Balanse som hygienefaktor – også i konsulentbransjen

– I enkelte konsulentselskaper er det nok en kultur for å jobbe veldig mye, spesielt når man er ung og nyutdannet. Det er lett å bli revet med når man har et ønske om å imponere og vise at man har stor arbeidskapasitet. Jeg har møtt flere som har fått smake på rentene av det senere i arbeidslivet.

Det sier Emil Bjørnstad, Senior Manager i Avo consulting. De siste ti årene har han jobbet som konsulent for tre ulike konsulentselskaper. I likhet med mange andre, kom han rett fra skolebenken og inn i konsulentlivet, og har følt på et visst arbeidspress og forventninger om å jobbe overtid.

– Det er lett å la seg rive med og tilbringe mye tid på jobb. Ikke bare fordi det er mye å gjøre, men også fordi det er mange sosiale aktiviteter knyttet til arbeidsplassen og kollegaene. Det kan være en veldig fin ting, så lenge man er seg selv bevisst på livet ved siden av jobb også.

Denne balansen kalles gjerne Work-life balance – et begrep som får temperaturen til å stige hos Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.

– Få ting gjør meg mer irritert! Dette begrepet antyder at jobben ikke er en del av selve livet. Men jobben er tvert imot en svært viktig del av et utviklende liv. Arbeidet kan gi intellektuell glede, sosiale relasjoner og mening, fastslår han.

Bolstad er imidlertid enig i at alle mennesker har behov for en god balanse mellom jobb og fritid, for tidsklemma er reell for mange. Men det er ikke nødvendigvis jobben som er problemet, mener han. All statistikk viser nemlig at nordmenn jobber mindre enn før. Faktisk er vi er blant dem som jobber minst i hele verden.

Norske arbeidstakere har i gjennomsnitt 15,7 timer fritid hver dag, noe som er mer enn gjennomsnittet, ifølge OECDs Better Life index. Bare én prosent arbeider det som defineres som veldig lange dager. Dette er langt under gjennomsnittet for OECD-landene, som er på hele 10 prosent.

– Vi jobber mindre enn vi noen gang har gjort. Men det stilles store krav til oss for å være effektive og levere på et høyt nivå når vi er på jobb, sier Bolstad.

Likevel viser SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø at nesten én av tre opplever at jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet ukentlig eller oftere. En relativt ny kunnskapsoppsummering konkluderer med at det er en mulig sammenheng mellom en slik konflikt, og økt risiko for blant annet søvnproblemer og dårlig psykisk helse.

En som har kjent denne ubalansen på kroppen, er gründer Sarah Uldal. Hun har selv opplevd å bli utbrent, og bruker nå erfaringene sine til å jobbe for et mer bærekraftig arbeidsliv, blant annet gjennom firedagersuke.

– Alle mennesker har ulike behov, basert på livssituasjon, egenskaper og ønsker. Arbeidsgivere som ønsker å forebygge utbrenthet blant ansatte, må ikke undervurdere det å se de ansatte, og å lytte til hva de trenger for å ha det bra. Noen har omsorg for små barn, noen går gjennom et samlivsbrudd, andre har helseutfordringer eller lang reisevei. Alt dette kan være med på å skape høye skuldre og stress i hverdagen, sier Uldal.

I 2023 invitert hun over 40 karrierekvinner til en kaffekopp før å spørre dem om årsaken til ubalansen eller utbrentheten de opplevde. Bedre kommunikasjon og mer fleksibilitet står på ønskelista til de fleste av dem.

Mye har skjedd siden jobbsøkeren sto med lua i hånda på jobbintervjuet. I et stramt arbeidsmarked har unge arbeidstakere en helt annen posisjon og mulighet til å påvirke sitt eget arbeidsliv. Og noe av det som opptar dem, er nettopp en god balanse mellom arbeid og fritid. Det beskriver blant annet Deloittes 2023 Gen Z and Millennial Survey, og Opinions rapport UNG2024.

Mange unge har sett foreldrene sine jobbe grenseløst mye, og er bevisste på at de selv ikke skal bli utbrente i ung alder. Selv om de beskrives både som ambisiøse og hardtarbeidende, ønsker de å jobbe smartere, ikke hardere. Det handler nemlig ikke om latskap eller mangel på motivasjon, men en bevissthet om å sette grenser, for å verne om egen fritid og egen psykiske helse, hevder analytiker i Opinion, Alexandra Palm.

Det er ikke bare arbeidstakerne som vil nyte godt av en bedre balanse mellom jobb og fritid. Dette er faktorer som påvirker både virksomheten de jobber i, og samfunnet for øvrig, mener Bolstad i HR Norge.

– Derfor ser vi nå en stor internasjonal dreining mot det som kalles wellbeing. Vi ser at arbeidsgivere er opptatt av at folk skal ha et godt liv på jobb, i større grad enn før –  og det handler om mye mer enn et medlemskap på SATS.Det er et helhetlig syn på alt fra mental helse til bruk av teknologi for å øke fleksibiliteten. Konsulentbransjen er ikke noe unntak – selv om dette slett ikke er noen homogen bransje, påpeker Bolstad.

Etter 10 år i bransjen, arbeider Emil Bjørnstad fremdeles som konsulent, og setter pris på den utviklingen og læringen han får i en konsulentjobb.

– Jeg er ingen tilhenger av å jobbe mye bare for å jobbe mye. Men så lenge man har overskudd og lyst og føler på læring og utvikling, så kjør på! Og så lenge man blir møtt med forståelse fra kollegaer og overordnede i perioder hvor man ikke kan jobbe like mye, så er det en gjensidig forståelse for en sunn balanse mellom jobb og fritid. Og så skal vi også være veldig takknemlig for å bo og jobbe i Norge, hvor det er en mye større forståelse og kultur for denne balansen enn i mange andre land.