— ADHD gjør meg mer «påskrudd»

— At jeg har ADHD ser jeg på som noe positivt, særlig i jobbsammenheng, sier Ingrid Marie Fosse (29).

Hun jobber som helsefagarbeider på en leilighetsinstitusjon for eldre. Det er travelt, og mye tungt arbeid. Men ADHD-en styrker Ingrid Marie på jobb:

Et energioverskudd til å få unna mer arbeid, mindre behov for å ta pauser mellom hver oppgave, evne til å håndtere stress når pasientalarmen går, en kreativitet som gjør at hun stadig kommer på nye måter å aktivisere de eldre på.

I dag er det som gjorde skoleårene ekstra vanskelig, blitt en ekstra ressurs i jobben til 29-åringen. Både sjefen og kollegaene ser dette, og aksepterer at hun noen ganger glemmer å rydde ut av oppvaskmaskinen på felleskjøkkenet.

Derimot er det langt ifra alle voksne med ADHD som har det slik på jobb.

Ofte skyldes det uvitende ledere.

Ingrid Marie kommer fra Alver kommune utenfor Bergen, og begynte å jobbe i hjemmesykepleien i 2012. I dag er arbeidsplassen hennes på Skrenten, en kommunal institusjon for eldre, hvor hun har jobbet i seks år.

Hjemme går hverdagen «i hundre», med to barn og to bonusbarn i alderen to til seks år. Mange i hennes situasjon ville nok kjent seg tappet for energi og mangle overskudd til å gi full innsats på jobb.

Ingrid Marie blir selvsagt sliten, hun også, men når hun først er kommet på jobb og fått dagens første kaffekopp, har hun ett mål for øye:

— Da skal jeg hjelpe beboerne med å stå opp av sengen og begynne en ny dag. Så går jeg inn for å gjøre dagen deres best mulig, sier hun.

— ADHD er noe som gjør meg mer «påskrudd», og når jeg er på jobb – så er jeg på jobb, da er det arbeidsoppgavene mine jeg skal fokusere på, ikke alt annet som skjer utenom jobb, legger 29-åringen til.

ADHD er forkortelse på Attention Deficit/Hyperactivity Disorder, og noen kjennetegn på ADHD kan være konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Ingrid Marie fikk diagnosen i femteklasse på barneskolen. I timene fikk hun ikke med seg hva læreren snakket om, for tankene hennes var et helt annet sted, hun så mer i taket enn frem på tavlen, og det var vanskelig å sitte stille. Så etter at læreren anbefalte foreldrene hennes å kontakte BUP for utredning, ble det klart at utfordringene på skolen skyldtes ADHD.

Skoleårene videre var slitsomme, så hennes møte med arbeidslivet, føltes befriende.

Første arbeidsdag i hjemmesykepleien fortalte hun om diagnosen sin til alle kollegaene under lunsjpausen. Hun har alltid vært åpen om ADHD-en, og hver gang hun er på vakt med en ny kollega, informerer hun alltid vedkommende.

— Når man skal jobbe tett sammen med kollegaer, må man blir kjent med hverandre. Jeg forteller om mine svakheter, og jeg beklager til kollegaer at jeg noen ganger er litt «fjern», og glemmer enkelte arbeidsoppgaver, for eksempel å sette på klesvasken til en av beboerne.

Fordi de vet at hun har ADHD, opplever Ingrid Marie at kollegaene er tålmodige med henne.

— Av og til må de minne meg på visse arbeidsoppgaver, og da er jeg takknemlig for det.

Tidligere ble ADHD-symptomer først systematisk beskrevet hos barn, og det var lenge antatt å være en tilstand som forsvant når ungdommer ble voksne.

Senere ble det vist at problemene også finnes hos voksne, men behandling for voksne med ADHD ble ikke utprøvd før i 1995, opplyser Nina Holmen, fagsjef ved ADHD Norge.

— De siste 20 årene har det vært et økende fokus på ADHD i alle aldergrupper, da særlig hos voksne, sier Holmen.

Tall fra FHI viser en økning i antall ADHD-diagnose blant voksne. Antall voksne som bruker medisiner for ADHD har også økt, fra 0,4 prosent i 2010 til 1 prosent i 2020.

— Disse har ikke blitt fanget opp i tidlig alder, presiserer Holmen.

— Uoppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, impulsivitet og manglende mental utholdenhet kan gi problemer for mange, særlig for mennesker med ADHD, sier Jan Haavik, overlege i psykiatri ved Universitetet i Bergen.

Han har forsket mye på ADHD blant voksne.

Flere opplever at symptomene mildnes med alderen. Hos enkelte kan noen symptomer blir mer fremtredende, samtidig som andre symptomer reduseres. Likevel kan den indre uroen og det aktive tankekjøret ofte vedvare.

— For å få en ADHD-diagnose må det sannsynliggjøres at disse symptomene fører til et betydelig funksjonstap i flere ulike settinger, opplyser Haavik.

For voksne kan dette ofte være i jobbsammenheng.

Men ifølge Holmen, er det mange voksne som ikke får henvisning fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten for utredning, fordi fastlegen tror at når du er i full jobb kan du ikke ha ADHD:

— Mange er gode på å maskere symptomene sine, og det kan være vanskelig å sette ord på hva som kan være utfordringer i hverdagen, om man ikke har andre å sammenligne seg med, sier fagsjefen.

Spesialisthelsetjenesten følger Prioriteringsveilederen som sier noe om alvorlighetsgrad for å bli prioritert til utredning, dette er en utfordring for voksne med ADHD, mener hun.

Ansatte med ADHD har for eksempel krav på å få tilrettelagt arbeidsoppgaver og arbeidsforhold på jobb dersom de har behov for det.

— En selger med ADHD kan være verdens beste selger, men det å fylle ut salgsskjemaene kan by på utfordringer. Da vil relevant tilrettelegging være til hjelp, påpeker Holmen.

Siden mange mennesker med ADHD er rastløse og har mye energi, bør denne energien få utløp på en konstruktiv måte, understreker Haavik.

— Flere har nytte av varierte arbeidsformer, gjerne fysisk arbeid og arbeid på ulike steder, sier han.

Holmen trekker frem elektriker-yrket som eksempel:

— Det å jobbe på store anlegg, hvor jobben blir ensformig over lang tid, kan være en utfordring for noen, ved at jobben blir for monoton eller kjedelig. Andre elektrikere ønsker mer variasjon i hverdagen, og småoppdrag hos enkeltkunder kan gi mer variasjon, ved å dele opp arbeidsoppgavene mer og få avbrekk ved å kjøre fra kunde til kunde, sier hun.

Det er mye både arbeidsgivere og arbeidstakere kan gjøre for et godt og produktivt arbeidsmiljø, mener Haavik.

Arbeidsgivere kan prioritere eksklusive kontorer til sine ansatte, fremfor kontorlandskap, som skjermer for støy og tilrettelegger for bedre konsentrasjon, tipser han.

Men like viktig er det at arbeidstagere ikke påfører seg selv det Haavik kaller uheldige arbeidsvaner og unyttige distraktorer:

— Det er for eksempel elektroniske medier som ødelegger konsentrasjonen, sier overlegen.

Noen ansatte trenger gjerne færre oppgaver av gangen, mener Holmen, eller få hjelp til å dele opp arbeidsmengden.

— Noen vil ha nytte av klare og direkte arbeidsoppgaver. Noen vil også trenge tilbakemelding fra leder, samt positiv feedback. Og enkelte trenger å bli minnet om tid og tidsfrister, gjerne ved å få en ekstra SMS om når møtet starter, tipser hun.

Siden hun er åpen om egen diagnose, har Ingrid Marie vennlige kollegaer som kommer med påminnelser når det trengs, og derfor føler hun heller ikke behov for noen ekstra tilrettelegging fra arbeidsgiver.

— Jeg tror helt klart at åpenhet om ADHD-en er en lur måte å gjøre det enklere for seg selv på arbeidsplassen. Man får et bedre arbeidsmiljø og forhold til sine kollegaer ved å være ærlig om egne utfordringer, og be om hjelp når man trenger det, sier hun.

Vegar Bjørnshagen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, er en av forskerne bak undersøkelsen Levekår blant voksne med ADHD.

— Vi fant at rundt 70 prosent av yrkesaktive med ADHD i undersøkelsen var åpne overfor arbeidsgiver om at de har ADHD, sier Bjørnshagen.

Videre svarte 19 prosent at alle arbeidskollegaene deres at de har ADHD, 30 prosent at noen av dem vet det, 35 prosent at noen få vet det og 12 prosent at ingen vet det.

Funnene kan ikke generaliseres til voksne med ADHD generelt, presiserer Bjørnshagen, men viser likevel at det er variasjon i åpenhet blant personer med ADHD som er i jobb.

— Selve årsakene til at noen velger å ikke være åpne, ble ikke utforsket i undersøkelsen. Men det er ikke usannsynlig at frykt for stigmatisering og for negative reaksjoner bidrar til at noen velger å ikke informere jobben om at de har ADHD, mener forskeren.

Stigmatisering handler veldig ofte om manglende kunnskap:

— Det er mange som mener mye om ADHD, men som ikke har riktig informasjon om hva det er og hvordan det påvirker hverdagen til den enkelte, understreker Holmen.

— Kunnskap er det beste botemiddel mot fordommer. Og selv om det er mer kunnskap om ADHD i befolkningen nå enn tidligere, er den varierende og det kan også eksistere både myter og fordommer, påpeker Haavik.

Ingrid Marie fikk vite at ADHD betyr at man er hyperaktiv og urolig. Ingen fortalte henne at det også er noe som forsterker følelser, både i positiv og negativ forstand.

Helsefagarbeideren mener at det bør rettes mer fokus på følelsesdelen ved ADHD.

— Når man er i en situasjon som kan gjøre en glad eller sint, så kan man bli sterkt påvirket av det. Er man veldig glad, kan den hyperaktive delen bli tydeligere, når man er sint så kan man bli rasende eller veldig lei seg, sier hun.

Gjennom barne- og ungdomsårene, fikk Ingrid Marie god hjelp til å lære å regulere følelser. På jobb er hun langt fra hyperaktiv selv om hun er glad og fornøyd:

— Men av og til går jeg rundt og nynner og plystrer hele dagen, og akkurat det kan jo kanskje bli litt mye for enkelte, haha!