Personligheten din kan ha påvirket hva du stemte

Når valgforskerne analyserer velgernes preferanser, hvem som stemte hva og hvorfor, er det én faktor som ikke så ofte trekkes frem i en norsk kontekst, nemlig velgernes personlighet.

Er du en person som er åpen for nye ideer og andres erfaringer? Da er det mer sannsynlig at du stemte til venstre for det politiske skillet. Er du en person som synes det er viktig med ryddige prosesser og har store ambisjoner for egen karriere? Da er det mer sannsynlig at du stemte til høyre.

– Mange har en illusjon om at politiske holdninger utelukkende følger av oppvekstmiljøet vårt. Men snarere er det i stor grad avhengig av personligheten vår, sier Thomas Kleppestø, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU.

Mens politisk psykologi er en relativt stor fagretning i mange andre land, spesielt i USA, er Kleppestø en av de få forskerne i Norge som har anvendt denne tilnærmingsmåten.

Kleppestø forklarer at personligheten vår kan ha stor betydning for hvilke politiske holdninger vi har. I studier av menneskers personlighet opereres det ofte med det som kalles femfaktormodellen, der menneskers personlighet deles inn i fem ulike domener.

To av disse domenene, åpenhet og planmessighet, later til å være avgjørende for politiske preferanser.

– Åpenhet korrelerer med et venstrevridd politisk syn, mens planmessighet samsvarer med mer konservative holdninger som vi finner på høyresiden, forklarer Kleppestø.

Han understreker likevel at mens overordnede holdninger til politikk delvis følger av personlighetstrekk, er selve innholdet i politiske meninger avhengig av ytre faktorer, som hvor man er født og vokst opp, utdanning og bosted.

– Det er stor forskjell på å være konservativ i Afghanistan og i Norge, eller i USA og i Norge, sier Kleppestø.

På samme måte forklarer han at det å være progressiv forbindes med å hjelpe dem man mener er upriviligerte, men at hvem som ansees som upriviligerte varierer sterkt fra samfunn til samfunn.

Det er ikke bare de fem domene i femfaktormodellen som påvirker hva vi stemmer. Også hierarki-relaterte personlighetstrekk har innflytelse på hvor vi står politisk.

Sentrale mål i den sammenhengen er «sosial dominans-orientering» og «høyrevridd autoritarianisme». Ifølge Kleppestø vil mennesker som scorer høyt på trekket «sosial dominans-orientering» mene at hierarkier er en naturlige og uunngåelige, mens mennesker som scorer lavt, ikke tror det.

– Hvorvidt man tror at hierarkier er naturlige eller ikke, vil påvirke hvordan man ser på for eksempel omfordeling av goder innad i et samfunn, sier Kleppestø, som legger til at både sosial dominans-orientering og høyrevridd autoritarianisme kan være genetisk bestemt.

Nettopp målinger av høyrevridd-autoritarianisme brukes ofte for å forklare hvorvidt en person er tilbøyelig til å støtte autoritære politiske regimer eller ikke. Kleppestø advarer imidlertid mot å legge utelukkende vekt på slike målinger når man skal forklare ekstreme politiske ståsteder. Han sier at andre faktorer kan være langt mer betydningsfulle.

Det gjelder spesielt eksistensen av eventuelle ytre trusler.

– Mennesker er mer villige til å si fra seg demokratiske rettigheter til fordel for autoritære regimer dersom det eksisterer en ekstern trussel. I land der befolkningen føler seg truet, er det altså mer sannsynlig at folk velger ekstreme politiske løsninger, sier han.

Kleppestø tror derfor at det at Norge oppleves som trygt, får velgere generelt til å holde seg unna ekstreme løsninger.

– Norge er tross alt et relativt trygt land – det snevrer inn vårt politiske spektrum, legger han til.