AI: Markedsstyrt og uetisk

– Organiserte kriminelle er flinke til å bruke kunstig intelligens til egne, kriminelle, formål. For eksempel blir phishing-eposter nå i hovedsak laget med kunstig intelligens. Tidligere ble slike e-poster laget manuelt. Resten av samfunnet har dessverre ikke vært like effektive i sin bruk av AI.

Det sier Luciano Floridi, en av verdens fremste eksperter på AI og etikk.

Italienske Floridi ledet tidligere Universitetet i Oxfords Digital Ethics Lab, men har nylig flyttet til det prestisjetunge Yale-universitetet i USA, hvor han leder et senter for digital etikk.

Spesielt mener professoren at vi ikke på langt nær utnytter teknologien godt nok til samfunnsnyttige formål. Snarere mener Floridi at vi bruker AI for mye, for lite og for galt – på samme tid.– Det har vært mye fokus på ChatGPT, men bruken av ChatGPT går faktisk nedover nå. Samtidig er det mange områder der AI kunne hatt stor samfunnsverdi, men der vi ikke anvender teknologien i den grad vi kunne gjort for å optimalisere tjenestetilbudet, legger han til.

Floridi peker på alt fra kreftforskning til skatteinnkreving som eksempler på områder der AI kunne vært til stor nytte for samfunnet generelt.

Det har ikke manglet på initiativer fra ulike hold for å styre utviklingen av AI i en etisk forsvarlig retning. Floridi var selv medlem av en europeisk kommisjon som skulle utarbeide etiske retningslinjer for en pålitelig AI. EU utarbeidet også en lov, AI Act, for å regulere bruken av AI i EU. Også OECD har utarbeidet et sett med prinsipper for bruk av AI.

Videre bekreftet islamske og jødiske ledere i januar i år at de stiller seg bak den katolske kirkens appell om etisk styring av utviklingen av AI-teknologi.

Til tross for disse og andre initiativer, er det likevel åpenbart at den videre utviklingen av AI mangler politisk styring.

– Akkurat nå er AI utelukkende markedsstyrt. Så lenge det er slik, vil utviklingen også bare ta hensyn til behovene i markedet. Det kan være bra etter noens mening, men det holder ikke i det lange løp, understreker Floridi.

Ifølge Yale-professoren er et av de største etiske problemene ved AI knyttet til det enorme energiforbruket teknologien krever, både til bruk og til utvikling. Dette er noe forskere ved det prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology (MIT) slo alarm om allerede i 2019, men problemet er knapt blitt mindre siden den gang. Antropolog Steven Gonzalez Monserrate, også han ved MIT, beregnet i 2022 at vår samlede internettbruk (det han kaller «The Cloud») har et større karbonavtrykk enn flyindustrien.

Ifølge Floridi, kunne fordelene ved AI veid opp for de økologiske ulempene dersom vi i langt større grad hadde brukt AI til å begrense energiforbruket. Det gjøres noen steder i verden, men langt fra i den utstrekning som faktisk ville vært mulig.

– Noen byer som for eksempel Helsinki, Amsterdam og Chicago, bruker allerede AI som et hjelpemiddel på områder som belysning og søppeltømming. Det gjør det mulig for byadministrasjonen å bruke energi på en mer effektiv måte og er et godt eksempel på hvordan AI kan anvendes positivt for å få ned energibruken, forklarer han.

– Energiforbruket vårt er som en gambit i sjakk, der vi ofrer mye, men uten en strategi for å vinne, advarer professoren.

Floridi mener at det er mangelen på ansvarsregulering som gjør at vi ikke bruker teknologien så mye og så godt som vi kunne gjort. Han sier at AI representerer en utfordring, men også en stor mulighet for politikere til å ta tilbake styringen.

– I Europa spesielt har politikerne mulighet til å ta tilbake kontrollen og lage en lovgivning som i langt større grad styrer utviklingen av ny teknologi, understreker han.

Samtidig tror professoren at den betydelige økonomiske kostnaden god politisk styring vil innebære, legger en begrensning på den politiske viljen til å ta fatt i problemet.

– Dessverre har politikere en tendens til å konsentrere seg mer om den økonomiske situasjonen her og nå, og ikke så mye om å legge til rette for å skape fremtidens samfunn slik vi ønsker å ha det. Alle vet at noe må gjøres, men vi gjør det ikke, avslutter Yale-professoren