Den farlige splittelsen

Etter få måneder med Donald Trump som president, er demokratiet svekket i USA. Ifølge den amerikanske statsviteren Steven Levitsky har landet nå flere kjennetegn på det han og statsviter Lucan Way i 2002 kalte «competitive authoritarianism»: et hybridregime som hverken er fullt demokratisk eller fullt autoritært.

Utviklingen i USA er ikke unik. Også i land som Polen og Ungarn er demokratiet svekket. I alle landene har kreftene bak utviklingen vært sterkt høyrevridde.

– Jeg tror en viktig årsak til disse sammenhengene ligger i den tendensen høyreradikale partier har til å sette eliten opp mot folket. Dette er viktige kjennetegn ved populisme, som også kan finnes i venstreradikale partier, sier Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Høyreradikale partier beskriver ofte tradisjonelle institusjoner, som domstoler og redaktørstyrte medier, som elitistiske. Da høres det i utgangspunktet demokratisk ut å begrense makten deres, påpeker han.

– Problemet er at disse institusjonene er så viktige for å opprettholde demokratiet på sikt. Hvis du gjør som Trump og innsetter dine egne folk i alle viktige posisjoner, blir det neste politiske valget som å spille fotballkamp i oppoverbakke.

I et «oss mot dem»-klima vil mange velgere dessuten akseptere en ganske udemokratisk maktbruk for å slå ned den andre parten, ifølge Knutsen.

– Stemmer jeg på en politiker langt ute på høyresiden, er det kanskje politisk så langt over til motstanderne at jeg vil stemme på denne politikeren uansett. Når politikerne vet dette, har de friere tøyler.

Han understreker at det rent prinsipielt ikke er noen klar kobling mellom høyrepopulisme og autoritære ideologier. For eksempel var Vladimir Lenins kommunistparti i det tidligere Sovjetunionen definitivt autoritært. Og vårt eget FrP er et parti med høyrepopulistiske elementer, men antidemokratisk er det ikke.

Men samtidig som store, sterkt høyrevridde partier i dag spiller på folks misnøye med elitene, har disse partiene ofte også et annet kjennetegn som kan være farlig for demokratier, nemlig sterke ledere.

– I et parti med en sterk partiorganisasjon, vil du ha mange i partiet som kan påvirke politikken. I et parti med en svak organisasjon og en sterk leder, har du kanskje ingen som kan eller tør å si fra, sier Knutsen.

De siste årene har ytre høyre-partier vokst i flere europeiske land. Bør vi da frykte en antidemokratisk utvikling i årene framover?

En av x-faktorene er hvordan de moderate partiene vil svare. Idéhistoriker Tarjei Skirbekk skriver i boken «Politisk oppbrudd?» om hvordan disse partiene bidro til å stabilisere Europa etter andre verdenskrig. De var helt sentrale for å utvikle og sikre liberale demokratier.

At partiene da hadde en oppslutning på 30-40 prosent, henger sammen med den interne politiske alliansen mellom liberale og konservative, ifølge Skirbekk. Oppbygningen av velferdsstaten var et felles prosjekt mellom høyre- og venstresiden, og solidaritet innbyggerne imellom var en forutsetning.

Men utover 1960-70-tallet endret de politiske samtalene seg gradvis. Det handlet mindre om fellesskap, mer om individ.

– Folks tanker om politikkens rolle, ble endret. Det som knyttet de moderate partiene sammen, smuldret etter hvert opp, forklarer han.

I mange europeiske land, som Frankrike og Polen, er den politiske konfliktlinjen i dag mellom liberale og nasjonal-konservative.

– Velgerne blir tvunget til å ta stilling: liberale Macron eller nasjonal-konservative Le Pen?  En slik konfliktlinje kan være farlig, fordi de to gruppene ønsker forskjellige samfunnsformer og har lite til felles.

Skirbekk mener at polariseringen truer det kollektive spleiselaget som ligger til grunn for velferdsstaten: Manglende tillit grupper imellom går ut over viljen til å betale skatt for felles goder.

– Universelle velferdsordninger som dekker alle, uavhengig av inntekt, har vært en suksessfaktor. Slike tjenester binder mennesker sammen og skaper tillit til institusjoner. I dag utfordres disse grunnpilarene.

Mange europeere har de siste årene opplevd høy inflasjon, lav eller ingen reallønnsvekst og et tøffere arbeidsliv. Samtidig har innvandringen nådd nye rekorder.

– For et økende antall velgere oppleves nå tryggheten og deres egen tilhørighet som truet. Da kan de helle mot stabile og mer autoritære politikere, heller enn å fortsette med det de opplever som et mislykket liberalt demokrati.

Skirbekk mener at de moderate partiene er viktige for å snu utviklingen.

– Men hvis slike partier skal klare å bli samfunnsformende krefter igjen, tror jeg at de må rebalansere seg politisk. I dag har de blitt for liberale både økonomisk og kulturelt. De må trolig bli litt mer restriktive på innvandringsfeltet og samtidig ta mer grep om økonomien, sier han.

Carl Henrik Knutsen påpeker at det skal mye til for å bryte ned demokratier.

– De er laget for å være robuste. Selv om vi ser en tydelig demokratisk svekkelse globalt, lever vi, i et langt, historisk perspektiv, fortsatt i en ganske demokratisk periode, sier han.

Et land som skårer på topp i internasjonale demokratimålinger, er Norge. Landet er også relativt lite polarisert. Knutsen tror at én av årsakene er at de politiske elitene har normer for hvordan de snakker om hverandre, og at de er åpne om det når politikere – spesielt fra eget parti – tråkker over grensene.

Han tror også at et bredt medietilbud er viktig, med kanaler som kan nå ut til mange.

– Alle arenaer der folk møtes, kan være med å hindre polarisering, mener han.

For både Norge og flere andre europeiske land kan dessuten valgordningen være med å beskytte demokratiet. Mens USAs system med flertallsvalg bidrar til å favorisere karismatiske personligheter og gi dem mer makt, retter forholdstallsvalg oppmerksomheten mot partiene og programmene deres, skriver forskerne Magnus Bergli Rasmussen og Øyvind Skorge i en kronikk i Aftenposten.

Men også for USAs del er det ifølge Carl Henrik Knutsen for tidlig å anta at landets demokrati bukker helt under – til tross for at faresignalene er mange og demokratiutviklingen under Trump har vært rask og negativ.

– USA har glidd mot et autoritært regime på flere områder. Men utfallet er usikkert. Det som derimot er sikkert, er at demokratiutviklingen i USA fremover kan få ringvirkninger også for situasjonen i Europa og andre steder, sier han.