folkene som jobber med by og samfunnsutvikling som er så viktig, og det vi ønsker er å få en plass rundt bordet, sier hun.