fbpx
Nyheter

Slik står det til på norske arbeidsplasser

Faglig innflytelse, utvikling og det å gjøre en god jobb er det som driver norske arbeidstakere. Samtidig opplever mange å ha mindre rom for å si hva de mener og mindre påvirkning enn tidligere.

Hvor fornøyde er norske arbeidstakere på jobb? Og hvor mye innflytelse har de egentlig?

Det var noen av spørsmålene som stipendiat Elin Moen Dahl og forsker Inger Marie Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet stilte i arbeidet med årets ferske medbestemmelsesbarometer, som nylig ble lansert.

Elin-Moen-Dahl-_OsloMet-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Elin Moen Dahl

Elin Moen Dahl, stipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet. Foto: OsloMet.

Årets tema er ledelse, jobbtilfredshet og demokrati, og forskerne har tatt for seg både rimelig maktfordeling, om arbeidstakere har det bra på jobb, om de føler at de behandles likt og rettferdig, og om de har mulighet til å si sin mening.

Peker på ledelsen

– Vi tar utgangspunkt i at høyere trivsel gir et bedre arbeidsmiljø og mer produktivitet, sier Dahl.

Rapporten viser at de aller fleste er fornøyde med arbeidsmiljøet, og opplever at de har mulighet til å bruke sitt fag og sin kompetanse. Men det er også en del interessante tendenser som går i motsatt retning, forteller hun.

Mer enn hver femte arbeidstaker uttrykker misnøye med ledelsen. En av fire sier de ikke ville anbefalt jobben sin til en venn, og dårlig ledelse, dårlig lønn og en psykisk krevende jobb er de tre vanligste årsakene.

Manglende digitalisering, høyt tempo, rapporteringskrav og konflikt mellom jobb og arbeid er andre utfordringer som trekkes frem hos ca. 20 prosent av respondentene.

Kjipe arbeidsgivere er ikke så farlig

Ikke overraskende, viser rapporten at de som jobber i privat sektor, har mer spandable arbeidsgivere. Her er det mye gratis kaffe, julebord og julegaver. I offentlig sektor, og særlig kommunene, er det annerledes. Spesielt dårlig stelt er det innenfor undervisning og helse og sosial. Her må henholdsvis 45 og 33 prosent av de ansatte betale kaffen sin selv.

– Mangel på slike goder ser likevel ikke ut til å påvirke hvor fornøyde arbeidstakerne er. Heller ikke høyere arbeidstempo, som 37 prosent mener de har fått, har noen stor betydning for trivselen. Vi synes det er ganske interessante funn, sier Inger Marie Hagen.

Inger-Marie-Hagen_OsloMet-scaled-aspect-ratio-9-16
Inger Marie Hagen_OsloMet

Inger Marie Hagen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet. Foto: OsloMet.

Mindre innflytelse enn før

Det som er viktigst for de aller fleste arbeidstakere, er faglig innflytelse.

– Vi finner klare tegn til at innflytelse og tilfredshet henger sammen. Arbeidstakerne ønsker å ha innflytelse i faglige spørsmål, utvikle seg, og gjøre en god jobb, sier Hagen.

Dette er et område som har vært stabilt siden forskerne startet målingene i 2016, men nå begynner stabiliteten å slå sprekker.

Hele seks av ti opplever at arbeidsgiver i liten grad legger til rette for at de kan ytre seg. Drøyt halvparten er også enige om at arbeidstakerne ikke tør å ytre seg.

– De ansatte sier de har fått mindre innflytelse. Spesielt gjelder det de som karakteriserer ledelsen som formalistisk og kontrollerende. Det som er ekstra interessant å se, er at lederne i undersøkelsen mener det samme – mange ledere sier de selv har fått mer innflytelse. Vi synes dette er store endringer, sier Inger Marie Hagen.

Mer makt på toppen

Forskerne ser tegn til at ledelsen blir mer preget av kontroll og formalisme. Så mange som fire av ti mener at toppledelsen får mer makt, og en tredjedel av arbeidstakerne mener at norsk arbeidsliv beveger seg i en mer autoritær retning. Det er ikke noen fordel for de tillitsvalgte, påpeker Hagen:

– Den norske modellen er avhengig av at ledere og tillitsvalgte finner hverandre, at de møtes på det samme nivået med de samme fullmakter og forpliktelser. Sentralisering av makt er negativt for en modell hvor vi er opptatt av å samarbeid og løse problemer på lavest mulig nivå, mener hun.

shutterstock_626180612-scaled-aspect-ratio-9-16
En dame ser ned på en skjerm

Faglig innflytelse, utvikling og det å gjøre en god jobb er det som driver norske arbeidstakere. Samtidig opplever mange å ha mindre rom for å si hva de mener og mindre påvirkning enn tidligere. Foto: Sergey Nivens/shutterstock.

Demokratiet under press

I en tid hvor demokratiet er under press, mener Hagen det er viktig å snakke om arbeidsplassen som en demokratisk arena.

– Lavere innflytelse på arbeidet kan gjøre noe med tilliten, som mange sier er gullet i den norske modellen. Men tillit bygger på at du tror at arbeidsgiver vil deg vel, er interessert i å høre hva du mener og behandler dine tillitsvalgte på en god måte, sier Hagen.

Hun stiller spørsmålet om det er et demokratisk problem for samfunnet at arbeidslivet går i denne retningen.

– Toppstyring og et mer autoritært arbeidsliv er en trussel mot tilliten. Avmaktsfølelse i arbeidssituasjonen kan gi politisk avmaktsfølelse. Om ikke politikerne klarer å sørge for at folk kan medvirke på jobben, hvorfor skal vi da gidde å stemme?

Om ikke politikerne klarer å sørge for at folk kan medvirke på jobben, hvorfor skal vi da gidde å stemme?

Ledere som skygger for andre

Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania, mener det er viktig å forstå bakteppet for disse resultatene. Sterkt lederskap har vært i vinden i flere år, og gjennom usikre tider får det stadig mer legitimitet, forklarer han og trekker frem gjenvalget av Donald Trump som et eksempel.

De siste årene har dyrkingen av ledelse vokst til å bli en slags ideologi, mener Karp. Han bruker ordet «lederisme» for å beskrive dette, i sin nyeste bok med samme navn.

tom_karp_Kristiania-scaled-aspect-ratio-9-16
tom_karp_Kristiania

Tom Karp, professor ved Høyskolen Kristiania. Foto: Høyskolen Kristiania.

– Forventningene til hva ledere kan få til, hvor viktige de er, hvor mye makt de bør ha, og hvor mange lederdrevne prosesser som trengs i samfunnet og arbeidslivet skrus ofte opp til urealistiske nivåer. Vi har konstruert en boble der ledelse skygger for andre fagprofesjoner og umyndiggjør de ansatte, mener Karp.

Vi har konstruert en boble der ledelse skygger for andre fagprofesjoner og umyndiggjør de ansatte

Han deler forskernes oppfatning om at arbeidslivsdemokratiet er under press. Likevel er det ikke så mye oppmerksomhet rundt dette i den offentlige samtalen, påpeker han:

– Makt har en tendens til å sentraliseres, og det utfordrer den norske modellen. Det utvikler seg sakte, med små skritt, men det er helt klart en reell maktforskyvning. Arbeidslivsdemokratiets kjerne er balansering av makt, så vel som en samfunnskontrakt mellom partene i arbeidslivet. Forvitrer samfunnskontrakten, forvitrer arbeidslivsdemokratiet, avslutter Karp.