Forsidebilde-aspect-ratio-9-16En farlig kamp for frihet

En farlig kamp for frihet

Uganda har noen av verdens strengeste lover mot seksuelle minoriteter. Til tross for dette har landet over 50 aktive LHBTQ-organisasjoner, og i sommer feiret de ti år med Pride. Kampen for frihet har kostet mange liv, men LHBTQ-aktivistene nekter å gi opp.

En gutt står foran et speil i et spartansk innrett hjem i en forstad til Kampala. Han stryker lag på lag med rød leppestift over leppene, tar på seg stilettsko og går frem og tilbake i rommet. Han søker seg så ofte han kan til morens garderobe med kjoler og pensko. Med jordbærrøde lepper og høye hæler føler han seg fri. Han vet at denne følelsen av frihet er forbudt. Myndighetene fengsler personer som ham og den tradisjonsbundne katolske familien han kommer fra ville aldri forstått hva han føler.

Kampala den 22 august 2022: Rihanna drar hånda gjennom det lange flettede håret. Hun sitter utenfor rommet hun leier i hjertet av Kampala. 20 år har gått siden Martin, som i dag er kjent som (Princess) Rihanna, stjal leppestiften til moren. I dag er hun en kjent menneskerettsaktivist i Ugandas LHBTQ-bevegelse og driver organisasjonen «Initiative for Rescue Uganda» som hjelper fengslede LHBTQ-personer. Rihanna har vært arrestert flere ganger enn hun kan huske og har vært i fengsel i månedsvis for sin legning.

– Mange år med aktivisme har gitt miljøet synlighet og vi har i dag tilgang til ikke-diskriminerende helsehjelp og fri rettshjelp. Problemet er samfunnet som er full av hatefulle mennesker. Det vil nok aldri forandre seg, sier Rihanna.

Familien hennes er i dag en støtte, men veien dit har vært lang.

– Min legning kom som et sjokk for familien min som hadde store planer for både mitt bryllup og kommende barnebarn. Det har vært utallige år med mange kamper, men jeg er heldig som i dag har en familie som støtter meg, sier Rihanna.

Rihanna

Rihanna er en kjent transaktivist i Ugandas LHBTQ-bevegelse og driver organisasjonen «Initiative for Rescue Uganda» som hjelper fengslede LHBTQ-personer. Rihanna har vært arrestert flere ganger enn hun kan huske og har vært i fengsel i månedsvis for sin legning. I dag er hun et forbilde for mange ungdommer i miljøet.

Foto: Sofi Lundin

Antihomolov og heksejakt

Å ha en aksepterende familie som LHBTQ-person i Uganda er høyst uvanlig. Clare Byarugaba var en av 200 personer som ble «outet» av den ugandiske tabloiden Red Pepper den 24 februar 2014. Rubrikken «Exposed» dekket forsiden av avisen dagen etter at president Yoweri Museveni hadde signert den kontroversielle antihomoloven som ville gi livstid i fengsel for seksuelle minoriteter.

Uganda møtte omfattende internasjonal fordømmelse da lovforslaget ble underskrevet av Museveni. USA reduserte bistanden, innførte visumrestriksjoner og avlyste militærøvelser. Verdensbanken, Sverige, Norge, Danmark og Nederland suspenderte eller omdirigerte sin bistand til landet. I Uganda sto Byarugaba og en rekke aktivister på dag som natt for å få loven tilbakeført. Seks måneder etter at «Kill the Gays-loven» ble undertegnet, opplyste myndighetene at den var blitt annullert. Ifølge presidenten var lovforslaget vedtatt uten et tilstrekkelig antall parlamentsmedlemmer til stede.

Red Pepper-saken ble fulgt av stor medieoppmerksomhet og en heksejakt på landets homofile.

Byarugaba var en av mange som mistet kontakten med familien etter «outingen» i Media.

–  Tenk å plutselig se din datter i en slik sammenheng på TV! Moren min var sint og trodde det var jeg som hadde utgitt meg selv. Jeg elsker moren min høyt, men dessverre har vi ingen god kontakt etter alt som har skjedd, sier aktivisten i et intervju med Tendens i Kampala.

- Foreldre finner likesinnede

Den vanskelige relasjonen til moren ga henne motivasjon til å starte initiativet «PFLAG» – en sosial intervensjon som søker å skape allierte for LHBTQ-miljøet. Fokuset er å bygge relasjoner til foreldre til LHBTQ-personer, og med hjelp av blant annet støttegrupper få foreldre til å forstå hvordan det er å tilhøre en seksuell minoritet i Uganda. Det er det første prosjektet i sitt slag i Afrika.

– Ideen er å få foreldre til å møtes. Jeg ønsker at de skal få se seg selv i speilet gjennom andres opplevelser. Bare det å møte andre som er i samme situasjon er så enormt viktig, sier Byarugaba.

I dag har gruppa mange medlemmer, men veien har ikke vært enkel.

– Folk er redde. Mange foreldre har sett sine barn bli fengslet og har måttet betale kausjon for å få dem løslatt.  Det tok derfor lang tid før vi klarte å overtale foreldrene om at det var trygt å komme på møtene våre, sier hun.

I dag har hun en fast gruppe som kommer annenhver måned på møte. Tanken er å få foreldre til å forstå hva det betyr å være LHBTQ-person og hva de som foreldre kan gjøre for å lette den vanskelige hverdagen. Til møtene inviterer hun tankeledere, deriblant religiøse personer.

– Vi hadde besøk av en biskop som snakket om religion. Mange foreldre til LHBTQ-personer tror at barna deres vil gå til helvete. Det var første gang de så en «guds mann» med en hvit krage, som bekreftet at barna deres var trygge, sier Byarugaba.

Clare Byarugaba

Clare Byarugaba er en LHBTQ-aktivist som jobber for menneskerettsorganisasjonen Chapter 4. Hun står bak prosjektet PFLAG som søker å etablere nye allierte for landets seksuelle minoriteter.

Foto: Sofi Lundin

- En følelse av frihet

Som aktivist har Byarugaba blitt arrestert utallige ganger og er vant til å leve med frykt og usikkerhet. I sommer satt hun på et fly til Norge for å delta i en rekke paneldebatter og for å være med på Oslo-Pride. Hun gledet seg enormt til følelsen av frihet i et land der man ikke blir straffet for å elske fritt.

– Det første som gledet meg var alle regnbueflaggene. Da ga meg en umiddelbar følelse av frihet og bekreftelse på at jeg var trygg, sier den ugandiske aktivisten.

Hun og en rekke andre aktivister fra LHBTQ-fiendtlige land skulle bære det store flagget helt fremst i Pride-paraden.

– Jeg gledet meg noe enormt til å bære flagget og være en del av friheten vi kjemper så hardt for i Uganda. Aller mest gledet jeg meg til å fortelle alle der hjemme at det er verdt å kjempe for den friheten, sier hun.

Drapsmann på Oslo Pride

Kvelden før den store Pride-paraden var hun på fest sammen med hundrevis av kvinner.

– Det var fantastisk stemning. Vi danset, drakk drinker og jeg feiret følelsen av å kunne være trygg sammen med så mange likesinnede kvinner.

Plutselig dør den gode stemningen. Mange begynner å gråte, noen får panikk og folk begynner å ta seg mot utgangen av lokalet. Hun blir fortalt av en gråtende kvinne at det har vært skyting på et homofilt utested noen hundre meter bort.

– Mitt hjerte sank! Jeg fikk den følelsen som jeg alltid får når politiet avbryter våre arrangementer hjemme. Som aktivist er jeg så vant til politiet og avbrutte planer at veldig lite skremmer meg. Det var bare så utrolig trist og uventet at noe slikt kunne skje i Oslo, sier Byarugaba.

Mens mange kvinner forlot lokalet bestemte hun seg for å bli.

– Drapsmannen skulle ikke få lov til å ta fra meg friheten og retten til å eksistere. Ved å bli igjen tok jeg tilbake den styrke som han ønsket å berøve oss fra, sier hun.

I tretiden på natta gikk hun og en annen LHBTQ-aktivist gjennom Oslos tomme gater tilbake til hotellet.

– Tankene raste gjennom hodet. Hvordan skulle jeg fortelle alle der hjemme om det som nettopp hadde skjedd? Hvordan forklarer en at homo- og transfobi fortsatt eksisterer i et land med progressive lover og at det fortsatt er verdt å kjempe for friheten? sier hun.

– Mitt hjerte sank! Jeg fikk den følelsen som jeg alltid får når politiet avbryter våre arrangementer hjemme. Som aktivist er jeg så vant til politiet og avbrutte planer at veldig lite skremmer meg. Det var bare så utrolig trist og uventet at noe slikt kunne skje i Oslo.

Tiårsjubileum for Pride i Uganda

Mens Pride-paraden ble avlyst i Norge forberedte Ugandas LHBTQ-aktivister den største dagen i historien. Den 3. juli vaiet regnbueflagg i vinden mellom tretoppene i en by ikke langt fra hovedstaden.

Midt på dagen var rundt 200 personer samlet på plassen som av sikkerhetsårsaker ble holdt hemmelig helt til det siste. På en stor gressplen, mellom et vannløp og en lund, danset menn og kvinner i strålende solskinn til populære afrobeat-sanger. Det var glede blandet med uro.

– I dag er en lykkens dag. Jeg er full av energi og håp, men samtidig er jeg livredd. Ingen vet hva som kan skje, og politiraid skjer alltid uventet, sa aktivisten Mildred Apenyo (33) i forbindelse med åpningen av Pride.

Pride-feiring i Uganda

Det var stor glede da Uganda feiret tiårsjubileum for Pride i juli i år. Rundt 200 personer var samlet på hemmelig plass utenfor hovedstaden Kampala og for første gang i historien ble eventet ikke raidet av politiet.

Foto: Sofi Lunden

Midt i folkemengden danset Rihanna sammen med noen andre aktivister under et svært Pride-flagg. Etter 15 års kamp som aktivist var det en dag hun aldri glemmer.

– Det er en stor milepæl for oss alle å kunne organisere et så stort event i et land som Uganda. Det er en dag jeg aldri glemmer, forteller hun.

Rihanna Pride

Rihanna (i stripete singlet) feiret Pride sammen med flere hundre fra Ugandas LHBTQ-miljø.

Foto: Sofi Lundin

Drap og innskrenkninger

En uke etter Pride får Rihanna og vennene en sjokkartet beskjed. Vennen Matthew har blitt drept i sitt eget hjem. Han ble funnet på et blodig gulv med knivstikk gjennom halsen.

– Vi ble alle sjokkerte og veldig redde. Hendelsen har gjort meg stresset, deprimert og jeg blir bekymret for alle i miljøet. Hvem er neste person til å miste livet? sier Rihanna.

Politiet arresterte ganske umiddelbart fem mistenkte for drapet – alle fra LHBTQ- miljøet og nære venner av Matthew.

27-åringen var ifølge vennene en flamboyant person som var åpen om sin identitet. Matthew var kjønnsavvikende og brukte pronomen «de» om seg selv.

Noah Matthew Kinono

Noah Matthew Kinono ble bare 27 år. Han ble funnet drept i sitt hjem en uke etter at han feiret Pride i juli i år. Vennene er sikre på at det er et homofobisk angrep.

Foto: Sofi Lundin

– Matthew var en veldig utadvendt person som elsket fester, reiser og som alltid strakte ut en hjelpende hånd til alle som trengte det. Matthew var åpen om hvem “de” var og alle visste at “de” var «gay», sier Eric Ndawala, leder av ungdomsorganisasjonen «Life-Line Youth Empowerment Center».

Ifølge Ndawala er det soleklart at mordet er et homofobisk angrep.

– Matthew var kjent for å like heteroseksuelle menn og han har tidligere blitt banket opp av streite menn. Det er dessverre godt mulig at det er grunnen til at han mistet livet, sier Ndawala.

Eric Ndawala

Eric Ndawala, leder av ungdomsorganisasjonen «Life-Line Youth Empowerment Center». Ndawala var en av mange som kjente Matthew kinono som ble drept i sitt hjem i juli år, og er sikker på at drapet var et homofobisk angrep.

Foto: Sofi Lundin

Ingen etterforskning

Kampala-politiet sier i et intervju at de nekter å tro at det er hatkriminalitet.

– Det er penger som er motivet bak. Det jobbes med etterforskning og i dette øyeblikk er det én person som sitter fengslet for mordet. Han var en nær venn til Kinono, sier Luke Owonyesigire, talesperson for Kampala-politiet.

Siden 2011, da den kjente aktivisten David Kato ble drept, har minst fire LHBTQ-personer blitt myrdet under tvilsomme forhold. Politiet har ikke kommet til bunns i noen av etterforskningene så langt.

– For meg blir denne saken en trend. Vi har hatt en rekke lignende hendelser og vi har aldri fått noen rapporter på etterforskning. Vi må sørge for å gjøre en privat etterforskning for å få svar, sier Shawn Mugisha, som jobber for rettshjelpsorganisasjonen «Ubuntu Law and Justice Center».

Jobber med ny antihomolov

Drapet på Matthew er blitt fulgt av trusler og angrep på flere LHBTQ-personer. I august stengte myndighetene landets eldste LHBTQ-organisasjon, «Sexual Minorities Uganda» (SMUG). Ifølge myndighetene ble organisasjonen stengt på grunn av manglende dokumentasjon og at de ikke oppfylte kravet om registrering. Ifølge organisasjonens daglige leder, Frank Mugisha, er det helt andre årsaker som ligger til grunn for nedstengningen.

– Stengningen av SMUG handler ikke at vi ikke er registrert. Det handler om homofobi og trussel fra kristne fanatikere og personer som tilhører «Ex-Gay miljøet», sier Mugisha.

Mugisha er, etter utallige år med aktivisme, en kjent profil  både i Uganda og i utlandet.  Han har fått flere prestisjefylte priser for sitt arbeid, deriblant Rafto-prisen og Robert F. Kennedy Human Rights Award i 2011. Han var også nominert til fredsprisen i 2014.

– Vi ser økt press fra kirken som holder konferanser mot homofile. Mange personer som tidligere har vært en del av miljøet påstår nå at de er «befridd fra syndene», sier Mugisha.

Ifølge aktivisten jobbes det nå med et nytt lovforslag som vil slå ned hardt på LHBTQ-miljøet.

– Jeg har fra sikre kilder informasjon om at det nå jobbes med et nytt lovforslag mot homofile. Det vil legges frem et utkast meget snart, sier Mugisha.

Han frykter for sitt liv mer enn noensinne.

– Jeg har aldri tidligere tenkt på å forlate Uganda, men den tanken kom til meg nylig. Hvor lenge kan jeg leve med frykt for mitt eget liv? Hvor lenge er det vært å kjempe? sier Mugisha.

Frank Mugisha

Frank Mugisha, kjent HBTQ-aktivist og daglig leder av organisasjonen Sexual Minorities Uganda (SMUG).

Foto: Sofi Lundin

- Vi har for mye å feire!

For nesten nøyaktig et år siden stengte myndighetene menneskerettsorganisasjonen Chapter 4, som Clare Byarugaba jobber for. Den forble stengt i over ti måneder før den ble gjenåpnet.

– Det er et faktum at sivilsamfunnsrommet krymper. Regjeringen begrenser hvor mye innvirkning spesifikke organisasjoner får ha. Det er en trend å slå ned på individer og organisasjoner som jobber for å fremme LHBTQ-miljøet, sier Byarugaba.

Til tross for det mørke bildet går det fremover i Uganda. Ifølge aktivisten er det mange seire som må feires.

– Til tross for all homo- og transfobi som eksisterer, er det i dag over 50 LHBTQ-organisasjoner i landet. Det sier mye om bevegelsens pågangsmot. Bare det at vi ikke går under jorden er bekreftelse på enorm progressivitet og styrke, sier Byarugaba.