Massiv kritikk av gründermelding

Forventningene var store da næringsminister Cecilie Myrseth 1. november la fram stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, den første i sitt slag. Under lanseringen av meldingen som består av 53 tiltak, slo Myrseth fast at vi står foran en krevende omstilling i årene som kommer.

«Digitaliseringen går i en rasende fart. Det blir knapphet på arbeidskraft, vi blir flere eldre, og økonomien skal gå fra å være fossilbasert til å bli grønn og fornybar. En ny EU-rapport viser at Europa henger etter når det gjelder teknologiutvikling og innovasjon, og at konkuranseevnen har svekket seg de siste tiårene» opplyser Myrseth i en pressemelding.

Siden regjeringen presenterte tiltakene har det gått hett for seg på plattformer som LinkedIn, der gründer-meldingen får kritikk for å være altfor vag. Mange mener den hopper bukk over selve kjernen i oppstartsbedriftenes utfordringer; det enorme skattetrykket.

Fordi stortingsmeldingen er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet og ikke Finansdepartementet, tar den ikke for seg temaer som skatt, opplyser Shifter som er den ledende publikasjonen som dekker entreprenørskap, teknologi og innovasjon.

Blant rekken av kritiske røster er tAPEMEHOME–gründer Carl-Fredrik Grünert, som startet eget selskap for to år siden.

– Å få til verdiskapning i et land som Norge vil fortsatt være akkurat like vanskelig som før, mener han.

Grünert presiserer at han ikke er i mot å betale skatt, men at han er motstander av å skulle betale skatt av de samme pengene igjen og igjen, uten at det har skjedd noen vesentlig statusendring på pengene eller verdiene.

– Selskapet vårt er i oppstarten og har begynt å få god fart. Hvis vi gjør en emisjon på 10 prosent nye aksjer til en pris på 3-5 millioner, vil jeg sitte igjen med 90 prosent av aksjene og måtte betale formueskatt av en teoretisk totalverdi på ca. 30-50 millioner (minus 25 % unotert fradrag). Dette er penger jeg ikke har, fordi de er brukt til å skape produktet og bygge business, og fordi inntektene foreløpig ikke er høye nok til positiv cashflow.

Grünert er også svært kritisk til det såkalte virkemiddelapparatet.

– Vi har enn så lenge holdt oss bevisst unna fordi det er et altfor tungvint og komplisert system.

Kravene til søknad er så høye at man nærmest er avhengig av å knytte til seg et tredjepart-selskap, som er eksperter på å skrive søknad og som kan «stammespråket», i følge gründeren.

Allerede her går deler av det man har fått i støtte bort til å få hjelp. Hvis man så er «heldig» å få innvilget søknad hos for eksempel Innovasjon Norge, kreves det enorme mengder rapportering.

– Hver måned må man forholde seg til kompliserte regler, skrive lange avhandlinger og drive tidkrevende redegjøring for regnskap, når man egentlig har mer enn nok med å drive det man har startet, påpeker Grünert.

–Bør det ikke stilles krav til de som får støtte?

– Jeg er selvsagt ikke fremmed for rapportering, men ikke i det omfanget det forventes i dag. Det regimet blant annet Innovasjon Norge legger opp til, er altfor omfattende for en startups som kanskje bare har 1-2 ansatte, som oss, sier Grünert og legger til:

– Slike rapporteringer er beregnet på større bedrifter med egne folk i alle mulige og umulige posisjoner som kan bruke masse tid på det.

Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, synes stortingsmeldingen er tam og uforpliktende, nærmest kjemisk renset for konkrete mål og tiltak.

– Vi etterlyser blant annet incentiver for å sikre bedre tilgang på kapital, for eksempel ved at man kan få skattefradrag ved investering i oppstartvirksomheter. Tilgang på kapital tidlig er kritisk for at oppstarts- og vekstbedrifter skal unngå «dødens dal», sier Randeberg.

Hun trekker frem det positive i at regjeringen er tydelig på at de aktivt vil fremme innovative anskaffelser.

– Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for over 700 milliarder kroner årlig, og må i langt større grad etterspørre innovasjon og stille høye krav. Det forutsetter at anskaffelseskompetansen styrkes, ikke minst i kommunene.

Gründere er helt sentrale i omstillingen av landet vårt, ifølge Randeberg.

– Det er viktigst å stimulere til gründervirksomhet på feltene der vi har de største samfunnsutfordringene. Det gjelder for eksempel innenfor helse, miljø, klima og energi. Samtidig har vi et stort behov for flere gründere innen digitalisering og IT, påpeker hun.

Nabolandene våre er langt bedre på gründervirksomhet, ifølge Randeberg. Både Sverige, Danmark og Finland har flere patentsøknader per million innbyggere enn oss. Mens Finland og Danmark har flere nyetablerte bedrifter. En enda større utfordring er at Norge har færre høyvekstselskaper.

Randeberg mener det er viktig å satse på utdanning og kompetanse. En undersøkelse Menon Economics har gjort for Akademikerne dokumenterer at høyt utdannede er overrepresenterte blant gründere og har en høyere verdiskaping enn andre entreprenører.

– De største bremseklossene for et yrende gründerliv i Norge er rammebetingelsene, for lite risikokapital og for lite private investeringer i forskning og utvikling, understreker Randeberg.

Gry Arvnes er gründeren bak Qbig som leverer en programvare som hjelper regnskapsforetak med å følge de kravene som er satt av myndighetene. I tillegg til dette leverer de også rådgivningstjenester og kurs.

– Det er gjort god kartlegging av kvinner og gründerskap i stortingsmeldingen, sier Arvnes.

Hun kjenner seg igjen i mange av punktene, men synes det virker som de i stortingsmeldingen heller bruker tid på å utrede enn å fremme konkretet tiltak.

– Det er en kjent sak at gutta har et helt annet nettverk enn kvinnene. Jeg har selv vært medlem av kvinnenettverk i mange år, men opplever at det fort blir mer «strikkeklubb» enn business. At det satses på nettverksbygging for kvinner som ønsker vekst er sårt tiltrengt, påpeker Arvnes.

Hun har stor tro på bruk av Mentor og adept-program. I et gründer-klima der kvinner mangler gode rollemodeller, er det gull verdt å kunne få veiledning.

– Vi ser bruk av mentor og adept i det private. Nå er det på tide at det offentlige støtter program der kvinner får rollemodeller som kan hjelpe dem, avslutter Arvnes.