– I dag leser vi om de som har vært igjennom både 5, 10 og 13 tiltak. Et tiltak koster gjerne 25.000 kroner i måneden pr. deltager. Dette er mer enn det en AAP-mottaker ofte har i AAP i måneden.
Thoresen beskriver altså et system som i mange tilfeller går i minus med dagnes rutiner, og som fremstår ekstremt byråkratisk og kontrollerende. Det er heller ikke slik at alternativene ikke finnes.
– Hadde de statlige ytelsene som AAP, uføretrygd og minstepensjon blitt satt opp til over fattigdomsgrensen ville mye blitt så mye bedre. Da ville det ikke vært nødvendig med bostøtte, eller supplerende økonomisk sosialhjelp. Da hadde NAV spart mye tid og penger. De syke, uføre og minstepensjonistene ville oppleve mer verdighet og selvstendighet og kunne ha brukt den energien de måtte ha på noe annet enn å jakte penger og mat.
Spørsmålet er hvorfor systemet likevel er lagt opp slik. Ordet «tiltak» er interessant å merke seg. Målet for alle som går inn i NAV-systemet er nemlig et eller annet tiltak som munner ut i arbeid, uavhengig av om vedkommende kan jobbe eller har realistiske sjanser på arbeidsmarkedet. Riset bak speilet er et trygdesystem som skal gjøre et liv utenfor arbeidsmarkedet vanskeligst mulig.
Det springende punktet blir dermed om arbeidslinja er moden for revisjon? Flere politikere fra Ap til Rødt har den senere tiden utfordret dette, men fundamentale endringer ser ikke ut til komme med det første.