Danske utdanningskutt kan ramme samfunnsfagene hardest

Danmarks regjering har satt i gang en omfattende reform av utdanningssystemet, fra grunnskole til universitetsnivå. Et bredt politisk flertall ble i fjor enige om reformen, som skal redusere frafallet i skolen, tilpasse utdanningene bedre til arbeidslivets behov og redusere antallet akademikere. Men kritikken lar ikke vente på seg: 

– Dere spiller hasard med utdannelsessystemet og virksomhetenes konkurranseevne, sa rektor ved IT-Universitetet, Per Bruun Brockhoff, under en høring i Folketingets Uddannelses- og Forskningsudvalg i slutten av november.  

Reformen møter skepsis fra akademia, fagforeninger og næringsliv. Motstanderne frykter blant annet at kutt i høyere utdanning, spesielt innen humaniora og samfunnsvitenskap, vil svekke forskningsmiljøene og Danmarks intellektuelle kapital. Samtidig mener andre at reformen er en nødvendig justering i møte med et arbeidsmarked som skriker etter yrkesfaglig kompetanse. 

For de yngste elevene kan reformen bety en mer praktisk grunnskole med kortere skoledag, mindre skjerm, færre eksamener og læreplaner med langt færre mål enn i dag. Elever i 8. og 9. klasse skal få muligheten til å tilbringe en til to dager i uken i bedrift. 

På videregående skole er det planlagt en toårig yrkes- og profesjonsrettet videregående linje med mulighet for studiespesialiserende påbygg, inspirert av blant annet Norge. Opptakssystemet skal endres, så det blir flere veier inn til universitetene.  

Samtidig vil det bli færre plasser på de studiespesialiserende linjene. Kritikerne frykter at dette vil øke de sosiale forskjellene i Danmark. 

– Dette kunne vi ikke gjort i Norge, mener professor Berit Karseth ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. Hun forsker på læreplaner og utdanningsreformer. 

– Det virker som Danmark har en sterkere konkurranseorientering, der meritokrati er mer legitimt. De skriver ganske tydelig at de ønsker at de elevene som er motiverte og har et grunnlag for den boklige kunnskapen skal velge studieforberedende, sier hun.  

Det er likevel universitetsreformen som har utløst størst debatt. Det er nemlig politisk enighet om at det må utdannes færre akademikere i Danmark. Reformen legger opp til en reduksjon på åtte prosent i antall plasser på akademiske bachelorprogrammer og krever at 30 prosent av masterstudentene enten tar korte mastergrader på 1,25 år eller kombinerer jobb og deltidsstudier gjennom såkalte ervervskandidatutdannelser. 

Professor emeritus Palle Rasmussen ved Aalborg Universitets institutt for kultur og læring mener at forslagene er preget av ideologi og en forenklet virkelighetsforståelse. 

– Premisset er at en stor andel studenter vil velge masterutdanninger som kombinerer jobb og studier. Men det er ingenting som tyder på at det vil skje, sier han. 

Han viser til at denne typen masterutdanning har eksistert i en årrekke, men at det foreløpig kun er rundt to prosent av studentene som velger et slikt løp.  

Etter at det offentlig oppnevnte Kandidatutvalget kom med sin sluttrapport 20. november, er det snakk om å reforhandle deler av reformen.

Kandidatutvalget, som besto av Danmarks åtte universitetsrektorer, studentrepresentanter og representanter fra Uddannelses- og Forskningsministeriet, slo fast at det vil være veldig vanskelig å innfri det politiske målet om 20 prosent ervervskandidater innen 2032.

De tror løsningen vil være lite attraktiv både for studentene, som vil få høy arbeidsbelastning, og for bedriftene, som må ansette studenter i fireårige studierelevante jobber.  

På grunn av reformens stramme rammer vil dette føre til at flere enn de planlagte 10 prosentene må ta korte mastergrader.  

Kandidatutvalgets scenarioer viser at en stor del av de korte mastergradene vil bli innen samfunnsvitenskap og humaniora, slik også reformen legger opp til.  

– Kuttene kan bli dramatiske, spesielt for samfunnsvitenskapene, sier Rasmussen.  

Karseth ved Universitetet i Oslo er bekymret over detaljnivået i den danske reformen.  

– Den legger opp til sterkere styring av universitetene, og går ganske langt i å mene noe om hvor mange timer undervisning og veiledning studentene skal få i uken, påpeker hun. 

Hun er også skeptisk til regjeringens antagelse om at kortere utdanningsløp vil være tilstrekkelige for samfunnsvitenskap og humaniora, men ikke for helsefag, tekniske fag og naturvitenskap. 

– I den danske reformen ligger det en forutsetning om at studentene på enkelte felt kan gå direkte inn og utvikle kunnskapen sin i samspill med arbeidslivet. Universitetsansatte vil nok tenke at studentene må lære metodene og begrepene først. Dette handler om territorium og maktposisjoner, sier hun. 

– Jeg klarer ikke å se for meg at Universitetet i Oslo ville bryte ut av systemet med to års mastergrader på de ordinære utdanningene, legger hun til. 

– Det har noe med den faglige kulturen å gjøre. Vi har en idé om at det krever tid og modning å utvikle kunnskap innenfor ulike fagdisipliner, sier Karseth. 

Reformen er regjeringens forsøk på å snu trenden der stadig flere velger akademisk utdannelse fremfor yrkesfag. «Uddannelsessnobberi» har dette blitt kalt i Danmark. 

– Samfunnsøkonomer har lenge ment at vi utdanner for mange akademikere, og fagbevegelsen har ønsket en prioritering av kortere, yrkesfaglige utdannelser, forklarer Ramsussen ved Aalborgs Universitet.  

Han har forsket på utdanningsreformer i en årrekke, og forteller at dette har vært et tema i Danmark i 40 år. På ett tidspunkt ble det innført begrensninger i opptaket til universitetene, men senere ble dette opphevet i tro på at markedskreftene ville balansere tilbud og etterspørsel.  

Nå har altså igjen staten tatt styringen. Rasmussen mener at det hadde vært bedre å skjerpe opptakskravene enn å legge om hele systemet.  

– Nå risikerer vi at hele systemet blir veldig mye dårligere, sier han. 

Han advarer om at reformen heller ikke gir noen garanti for at flere velger yrkesfag. Han tror det er viktigere å gjøre de prioriterte yrkene mer attraktive, for eksempel ved å heve lønnsnivået.  

– Tidligere forsøk på å styre studentenes valg har vist at de ofte bare venter på å komme inn der de ønsker, fremfor å velge alternativer, avslutter professoren.