Økonomi og internettilgang var imidlertid ikke de eneste hindringene for en vellykket, internett-basert undervisning. Like problematisk var det kanskje at mange lærere motsatte seg endringen, til tross for den prekære situasjonen.
I begynnelsen fantes det ingen klare retningslinjer for fjernundervisning via internett, DAD som det kalles på italiensk, en forkortelse for «didattica a distanza». Mangelen på et tydelig regelverk var en av grunnen til at mange ansatte i skolen ikke ønsket å ta i bruk slike undervisningsmetoder.
Det kan høres merkelig ut, men en av grunnene til at administrasjonen i det sørlige Italia er så sen og tungrodd, er nemlig at mange er redd for å ikke følge vedtatte regler. Det er det flere grunner til. Én av dem kan være frykt for å miste jobben. Faste ansettelser i det offentlige er gull verdt i en region med svært høy arbeidsledighet.
I alvorlige tilfeller, dersom man gjør noe litt utenom det ordinære og noe av en eller annen grunn skulle gå galt, henger det også et rettssaksspøkelse over det hele som i Italia er mer alvorlig enn andre steder. Ikke bare på grunn av tiden mange rettssaker tar, men også fordi man i verste tilfelle kan anklages for «forbrytelse i mafia-forbindelse», («delinquere associazione mafiosa»), og det er det, av gode grunner, svært strenge straffer for.
Dette siste, forklarte Sandra Savaglio meg, er én av grunnene til at statlige og europeiske pengeoverføringer til Calabria og andre regioner i sør-Italia, ofte ikke blir brukt, men sendes tilbake.
Alt dette kommer i tillegg til en relativt klientelistisk kultur, som fortsatt legger bånd og føringer på mange i det offentlige, og gjør at hensynet til fellesskapet ikke alltid settes i første rekke.
Nå er det vanskelig å tenke seg at noen skal bli anklaget for mafiatilknyttede forbrytelser fordi man underviser elevene sine via internett. Den skeptiske holdningen til alt som er nytt, gjorde imidlertid den digitale U-svingen som pandemien krevde veldig vanskelig å gjennomføre. Likevel ble det gjort. Fordi situasjonen var så prekær, hadde til og med lærere på randen av pensjonsalderen intet valg.
– Viruset vekket til live en skole som har vært i dvale siden etterkrigstiden. Eldre lærere som hele sitt liv har gått inn i et klasserom, åpnet en bok og lest høyt for elevene, måtte endre vanene sine, forteller Savaglio.