«Billigere materiale har jeg aldri bygd av og heller ikke noe som har vært mer interessant å arbeide med. Og så takknemmelig da. Huset ble 100 % vellykket. Huset ble spådd ille av mange. Dette huset kom til å styrte sammen, ble det sagt. Men i dag trur de. Huset står meget godt og blir sterkere etter hvert.»[1]
Ordene tilhører Per Foros, byggherre og mannen bak Norges kanskje best kjente jordhus i Singsås i Trøndelag. Foros var en pådriver for denne teknikken, som har vært brukt i Norge siden 1800-tallet, men som slett ikke er spesielt typisk norsk.
Jordhus finnes nesten overalt i verden. Faktisk bor en tredjedel av hele verdens befolkning i jordhus. Mange steder brukes jord fordi det er billig og fordi det er mangel på tilgang til andre materialer. Andre steder er jordhus simpelthen kultur, en vanlig byggeteknikk som aldri gikk ut på dato.
De mange økologiske og økonomiske fordelene ved jordhus har imidlertid fått en rekke ildsjeler til å promotere jordbyggingsteknikken igjen, også i en europeisk kontekst. Hvis kvaliteten på leiren i byggeområdet er god nok, innebærer nemlig byggingen av et jordhus minimalt energiforbruk. Resultatet er et hus som er varmt om vinteren, kjølig om sommeren og som nesten er 100 % resirkulerbart. For når et jordhus rives, så blir det, stort sett, til jord igjen.