Studien til Agai viser at alle er frakoblet på ulike måter. Ikke gjennom en «drastisk handling» som å ikke ha telefon, men ved å gi seg selv små øyeblikk i hverdagen der man ikke blir bombardert av informasjon eller varsler fra mobilen.
– Det kan handle om noe så enkelt som å «mute» lyden, at du venter med å svare på en melding eller legger mobilen med skjermen ned. Dette er subtile handlinger vi alle gjør, for å kunne ha en bærekraftig hver dag i en verden der det digitale er integrert i alt, forteller Agai.
Ifølge forskeren synes ungdom med lav sosial og kulturell kapital at det er vanskeligere å koble av, ofte fordi de ikke har etablerte rutiner for dette. I familier med høy sosial og kulturell kapital, er det allerede innarbeidede reguleringsstrategier. Ofte tenker ikke disse ungdommene engang over at de kobler av.
– Har man for eksempel foreldre som setter pris på å være ute i naturen, som har tatt barna med på teater og museer der det ikke er naturlig å ha med seg telefon, blir frakobling internalisert fra barndommen av, forklarer Agai.
Hun mener vi dermed er vi nødt til å kontekstualisere frakobling i hverdagen til den enkelte, der vanene og verdiene er formet av både hjemmet og samfunnet.
– Hva er de beste tipsene for å mestre avkobling?
– Det handler først og fremst om å være bevisst. Når og hva opplever man som invaderende? Å stoppe opp og reflektere over dette hjelper mange. Å få med seg venner som kobler av, gjør det også mye lettere. Å skape seg skjermfrie soner er en annen metode, men dette er som nevnt lettere for noen enn for andre.