Samtidig sier ordføreren at de også ønsker å gjøre byen attraktiv for såkalte digitale nomader, mennesker som jobber på nett og ikke er avhengig av fysisk tilstedeværelse. Bennardi håper at slike digitale nomader blir værende i Matera over et visst tidsrom, og i økende grad involverer seg i dagliglivet i byen.
– Vi har tatt initiativ til flere såkalte «co-working»-steder i byen som kan brukes av både digitale nomader, nyoppstartede gründerbedrifter og andre. Det siste ble åpnet for få dager siden, forklarer ordføreren.
Matera er heller ikke den eneste byen som, for å forsøke å stanse utflytting og mangel på arbeidsplasser, satser på at digitale nomader skal stanse i byen i en måned eller to. Men er det realistisk å forvente seg at en relativt liten gruppe mennesker, som reiser rundt med datamaskinen sin, nærmest alene skal kunne stanse en negativ demografisk og urban utvikling på steder som Matera? Finnes det i det hele tatt mange nok av disse digitale nomadene til å holde liv i byer som sakte men sikkert tømmes for fastboende?
Etter møtet med ordføreren la jeg turen innom Hubout, et av co-working-stedene ordføreren nevnte, for å se om jeg fant noen digitale nomader.
På Hubout var døren stengt og det var ingen som åpnet da jeg ringte på.
Fotnoter:
(1*) Hovedgrunnen til oppføringen hos UNESCO er vannoppsamlingssystemet i byen, et system der regn og elvevann ledes inn i enorme sisterner under bakken. Flere av disse sisternene kan i dag besøkes.
(2*) «Å ikke ha mulighet til å tilegne seg kunnskap, eksperimentere, utvikle og la blomstre egenskaper, talenter og ambisjoner.»