Er det tid for en radikal endring av offentlig sektor?

Han har skrevet boka «De flinkeste slutter» om det han mener er store utfordringer i det offentlige Norge. Nå mener André Mundal at politikerne har fått et handlingsrom de ikke har hatt tidligere. Han sikter til en verdensorden som kan stå for fall, drevet frem av president Donald Trumps politikk.

– Hadde jeg vært politiker, hadde jeg brukt dette som en anledning til å gjøre noen visjonære og overordnede grep i landet vårt, sier Mundal og utdyper:

– Vi har i dag en offentlig sektor som ikke utvikler seg i synk med resten av samfunnet. Det trengs omfattende endringer. I ordinære politiske tider er det ofte vanskelig å ta de store grepene, men i tider med frykt og usikkerhet, kan det være lettere å få med folk på å tenke nytt.

Mundal har lenge jobbet i norsk offentlig sektor og har egne erfaringer med systemet han mener ikke fungerer. I 11 år var han offiser i Hæren og i 13 år var han i Utenriksdepartementet (UD), tre av årene som diplomat ved den norske ambassaden i Washington DC.

Så et land i oppløsning

Jobben i USA bidro til at han var tett på hvordan de tenkte og arbeidet der.

– Det var skremmende å være nært på en politisk virkelighet som var utrolig dysfunksjonell, samt det å se et land som allerede da var i full gang med å rive seg selv i biter.

Denne politiske oppløsningen mener Mundal er synlig på flere nivåer i USA, også på delstatsnivå, ikke minst gjennom at topp-politikere er preget av konstant angst for å miste sin posisjon.

– I tillegg gjør de fleste politikere alt de kan for å hindre at politikere fra det andre partiet får en seier. Dette lammer hele landet.

Vestens suksess opp gjennom årene er bygget på samfunn hvor man i fellesskap bygger noe større, påpeker Mundal.

– Men slik det er i USA nå, er det blitt et eneste stort negativt nullsumspill, der de ulike delene av samfunnet slår hverandre i hjel. Det er viktigere at «fienden» ikke oppnår noe enn at folk får bedre tjenester. Resultatet blir dårligere tjenester og store forskjeller. I USA har det gått så galt at stadig flere stiller til valg med uttalt mål om å ødelegge det som er.

Det demokratiske partiet har heller ikke klart å gripe an bevegelser som skjer i folket, ifølge Mundal.

Norge er et annet samfunn enn USA, men han mener likevel å se noen av de samme tendensene her. På bakrommet snakker politiske partier om tiltak som økt tempo i digitalisering av offentlig sektor og fjerning av gamle systemer som vi ikke lenger trenger. Det snakkes også om å tvinge frem bedre samarbeid på tvers av departementer og direktorater, ifølge forfatteren.

Men å gjøre store grep, koster politisk.

– Jeg har alltid tenkt at i Norge kan det aldri gå så galt. Men vi ser økende misnøye med politikken og sendrektigheten i det offentlige. Vi har verdens dyreste offentlige sektor og vi får ikke nok ut av pengene.

Dette er også Regjeringens egen Perspektivmelding tydelig på, påpeker han.

– Endringshastigheten, og ikke minst villigheten, må øke betydelig.

Han mener at det er vanskelig for offentlig sektor i et sosialdemokrati å henge med på den hastigheten kapitalismen legger opp til.

– Mulighetene, for eksempel innen helse, øker i et bankende kjør. Men ting koster, og det krever kompetanse og omstillingsevne for offentlig sektor å henge med. Man må bruke den enorme skaperkraften som eksisterer i det private. Det må bli mye lettere for nye private aktører å konkurrere om offentlige kontrakter. Mundal har flere teorier om hvilke mekanismer som bidrar til å holde offentlig sektor tilbake. En av disse handler om bekreftelsesfellen, en tendens vi mennesker har til å favorisere informasjon som bekrefter oppfatninger vi allerede har, mens vi ignorerer eller undervurderer informasjon som kan motbevise eksisterende antakelser.

Dette mener han lett kan ramme politiske partier, fordi politikerne blir opptatt av politisk rivalisering og ideologisk fastlåsthet, sammen med kortsiktighet og ønske om gjenvalg.

– Men tregheten i offentlig sektor og det jeg kaller systemparadokset er ikke bare politikeres feil. Offentlig sektor har utviklet seg til å bli særdeles god til å stå imot endring den ikke vil ha. Det skal mye mer til enn hva den jevne politiker tror, for å oppnå substansiell endring i offentlig sektor. Derfor er tverrpolitiske forlik viktige. Da kan ikke det offentlige bruke politikkens treghet og polaritet til å unngå endringer.

Offentlig sektor blir ifølge forfatteren også bremset av det han kaller senioritetsprinsippet. Da sikter han til en inngrodd kultur der de som har vært der lengst, står for tur når det er snakk om opprykk. Dette hindrer både kreativitet og motivasjon, mener han.

– Når folk ikke tar opp disse problemene internt i offentlig sektor, handler det som regel om at de blir premiert for å «stå i det».

André Mundal mener at offentlige institusjoner med sentrale roller i et samfunn skal være robuste og fleksible: at de skal kunne tåle jordskjelv, noe som krever et materiale som er hardt, men ikke sprekker.

– I Norge er vi nå inne i en brytningstid. Den har så vidt startet. Folk er i bevegelse, nye generasjoner tenker nytt. Da er det viktig ikke å sitte inne på kontoret sitt og si til de som tenker annerledes, at sånn har vi alltid gjort det. Da sprekker det.

Øyvind Eggen er redaktør i det nystartede nettmagasinet Artikulert, som er etablert for å utvide ytringsrommet i offentlig sektor og drive journalistikk om offentlig sektor med offentlig ansatte som viktigste kilde. Inntil i fjor var han selv byråkrat, som leder for Kunnskapsbanken i Norad.

Han har merket seg Mundals bok.

– Boka har fått enorm oppmerksomhet på sosiale medier. Blant offentlig ansatte jeg snakker med, har mottakelsen vært mer lunken. Det er ikke fordi folk mener han tar feil, men fordi boka er i overkant spissformulert. Mange byråkrater virker litt lei av at jobbene deres blir karikert, selv når kritikken treffer, sier Eggen.

Selv synes han Mundal treffer godt i sin kritikk av offentlig sektor, selv om han også opplever den karikert. Han kjenner igjen beskrivelsen av UD gjennom sin bakgrunn fra NORAD. Likevel valgte han ikke å omtale Mundals bok i magasinet Artikulert, fordi han fant metodene uforenlige med god journalistikk.

– Dessuten starter boka med en ren faktafeil: Det er rett og slett ikke sant at «De flinkeste slutter».  Jeg synes det er mer interessant at titusenvis av landets flinkeste fagfolk fortsetter i offentlig sektor selv om de kan få bedre jobber andre steder, sier Eggen, som selv sluttet i det offentlige kort tid før boka ble gitt ut.

En nylig spørreundersøkelse publisert i Artikulert viser at statsansatte flest er sterkt engasjert og gjerne gir litt ekstra. Undersøkelsen gir også et hint om hvorfor: Hele 93 prosent sier at det er viktig for dem at arbeidet deres bidrar til et felles gode. Eggen er derfor kritisk til Mundals tilnærming:

– Jeg er alvorlig bekymret for at dagens ofte kritiske omtale av offentlig sektor, med ord som «sløsing», kan føre til at flere av dem søker seg bort.

Han mener også at Mundal setter opp et kunstig skille mellom offentlig og privat sektor.

– Her har jeg bare hva vi kan kalle «anekdotiske bevis», men mitt inntrykk er at de samme utfordringene gjelder store og komplekse bedrifter, særlig hvis de har eksistert en stund, mener redaktøren. André Mundal påpeker imidlertid at han selv har problematisert bokas tittel.

– Jeg er uansett mest opptatt av systemiske forhold, og det viktigste for meg er at man i offentlig sektor tar problemstillingene seriøst, slik Eggen her påpeker at gjøres. Folk blir frustrerte og sinte når de ikke opplever at problemer tas på alvor. Hvis vi ønsker å snu denne utviklingen, må vi ta velment kritikk seriøst og bruke all energi på å skape morgendagens løsninger, sier Mundal.