Bøndene utgjør en relativt liten andel av den europeiske arbeidsstyrken, bare litt over fire prosent. Det er derfor interessant at en så liten gruppe har så stor politiske innflytelse.
Ifølge Tingvoll skyldes det først og fremst to forhold. På den ene siden er mange politikere mer opptatt av matsikkerhet nå etter koronapandemien og den enorme prisstigningen som følge av krigsutbruddet i Ukraina.
– Det er ingen politikere som ønsker å fronte politikk som kan lede til høyere matpriser nå like før valget, påpeker Tingvoll.
Mange i det politiske sentrum er også redde for at ytre høyre kan tjene politisk på misnøye blant bøndene. Mange ytre høyrepartier har tradisjonelt hatt sterke bånd til landbrukssektoren.
Men Tingvoll vil ikke utelukke at det er faktisk er partiene på ytre høyre som har bidratt til å oppildne bøndene til å protestere mot EUs klimapolitikk for å oppnå politisk gevinst.
– I Frankrike hadde Marine Le Pen en oppslutning på 27 prosent før protestene startet, på en måling fra februar fikk hun 36 prosent, sier Tingvoll, og viser til en måling fra EuropeElects.
– Landbruket er en sektor som sliter med lønnsomhet og konkurransekraft, og har gjort det lenge. Ytre høyre er flinke til å sette ord på frykten for fremtiden og tjener nok politisk på å love at det skal bli bedre, fortsetter hun.
Det at de ytterliggående partiene klarer å slå politisk mynt på denne situasjonen, avdekker også en svakhet ved det politiske systemet, som ikke i stor nok grad makter å inkludere ulike samfunnsgrupper.
– Det er en svakhet at politikere ikke klarer å involvere alle typer interesser godt nok når politikken utarbeides. Dette gjør nok at mange tiltak føles ekstra inngripende i folks liv, påpeker Tingvoll.