Masteren i boks, men fortsatt ingen jobb i sikte

Med høsten kommer høstsemesteret, og som vanlig er nye og gamle studenter på plass på campuser rundt omkring i landet, klare for nye emner, dager på lesesalen, gruppearbeid og – til sist – eksamen.  

De som leverte masteroppgaven sin i vår har imidlertid en helt annen høst i vente. Mange kan glede seg til å begynne i ny jobb, men flere er fortsatt i jobbsøkerprosessen – hvordan ser fremtiden ut for dem? 

– Det har vært snakk om på kullet at vi ikke vet hvor lenge sommerferien kommer til å vare. 

Dette sier Eir Pétursdóttir. Hun er 25 år og ble i vår ferdig med sin master i arkitektur ved NTNU i Trondheim. I et kull på 90 studenter er hun blant de over 80 nyutdannede som fortsatt er på jakt etter jobb. 

– Det er en stemning som har vart hele våren da alle skrev master. Jeg søkte jo jobber samtidig som jeg skrev, men masterskriving tar selvfølgelig mye energi, så jeg fikk ikke søkt på så mye, sier Pétursdóttir.  

Hun forteller at hun fikk lite respons på de jobbene hun søkte på. Det var også få på kullet som fikk jobb. Arkitektbransjen svinger med økonomien, og når det går dårlig er det mindre behov for arkitekter. For tiden er det få nyutdannede som får jobb, forteller Pétursdóttir.  

Selv har hun sikret seg et mindre oppdrag på en uke, men når det gjelder å få seg fulltidsjobb har hun nå begynt å utvide horisonten.

–  Det er mange som har begynt å se til utlandet om det er muligheter der. Jeg har tenkt det også. Men det er jo noen som har fått jobb, så det er bare å innstille seg på at det bare tar litt tid, sier hun.  

For å ha et sted å bo mens hun er på jobbjakt, har Pétursdóttir flyttet hjem til foreldrene sine. Økonomien er likevel knapp siden hun ikke kvalifiserer for dagpenger fra NAV. 

– Jeg visste ikke at som nyutdannet faller mange mellom to stoler. Jeg har ikke krav på dagpenger fra NAV fordi jeg ikke har jobbet nok det siste året, sier hun.  

Det er mange ferdigutdannede studenter som ikke kan få dagpenger fordi de ikke har jobbet tilstrekkelig. NAV skriver på sin nettside at for å få dagpenger må du ha hatt en inntekt på minst 186.00 kroner det siste året, eller minst 372.000 kroner de siste tre årene. Dette kravet er det få heltidsstudenter som oppfyller.  

– Så det er en forventning om at man må flytte hjem til foreldrene sine hvis man ikke får jobb med en gang etter studiene, mener Pétursdóttir.  

Selv har hun valgt å ta noen frie emner ved NTNU. På denne måten har hun mulighet til å få mer studielån fra Lånekassen.  

– Men det er jo et lån. Jeg har valgt å være student selv om jeg ikke vil det. Det er en veldig usikker tid. Jeg bor hjemme og søker på jobber.  

Marie Toreskås Asheim er seniorrådgiver for fag og karriere hos Samfunnsviterne, og har flere tips til de som har levert master og er i prosessen med å søke jobb. Når man skriver søknader understreker hun hvor viktig det er å gjøre grundig research på arbeidsgiver.  

– Les deg opp på bedriften på nettsider og i sosiale medier. Ta den telefonen om stillingsutlysningen ikke gir svar på alt du lurer på. Det er nærmest umulig å skrive en god søknad dersom du ikke har tilstrekkelig informasjon om hva jobben går ut på, sier hun.  

Asheim mener språklig teft og gode researchferdigheter er helt avgjørende for å komme på intervju. Når man så blir innkalt til intervjuet er det viktig å være forberedt: 

– Ha lest deg godt opp på arbeidsgiver i forkant. Forbered noen gode spørsmål som viser at du har satt deg inn i bedriften og hvordan de jobber.  

Hun forteller også at en klassisk feil mange gjør er å bli for generell i svarene de gir. Her gjelder det å gi konkrete eksempler.  

– Spør arbeidsgiveren om hvordan du takler stress? Fortell om en konkret stressende situasjon og hvordan du håndterte den.  

For enkelte kan det være psykisk tungt å gå fra den travle studenthverdagen til å være arbeidsledig, særlig i en periode hvor man kanskje forventet å få jobb. Asheims beste råd for å bevare sin psykiske helse ved siden av jobbsøkingen er å holde seg sosial.   

–  Oppretthold det sosiale livet! Det er ikke så gøy å oppsøke situasjoner hvor kanskje det første folk spør om er hva du jobber med eller hvordan det går med jobbsøkingen, men det er viktig å ikke isolere seg, sier hun. 

Hvis man har kapasitet til det, mener Asheim også at det er lurt å engasjere seg frivillig ved siden av jobbsøkingen. Det er både sosialt og gir relevant erfaring til CV-en.   

Å delta på sosiale arrangementer kan også ha uforutsette bonuser, utover det rent mentale. Selv fikk Asheim sin første fulltidsjobb gjennom en fest hun dro på etter at hun hadde levert master. 

– Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra på festen, nettopp fordi jeg ikke orket å bli spurt om jobbsøkerprosessen. Men der traff jeg en som var ferdig med samme master som meg et par år tidligere. Hun tipset meg om en ledig stilling og slang inn et godt ord for meg, forteller hun.  

Samfunnsvitere og humanister kan møte på noen spesifikke utfordringer i jobbsøkerprosessen. Asheim påpeker at de ofte har hatt lite kontakt med arbeidslivet gjennom studiene, noe som kan gjøre det vanskelig å gå fra studielivet til jobbsøking.  

– Det er liten tradisjon for praksis innen disse fagene, så mange har ikke fått knyttet nettverk og testet ferdighetene sine i arbeidsmarkedet før de leverer masteren, sier hun. 

Det kan også være vanskelig å se hvilke stillinger som er relevante. Samfunnsvitere og humanister har brede utdanninger som flere arbeidsgivere opplever som litt diffuse.  

Derfor blir det kjempeviktig å lære seg «bransjespråket», sånn at man kan ha stikkord i CV-en som gjør at man dukker opp i arbeidsgiverssøk.   

– Fokuser på arbeidsgivers behov! Ofte blir man for opptatt av å forklare sin egen utdanning, men arbeidsgivere er mest opptatt av seg selv, sine oppgaver, utfordringer og satsningsområder, avslutter Asheim.