Fra kott til undervisningsstudio

Den 12. mars 2020 får lærerne beskjed om at alle landets universiteter og høyskoler må stenge dørene på grunn av korona. Lærerne pakker ned kontoret og studentene må studere hjemmefra.

Til vanlig er Sethov å finne i Ellen Gleditschs hus i Pilestredet der hun underviser for over 250 studenter i teknologiledelse. I mars 2020 fikk hun beskjed om at all undervisning må foregå digitalt. Dagen etterpå var hun allerede klar til å undervise digitalt for alle studentene.

– Det har vært en ekstremt bratt læringskurve for oss undervisere. Det har ligget utrolig mye usikkerhet ved situasjonen som vi ikke kan rå med eller bestemme over. Likevel så har vi måttet huske på å gi studentene våre gode forutsetninger for å kunne studere på best mulig måte, sier Ellen Sethov.

Sethov forteller at hun har hatt mye tid til å lage fagstoff og gjøre ting hun har ventet med eller utsatt, og at situasjonen alt i alt har gått bra for hennes egen del.

Under vårsemesteret brukte Sethov sine gamle Powerpointere over Zoom. Studentene synes det var nok, og det fungerte greit utover hele våren. Det var nok til at studentene klarte å gjennomføre faget, selv om hun så på det som det laveste nivået av digital undervisning.

På sensommeren fikk hun beskjed om at høsten ikke blir som hun hadde tenkt. Undervisningen skal fortsette å gå digitalt. Hun tenkte at nå må noe gjøres, så hun bestemte seg for å bygge et studio hjemme.

– Jeg gjorde det ikke bare for at studentene skulle få en bedre undervisning, jeg gjorde det også for å motivere meg selv. Det jeg savnet mest fra undervisningen var å kunne stå og undervise. Du mister så utrolig mye energi ved å sitte og lære bort, sier Sethov.

Sethov forvandlet kottet i annen etasje om til et undervisningsstudio. Studioet har flere skjermer, flere kamera, eget kontrollpanel, lysrigg, green screen, og masse mer.

– Studioet er en blanding av ting jeg hadde fra før, ting fra kontoret og ting jeg har kjøpt nytt. Vi utvikler det hele tiden, og legger til nye ting titt ofte.

Sethov har fått mange gode tilbakemeldinger på studioet hun har bygget selv.

– Jeg har fått melding av både undervisere og studenter som sier at det er kreativt og fint at jeg har bygget et studio. Det er til og med folk som har gitt meg tilbud om å sette opp studio til andre folk, sier en lattermild Sethov.

Likevel har ikke det viktigste for Sethov vært å verken bygge eller å utvikle studioet. Det viktigste for henne har vært å motivere studentene.

– Det er så viktig å forsøke å sette seg inn i hvordan studentene har det. Mange sitter alene, og mange er kanskje i en by der de ikke kjenner så mange. Man er i en fase i livet der det å være sammen med andre mennesker er viktig. Det å tilrettelegge for at studentene får den sosiale kontakten som er viktig i det normale klasserommet, har vært viktig for meg, sier Sethov.

Ved å legge opp til mye deltagelse fra studentene i undervisningen, har Sethov også fått gode tilbakemeldinger fra studentene. Hun snakker aldri lenger enn femten minutter i strekk, og i slutten av uken har de en økt som er forbeholdt spørsmål fra studentene. På fredager har de også noe de kaller for «fredagskaffe» over Zoom.

– Fredagskaffen har blitt viktig for både meg og studentene mine. Det er ikke slik at alle er der, men det er et tilbud, og det er en kjerne som kommer og er en del av fellesskapet, smiler Sethov.

Den tydelige forventningsavklaringen dem imellom, har også vært viktig for studentene og underviseren på OsloMet. Sethov påpeker at studentene selv er ansvarlige for egen læringsstrategi, men at hun forsøker å tilrettelegge for de forskjellige behovene studentene har.

– Jeg var ikke en student som jobbet jevnt og trutt selv, så det forventer jeg heller ikke av studentene mine. Det blir derfor viktig for meg å legge opp til en gøy, interessant og spennende undervisning slik at studentene har lyst til å komme og delta, sier Sethov.

Sethov krever derfor ikke at alle studentene skal være med på alt. Studentene er med på det de føler seg komfortable med. Det kan være ting i deres liv eller hverdag som fører til at de ikke ønsker å være med i breakout-rooms på Zoom eller ha på kamera, og det respekterer Sethov.

Sethov legger ikke skjul på at hun gleder seg til å dra tilbake på universitetet, og undervise i forelesningssalene igjen.

– Jeg gleder meg så mye til å stå der nede og vifte med armene, vise entusiasme og være en underviser som er fysisk til stede, sier en drømmende Ellen Sethov.

Likevel mener hun at det er mye positivt å lære av koronasituasjonen.

– Vi ser nok en gang at det sosiale og ansikt-til-ansikt møte er så viktig, og har mye å si. Det er ikke alt som kan digitaliseres og som fungerer like bra på skjerm. Jeg tror studentene vil stille andre krav og forventninger til undervisere og læresteder rundt omkring. Det håper jeg at de gjør også, sier Ellen Sethov med et smil.

Mange har også lært sine egne studievaner å kjenne bedre, og har konsentrert seg mer om studier og mindre om for eksempel sidejobben eller festing.

– Jeg tror kanskje denne generasjonen vil bli gode på å gjøre det beste ut av enhver situasjon, og kanskje utvikle en evne til å håndtere endringer. Det hadde jo vært gull, legger hun til.

Ane Dybvadskog (23) fra Vinstra i Gudbrandsdalen begynte å studere på Akademiet i Oslo, i august 2020. Hun gledet seg til å ta fatt på studentlivet, og en hverdag fylt med nye mennesker. Etter bare en uke inn i studiene ble skolen stengt, og siden da har hun ikke møtt medstudentene sine.

– Jeg synes selvfølgelig det er veldig trist. Du mister den sosiale kontakten du normalt sett ville hatt på skolen. Under denne pandemien så er det kanskje viktigere enn noen gang å faktisk ha litt sosial kontakt, sier Dybvadskog.

For Dybvadsko er det viktig å være fysisk til stede på skolen. Hun forteller at hun savner samholdet de hadde i vennegjengen på videregående skole.

– Det begynner jo å bli et par år siden jeg gikk på videregående nå, men jeg kjenner virkelig på et savn, det gjør jeg. Nå sitter jeg bare hjemme bak PC-en og skriver. På videregående kunne vi gå i kantinen, snakke sammen mellom timene og sitte inntil hverandre. Du tenker virkelig ikke over hvor viktig de små tingene er før du plutselig ikke har de tilgjengelig lengre, som det å bare sitte inntil hverandre, sier hun.

Flere studenter sliter med motivasjonen grunnet koronasituasjonen. Dette kommer frem i studiebarometeret. Den unge studenten fra Vinstra kjenner seg igjen i dette.

– Jeg synes det er ekstremt viktig å være fysisk til stede i undervisningen. Den sosiale kontakten du har med underviseren din er så viktig, og når den går bort, mister jeg all motivasjonen min. Jeg kan ikke si at jeg på noen som helst måte hverken føler meg inspirert eller motivert til å studere når jeg sitter bak skjermen hele dagen, sier en opprømt Dybvadskog.

Dybvadskog forteller om lite motivasjon fra undervisere, og hun tror flere studenter kjenner på det samme. Hun har flere venner som studerer på andre universiteter og høyskoler, og hun sier at de kjenner på det samme.

– Jeg er ikke opptatt av å legge skylden på noen, men for min del så føler jeg ikke at mine undervisere har gjort noe som helst for å motivere oss. Jeg forstår at det er vanskelig for underviserne også, men de bør i alle fall legge opp til en spennende og motiverende undervisning, sier Ane oppgitt.

Det har til tider vært tøft for Dybvadskog. Det gjelder andre studenter også. Dybvadskog som er vant med å omgås folk hele tiden har fått hverdagen strippet ned, og nå får hun ikke treffe noen.

Av studiebarometeret 2020 kommer det frem at rundt halvparten av studentene føler seg mer ensomme etter nedstengingen 12. mars 2020. Av dette følger det lavere studiemotivasjon, og at det er blitt vanskeligere å strukturere studiehverdagen.

– Slik situasjonen er nå, så føler jeg at alt har stoppet. Jeg føler jeg har stagnert. Jeg kommer meg liksom ikke lengre. Det har vært noen tunge dager, så absolutt.

Likevel klarer hun å holde motet oppe, men det er ikke undervisning og det å være student som motiverer henne. Hun ser frem til sommeren. Hun ser frem til lange, varme dager, og et forhåpentligvis lettet samfunn der man kan kose besteforeldre og foreldre igjen.

– Jeg klamrer meg til det lille håpet som er igjen, og prøver å utnytte hver eneste lille godfølelse som er igjen. Og for å være ærlig, så skulle jeg ønske jeg studerte teknologiledelse nå. Det virker som om jeg da hadde hatt en god grunn til å møte opp på digital undervisning, sier Dybvadskog med et lurt smil.