Blir regjeringsforhandlingene en kamp om klimasaken?

Stortingsvalget 2021 ble spådd til å bli tidenes klimavalg. Under valgkampen brølte både ungdom og politikerne for klimasaken, og flere av miljøpartiene lå an til å gjøre et brakvalg. Nå som støvet har lagt seg, må flere av de mest entusiastiske klimaforkjemperne se seg skuffet tilbake. Miljøpartiet De Grønne kom seg ikke over sperregrensen, og Audun Lysbakkens SV gjorde det ikke fullt så godt som det til tider så ut til på målingene.

I disse dager møtes Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til sonderinger for å legge grunnlaget for mulige regjeringsforhandlinger. I sonderingssamtalene er det knyttet stor spenning til miljøsaken. Kan de tre partiene finne enighet i en av de viktigste politiske sakene når de endelig møtes på Hurdalssjøen hotell?

En av de som er spent på regjeringsforhandlingene er Sigrun Aasland. Som nylig påtroppet leder i Miljøstiftelsen ZERO, jobber hun tett opp mot både politikere og bedrifter for å finne konkrete løsninger på klimakrisen. Førstkommende fredag skal hun og ZERO gjeste miljøpolitikere fra alle de tre partiene, for presentere det de håper å se på klimafronten fra en eventuell rødgrønn regjering de neste fire årene.

Er dere i ZERO misfornøyde med valget?

–  Nei, vi har ikke noen partipolitiske preferanser, og folk som jobber hos oss stemmer på veldig mange forskjellige partier, svarer Aasland. Den nye ZERO-lederen er heller ikke enig i påstanden om at dette ikke ble et klimavalg. – Hvis du spør meg om det ble et klimavalg så tenker jeg ja! Det handler om at klima ble et veldig stort tema. Jeg tror mange av partiene ble tvunget til å snakke mye mer om klima enn de hadde tenkt på forhånd, poengterer hun. Aasland trekker frem den nye oljeskattforslaget til Solberg-regjeringen, og nedgangen til Fremskrittspartiet som bevis på at klimaet har fått en større plass i dette stortingsvalget.

Hun håper dette fokuset kan være med å få fortgang i miljøsaken og etterlyser raske og konkrete tiltak fra de tre partiene. – Det haster veldig, og det er fint med langsiktige tiltak som kan redusere utslipp de neste ti årene, men vi har ikke tid til bare det. Vi må redusere utslippene med 55 prosent innen 2030, det betyr at vi må kutte like mye hvert år som vi hittil har gjort til sammen, advarer hun.

Mange i media og i opposisjonen har spådd tøffe forhandlinger mellom tre partier som i løpet av valgkampen til tider har virket å ligge langt unna hverandre. Det er særlig knyttet spenning til hvilke krav Sosialistisk Venstreparti vil komme med. Aasland erkjenner at hun tror det kan bli tøffe forhandlinger, og peker på noen mulige konfliktområder.

– Fornybar energi er et kjempevanskelig spørsmål. Vind på land har blitt veldig vanskelig for mange. Det er ett eksempel på hva som skjer når du ikke klarer å få folk med på prosjektet, sier hun. Spørsmål rundt CO2-avgift, klimabudsjett og oljeleting trekker hun også frem som sannsynlige sparringspunkter for de rødgrønne partiene.

I løpet av valgkampen stilte Miljøpartiets leder Une Bastholm ultimatum om full stans i oljeletingen for en eventuell regjeringsdeltakelse. Sigrun Aasland mener det neppe blir noe slikt ultimatum i forhandlingene. – Nei det er ikke realistisk. Det er det ingen av de tre som ser for seg. Men jeg tror nok oljeleting er en diskusjon man kommer til i ha både i forhandlingene og generelt fremover, sier hun. – Det er en viktig og nødvendig debatt, men det aller mest avgjørende nå er at de blir enige om tiltak som har effekt med det samme.

På fredag får ZERO altså besøk fra politikere fra de tre partiene. Espen Barth Eide, Kari Elisabeth Kaski, og Ole André Myhrvold. Her skal organisasjonen presentere det de kaller ZEROs klimaplattform, og de har noen klare prioriteringer for en eventuell ny regjering. – Det må bygges ut mye fornybar energi. Det blir en vanskelig diskusjon, men den må de ta. Alternativet er at vi risikerer å bli sittende rundt omkring i norske kommuner og måtte si nei til spennende grønne næringsmuligheter fordi man ikke har nok strøm. Man er også nødt til å gjøre ganske kraftige grep på transportområdet. Det har skjedd utrolig mye bra på elbilmarkedet, og det har jo stått som et kjempegodt eksempel på at poltikk virker. Nå gjenstår lastebiler, nyttetransport, maritimtransport og fly, sier hun.

Det Sigrun Aasland mener partiene må bli enige om er hvordan de skal håndtere rettferdighetsspørsmålet i klimapolitikken. Hun anerkjenner at det er et viktig punkt, men frykter at rettferdig fordeling kan bli brukt som en unnskyldning for hul klimapolitikk. – Det viktigste må jo kanskje være at de klarer å sette seg ned å finne løsninger på klimakutt som er rettferdige, for det snakker alle om. De er nødt til å finne helt konkrete løsninger på fordelingen av de kostnadene, eller så kommer det til å bli vanskelig å gjennomføre, sier hun.

Til tross for at sonderingspartnerne for en ny regjering trolig går et par tøffe runder i møte, er ZERO-lederen positiv til mulighetene de neste fire årene. – Det er utrolig mye man kan få til som både kutter utslipp og sørger for verdiskapning for norske bedrifter, sier hun optimistisk. Nå gjenstår det å se om hun klarer å overtale politikerne til det samme.