– Det sløses minst like mye i det private som i offentlig sektor

Sakprosa-utgivelsen «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte ble tidligere i år en overraskende bestselger, og mye omtalt for hvordan forfatteren kritiserer norsk oljepengebruk. Til tross for at Bech Holte har fått skarp kritikk for tallbruken i boka, har utgivelsen intensivert debatten om sløsing i offentlig sektor – en sektor forfatteren og tidligere sjef i konsulentselskapet McKinsey vil kutte med mellom 300 og 400 milliarder.

En som er grunnleggende uenig med Bech Holtes ideer er historiker Ola Innset, som er aktuell med «Kampen om verdiene», som har blitt omtalt som en «motbok».

– Bech Holte kommer med en fortelling som har blitt utbredt i Norge, om at det er privat sektor som skaper verdier, og det offentlige som bruker dem. Det tror jeg er helt feil, og om vi fortsetter å tenke sånn kommer vi ikke til å ha mye velferdsstat igjen, sier Innset.

Tendens møter Innset på Handelshøyskolen BI, hvor han er i sluttfasen av et postdoktorstipendiat ved Senter for næringslivshistorie. Innset tilfredsstiller i liten grad BI-stereotypen – forfatteren har gitt ut flere skjønnlitterære bøker og spiller i band med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

I «Kampen om verdiene» skildres en karrieredag på handelshøyskolen, hvor private selskaper lokker studentene med betalt praksisplass, firmahytter og høye lønninger.

– Hvis man er sur på kommunalt ansatte som drar på et eller annet spa-hotell og får vin, kan man jo ta en titt på vinregningene i privat sektor, sier han.

Innset er kritisk til ideen om at privat sektor bare har ansvar for seg selv, mens det offentlige sløser med våre felles ressurser.

– Vi tenker at det ikke er noe vi skal blande oss i om ledere kjører privatfly eller om McKinsey-sjefen får 15 millioner i lønn.

Innset skulle imidlertid ønske at privat sektor ble møtt med noe av den samme mistenksomheten som offentlig sektor ofte møtes med.

Men til tross for hjertesukk om vinregninger og privatfly – sløsingen han vil til livs er av mer fundamental art.

– På hvilken måte bruker vi samfunnets virkelige ressurs, altså menneskene?

Innset har uttalt at han vil flytte jobber fra Aker Brygge til helsevesenet.

– Hvis du er i en barnehage eller et sykehjem hvor som helst i Norge, ser du at det er her arbeidskraften trengs. Men unge folk utdanner seg til å jobbe med ting som ikke nødvendigvis er samfunnsnyttig i privat sektor, i stedet for å gjøre de kjempeviktige jobbene som vi trenger folk til.

At det sløses med ressurser i arbeidslivet er hverken Innset eller Bech Holte alene om å mene. Den danske antropologen Dennis Nørmark har skrevet en bok om begrepet Pseudoarbeid. Det dreier seg om arbeid uten mening, som folk opplever som håpløst, innviklet og med et likegyldig resultat.

– Jo større en organisasjon er, jo vanskeligere er det å forstå hva folk egentlig gjør – og jo mer pseudoarbeid oppstår, sier Nørmark til Tendens.

I arbeidet med boka møtte han folk som brukte en tredjedel av tiden sin på å lage årsrapporter som ingen leste og ansatte i et advokatfirma som ble igjen sent på ettermiddagen og “så opptatt ut” fordi det var forventet av dem å jobbe sent.

Det sløses minst like mye i privat sektor som i offentlig, mener Nørmark, og beskriver hvordan store virksomheter eser ut med mellomledere og støttefunksjoner.

– Det er særlig innen kommunikasjon, HR og risikohåndtering. Folk blir satt til å lage nye kommunikasjonsplaner, mangfoldsstrategier, PowerPoint-maler og talentprogrammer som ingen har bedt om, sier Nørmark.

Nørmark er enig med OIa Innset i at privat sektor ikke blir møtt med særlig mye mistenksomhet, ei heller når det gjelder pseudoarbeid.

– Vi tenker jo at det er deres eget problem.

Av den grunn slipper private bedrifter unna samfunnets kritiske blikk, i motsetning til offentlig sektor som forvalter det vi tenker på som «dine og mine penger», tror Nørmark.

Begrepet pseudoarbeid minner om den amerikanske antropologen David Graebers mye omtalte Bullshit jobs, som beskriver lønnsarbeid som arbeidstakerne selv opplever som meningsløst, men som likevel må utføres for å opprettholde vårt økonomiske system. Pseudoarbeid handler imidlertid ikke nødvendigvis om hele jobben, ifølge Nørmark. Mange yrker kan i utgangspunktet være nyttige, men hvor store deler av arbeidet blir fortrengt av rapportering og administrasjon, for eksempel.

Nørmark er særlig kritisk til at mange arbeidstakere får høyere lønn hvis jobben også innebærer administrative oppgaver. Det kan gjøre at det blir mer attraktivt for sykepleiere, lærere og andre å gjøre mer administrasjon enn nødvendig, tror han.

– Det ender med at vi alle blir noen snobber som heller vil sitte bak et skrivebord enn å gjøre det faktiske arbeidet, sier Nørmark.

Han ser en tendens til at det gjerne er folk med master i kulturstudier, sosiologi, antropologi eller litteratur som ender opp i administrasjonsjobber, til tross for at de egentlig ikke er kvalifiserte til det.

– Humanister skal drive med humanistisk forskning. Hvis man i stedet setter dem til å være dårlige sekretærer, gir det ingen mening