Livet etter Nokia

– Jeg er 45 år gammel og har hatt midlertidige konsulentjobber hele livet. Det er vanskelig å ikke begynne å bekymre seg, spesielt som kvinne, fordi det er vanskeligere for kvinner å finne jobb etter hvert som de blir eldre. Men å finne en motiverende og interessant og fast jobb i Finland akkurat nå, er veldig vanskelig.

Det forklarer Henriikka Ahtiainen, en av mange finner som har merket konsekvensene av den vanskelige økonomiske situasjonen i Finland. Landet har i flere år kjempet mot økonomisk stagnasjon, og har den dårligst presterende økonomien i hele eurosonen i året som gikk. Russlands krig mot Ukraina påvirker også mange unges fremtidsoptimisme.

Ahtiainen er utdannet journalist og russisk oversetter, men har stort sett jobbet i det finske statsapparatet – i midlertidige stillinger og som konsulent. Men når det kuttes i jobber, er det de midlertidig ansatte som må gå først, og i fjor ble hun arbeidsledig.

– I begynnelsen var det nesten avslappende, jeg har alltid jobbet så mye, så det føltes som en tvungen ferie. Men så begynte virkeligheten å sige inn, forklarer hun.

For Ahtiainen var det ikke bare de økonomiske aspektene som bekymret henne, men også de psykologiske.

– Jeg har ikke familie, og identiteten min er tett knyttet til jobben min. Det å bli arbeidsledig var et hardt psykologisk slag – jeg følte meg ikke nyttig lenger.

Det skulle også vise seg å bli mye vanskeligere å finne en ny jobb enn Ahtiainen hadde trodd.

– Det er mange arbeidsledige finner med høy utdannelse, så for hver jobbutlysning kan du være sikker på at søkerlisten er kjempelang. Hvis du ikke kjenner noen på innsiden, er det nesten umulig å få jobb, sier hun.

For Ahtiainen og andre arbeidsledige, tilbyr den finske staten omfattende støtte. Finland har en klassisk, nordisk velferdsmodell, ganske lik den norske, med stort offentlig velferdstilbud. Men gitt de økonomiske problemene Finland sliter med, står disse velferdsgodene nå i fare for å bli kuttet.

– Det finske brutto nasjonalproduktet (BNP) har vært det samme siden 2008. Produktiviteten har stagnert og utgiftene steget – den offentlige gjelden er på 80 prosent av BNP, mye høyere enn for eksempel i Sverige. Nå forsøker regjeringen, som kom til makten i 2023, å kutte i de offentlige utgiftene for å bremse den negative utviklingen.

Det forklarer professor i økonomi ved Universitetet i Helsinki, Antti Ripatti. Til tross for at krigen i Ukraina har påvirket finsk politikk de siste årene, tror ikke Ripatti at krigen kan forklare den økonomiske situasjonen i Finland.

Ifølge Ripatti mistet den finske økonomien lokomotivet da Nokias mobiltelefonavdeling ble borte.

Ripatti peker på at Nokias mobiltelefonavdeling var ekstremt viktig for den finske økonomien. Selskapet genererte stor profitt og bidro enormt til statskassen. Slike dominerende selskaper har også store ringvirkninger fordi de skaper et marked for mindre selskaper i samme bransje.

Ripatti sier at tapet av Nokia synliggjorde strukturelle problemer i det finske systemet, spesielt i utdannings- og forskningssektoren.

Økonomen påpeker at for eksempel norske universiteter er langt større og mye mer tilrettelagt for forskning enn i Finland, til tross for at folketallet er relativt likt. Samtidig er andelen finske universitetsutdannede mindre enn i de andre nordiske landene.

– Det har konsekvenser for innovasjon, men også for evnen eksisterende bedrifter har til å fange opp og bruke innoverende løsninger i deres virke, understreker Ripatti.

Ripatti sier også at situasjonen i finsk universitetssektor står i skarp kontrast til det finske skolesystemet – selv om de har sakket akterut de siste årene, lå Finland lenge på toppen av den internasjonale PISA-undersøkelsen. Undersøkelsen kartlegger skoleelevers ferdigheter i ulike land.

– Sannheten er at vi ikke engang selv vet hvorfor vi gjorde det så godt i PISA-undersøkelsen, vi har altså ikke oppskriften på et godt skolevesen, sier han, og legger til at selv om Finland har hatt gode PISA-resultater, er virkeligheten for universitetssektoren en helt annen.

– Vi har aldri gjort det godt på OECD-oversikter over de beste universitetsutdannelsene, påpeker han.

Til tross for problemene Finland står overfor, tror Ripatti likevel at den nordiske velferdsmodellen, til tross for høye offentlige utgifter, er en del av løsningen og ikke nødvendigvis et problem.

– Vi skal ikke glemme at den nordiske modellen bidrar til å skape et gunstig miljø for private selskaper og deres ansatte. Den store utfordringen for Finland er hvorvidt vi klarer å integrere og støtte de talentene som kommer til Finland som innvandrere, understreker Ripatti.

Nettopp det er det flere som er bekymret for at Finland ikke klarer – ikke minst fordi en av koalisjonspartnerne i regjeringen som ble innsatt i 2023, er det innvandringsfiendtlige Sannfinne-partiet.

– Finland driver ut de talentene landet trenger for at teknologisektoren skal kunne vokse. Det nytter lite med fine ord, når de internasjonale ekspertene som faktisk bor her, føler seg mer og mer utstøtt.

Det sier Juhani Nokela, talsmann for TEK, en interesseforening for universitetsutdannede i teknologisektoren. Juhani forklarer at teknologisektoren fremdeles er en av Finlands viktigste, til tross for at Nokias mobiltelefonproduksjon er borte.

Juhani er imidlertid bekymret over at den finske regjeringen fører en politikk som bidrar til å skyve hardt tiltrengt utenlandsk ekspertise bort fra Finland.

– Den nåværende regjeringen har slått hardt ned på innvandring. Formålet er å gjøre Finland mindre attraktivt for asylsøkere og forsterke grensekontrollen, men problemet er at noen av de nye reglene også rammer teknologieksperter som den finske teknologisektoren sårt trenger, sier Juhani.

Ifølge Juhani er en slik regel at utenlandske arbeidstakere blir utvist hvis de er arbeidsledige i mer enn tre måneder.

Mindre attraktivt

De politiske endringene gjør at Finland fremstår som mindre attraktivt for de utenlandske teknologiekspertene som allerede bor og jobber i Finland. Det fremgår av en undersøkelse TEK gjennomførte blant utenlandske teknologieksperter i Finland i 2024. Hele 89 prosent av de spurte mener at den finske innvandringsdebatten er skremmende, og bare litt over halvparten vil anbefale Finland som et godt sted å jobbe. Undersøkelsen avdekker også utstrakt diskriminering i ansettelsesprosesser.

Ifølge Juhani ønsker regjeringen også at offentlig finansiering av teknologiforskning skal suppleres med private investeringer, men ifølge Juhani er private aktører mindre villige til å investere så lenge Finland mangler den ekspertisen som skal til.

– Vår melding til den finske regjeringen er derfor klar: Finland trenger utenlandsk ekspertise, understreker Juhani.