Ambisiøs rovdrift?

Det forteller Camilla Elise Berg, daglig leder i kommunikasjonsbyrået, Awake.

Kronikken, «Jeg er så sliten at jeg skjelver», som Kampanje publiserte for en tid tilbake, så hun seg nødt til å skrive for å adressere en usunn kultur i bransjen hun selv er en del av:

Ansatte som føler seg tvunget til å jobbe seg «i hjel».

Før hun skrev kronikken, hadde Berg snakket med flere bransjekollegaer og venner.

De fortalte alle om lignende situasjoner hvor man må jobbe døgnet rundt for å komme i mål med knappe tidsfrister som byråene har pålagt dem.

De fortalte om en lederkultur med holdninger som at det må jobbes ekstra hardt for å fortjene ferie.

Kanskje vil en typisk situasjon i et tilfeldig reklamebyrå utspille seg slik:

Et team på ti kreative hoder drodler frem ideer og spurter mot byråets skyhøye budsjettmål som skal nås hver måned. Skal kunder være villige til å betale for innholdet må det være av stjernekvalitet. Lønnsomhet krever at innholdet som det egentlig trengs 40 arbeidstimer å ferdigstille, produseres på 15 timer. Flere prosjekter for flere kunder må ferdigstilles samtidig. En pølsefabrikk som skal levere gourmet.

Teamet forsaker familieliv, venner, trening og søvn.

Når månedens budsjettmål er nådd, blir det klapp på skulderen og middag på sjefens regning. «Go, team! Takk for strålende laginnsats!».

I realiteten har laginnsatsen handlet om å komme seg helskinnet gjennom slitet uten å bli syk.

-Det har lenge vært en opplevelse av at forhold som dette er et problem i kommunikasjons-, medie- og pr-bransjen, sier Berg.

-I dag forventes det at mennesker skal operere som maskiner, også ledere. Dette er strukturelle problemer som kan ta tid å endre på. Mennesker som opererer som maskiner og er stresset har ikke overskudd til kreativitet, innovasjon og omsorg. Og er det noe verden virkelig trenger, så er det det, legger hun til.

Jan Gunnar Kaaresen, jurist ved PitStop Norge, mener at tematikken i Bergs kronikk er et strålende eksempel på historier som han har hørt mange ganger før.

Ikke bare om kommunikasjonsbransjen, men også om miljøet i store advokatfirmaer:

-Det eksisterer en kultur der hvor flinke A-kandidater kommer inn fra de store lærlingefirmaene, og de unge lærlingene jobber langt utover kveldene for at de som sitter lenger oppe i systemet skal få sin andel. Slik er det også mye av i finansbransjen, sier Kaaresen.

Er du nyansatt, og gjerne blant de yngste kollegaene, kan det være særlig vanskelig å komme inn i en slik kultur som er veldig styrende, mener han.

Du kjenner deg gjerne heldig som er blitt valgt til en attraktiv stilling, og du må oppfylle kravene som stilles, selv om den ikke samsvarer med det som ble forespeilet deg før du begynte i jobben:

-Men hvis du da ikke fikser det og ikke liker det, er det heller ikke noe du tør å ta opp med sjefen første uken du har begynt, sier juristen.

Kaaresen, som har bakgrunn som bedriftsrådgiver med arbeidsrett, og arbeids- og organisasjonspsykologi som spesialfelt, tror at det er veldig vanlig at slike bransjestandarder får leve:

-Unge, nyansatte jobber seg i hjel, men blir ikke tatt på alvor. Eldre, erfarne ledere hipser på skuldrene med en «sånn var det da jeg var ung»-mentalitet, sier han.

Det kan føles som et sjokk å merke at du ikke får noe vern av arbeidsgiver, men heller blir overarbeidet og til slutt syk, mener han:

-Du opplever at arbeidsgiveren din svikter deg i en situasjon der du trodde at de ville passe på deg, kommenterer Kaaresen.

-Alle arbeidstakere har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, understreker Trine Hammer, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet.

Når det gjelder situasjoner som Berg og Kaarensen beskriver, er det særlig viktig å trekke frem Arbeidsmiljølovens formål:

-Den skal «sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger», presiserer Hammer.

Hun råder arbeidstakere å sette seg inn i Arbeidsmiljølovens regler for å sikre seg ivaretagelse i arbeidsforholdet sitt. Vet du hvilke regler som gjelder, har du noe ekstra å slå i bordet med om du vil konfrontere leder:

-Det vil igjen kunne bidra til forbedringer i arbeidsforholdet så du ikke blir utsatt for uforsvarlige forhold på jobben, mener Hammer.

-Det kan være skummelt hvis det ikke er kultur for det, men jeg mener du kommer langt med å snakke åpent fra hjertet og beskrive for leder hva du ser, tenker og føler, sier Berg.

Hun understreker at det er ledelsens ansvar å bygge en kultur der det er greit å si ifra om man føler seg urettferdig behandlet:

-En god sjef er åpen for tilbakemeldinger og innspill, så det bør være enkelt å be om et møte for å ta opp problemer. Hvis du ikke føler det er rom for å ta opp et problem med sjefen, så ville jeg hørt med HR og eventuelt tillitsvalgt for å få hjelp, tipser hun.

Før du eventuelt går til ledelsen, råder Berg å ha følgende punkter klart for deg:

• Hva er intensjonen min med å ta opp dette problemet?
• Hva mener jeg må endres?
• Hva er ønskelig situasjon?

Kaaresen, som også har erfaring som tidligere hovedtillitsvalgt, viser til slagordet: «Gjør din plikt, krev din rett».

Hans råd er å først be om en prat med leder.

-Begynn muntlig med å fortelle hva som tynger deg. Så kan du følge opp med å si at du kan sende leder en e-post om det dere har pratet om og eventuelt blitt enige om, sier han og legger til:

– Å følge opp skriftlig sikrer en form for dokumentasjon, selv om du ikke når gjennom med endring.

-Det er dessverre mange ubevisste ledere der ute, sier Berg.

Hun mener også at det er mange grunner til at en leder oppfører seg ugreit mot sine ansatte, kanskje med kjeft eller krav om at oppgaver ferdigstilles med altfor knapp deadline.

-Det er mulig vedkommende føler seg veldig presset selv til å levere og er stresset, sier hun.

-Mye overtidsjobbing og lite rom for å si ifra gjenspeiler en dårlig kultur og er dessverre vanlig i mange bransjer. Veldig mange mennesker opplever for mye stress i hverdagen. Det er ikke bærekraftig for noen, legger hun til.

En god leder jobber intuitivt og har god oversikt over bedriftens økosystem, bedyrer Berg.

-Hvis en leder ikke har disse ferdighetene, er det vanskeligere å lede på en bærekraftig måte. Hvis vedkommende kun blir målt på økonomisk vekst, kan dette være drepen for god kultur, avslutter hun.