Drar nytte av dyrekjøpte erfaringer

Ola Heiene Fauske ble rammet av angst og depresjon tidlig i tyveårene. Med en oppvekst der flere i nærmeste familie slet med rus og psykiske problemer, vet han også hva det vil si å være pårørende. I dag bruker Fauske de dyrekjøpte erfaringene sine i jobben som erfaringsspesialist i Vestre Viken HF. 

Rollen til Fauske består i å bygge bro mellom pasienter og pårørende og hjelpeapparatet. 

– Hvorfor er dette viktig? 

– Det er mange pasienter som har et langvarig behandlingsløp bak seg, men som ikke har opplevd å bli møtt på en god måte. Jeg forsøker å bygge tillit igjen, som mine kollegaer kan benytte videre i behandling, forteller Fauske.  

I 2016 var han den første erfaringsspesialisten som ble ansatt i Vestre Viken HF. I starten var Fauske redd for at det bare var et blaff, en arbeidstrend som snart ville være over. Det var lagt få føringer på hvilke oppgaver han skulle ha. 

– Jeg bygget min egen arbeidsdag sammen med en ledelse som så den store nytteverdien i min erfaring, og som oppdaget at jeg ble stadig mer etterspurt.  

Siden han startet i jobben har stillingsprosenten hans økt til 60 prosent som erfaringsspesialist, med en liten uføretrygd ved siden av. Vestre Viken HF tilstreber nå å ha erfaringsspesialister i alle sine 18 FACT-team.  

Det er ingen krav til helserelatert, formell kompetanse når man jobber som erfaringsspesialist. At Ola Heiene Fauske har en vernepleierutdannelse kommer mer som et pluss, og er et resultat av god støtte fra Fontenehuset i Hønefoss, ifølge ham selv.  

– Jeg har hatt et ønske om å bruke den erfaringen jeg har til å forbedre helsetjenesten jeg selv mottok. I jobben som erfaringsspesialist har jeg fokus på recovery, som handler om å bygge videre på den friske biten i deg i stedet for å la seg begrense av sykdom. At jeg selv har kommet ut av angsten og tatt en utdannelse, gir håp for mange.  

– I hvilken grad kan din erfaring erstatte formell kompetanse innen psykisk helse? 

– Det er først og fremst et veldig godt supplement. Jeg kan bygge opp håpet hos pasienten om at livet kan ordne seg, fordi jeg er et levende bevis på det selv.  

Bruk av erfaringskompetanse er en økende trend i arbeidslivet generelt. Det mener forsker Kristina Åkerblom som har skrevet doktorgrad om temaet, som hun skal disputere med i september. 

– Anerkjennelsen av erfaringskompetanse er i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig, der de offentlige tjenestene involverer innbyggere og tjenestebrukere i større grad enn tidligere. Dette henger sammen med vår tids styringsmodeller, sier Åkerblom. 

Nåtidens styringsparadigme handler mer om samskapning og samhandling. En del av dette er i ferd med å utkonkurrere New Public Management. Man snakker mer om tillitsbasert styring av offentlige tjenester og samarbeid med innbyggere og de som bruker tjenestene. Det er en økende anerkjennelse av at man trenger ulike typer kunnskap, ifølge forskeren. 

De fleste sosiale velferdstjenester har i stor grad begynt å bruke erfaringskompetanse. I Norge ser man dette innenfor tjenester som NAV, barnevern og sykehustjenester. Man ser også økende bruk av det i fengselsvesenet. Mens stillingsannonsene tidligere krevde plettfritt rulleblad for å kunne jobbe i fengsel, skjer nå det stikk motsatte.  

– I svært mange land blir det også brukt på somatiske tilstander som kreft, epilepsi og diabetes. Internasjonalt brer denne trenden seg også til helt andre sektorer, forteller Åkerblom og viser til en stor studie i Queensland, Australia. 

Der har man ansatt mennesker som har slitt med psykisk helse. De jobber på ulike arbeidsplasser med å tematisere psykisk helse for alle, og ikke bare for de som er mest utsatt. Hvordan vi snakker med hverandre på jobb og hva som bidrar til god psykisk helse er blant temaene de tar opp.  

Erfaringskonsulenter har flere funksjoner og kan hjelpe ulike typer mennesker i ulike livsfaser.   

– Hvis du har levd på gata i 20 år, er dette erfaringer du drar nytte av når tjenestetilbydere skal utforske hvordan de kan tilnærme dem som lever på gata på nye måter, sier Åkerblom.  

Mangelfull skolegang er imidlertid ikke alltid en problemstilling. I Norge har over halvparten høy utdannelse, mange av dem innenfor helsesektoren. Det gjelder også mange erfaringslonsulenter.  

– Dermed er også lønnsforskjellene blant erfaringskonsulenter store, hevder forskeren. Mange får lønnen de har «utdanning» til selv om de velger å jobbe som erfaringskonsulenter, sier Åkerblom. 

Selv om stadig flere oppretter erfaringskonsulentstillinger, gjenstår en viktig utfordring: Jobben med å utforske hvordan vi kan utnytte denne kompetansen. 

– Det er viktig at vi ikke inkluderer erfaringskonsulenter for å ha dem, men for å bruke dem. Der har vi fortsatt en lang vei å gå, påpeker Åkerblom. 

En del ledere har møtt erfaringskonsulent-trenden med en viss skepsis, der tanken på å ansette «sine egne» pasienter spøker i bakhodet. I sin forskning har Åkerblom intervjuet mange av dem.  

– Når de først har begynt å prøve ut dette, får de gjerne en aha-opplevelse av hvor annerledes erfaringskonsulenter tenker. De opplever at erfaringskonsulenter ofte foreslår å prioritere helt andre endringer enn det som fagansatte tradisjonelt har hatt fokus på, understreker Åkerblom. 

Ledere blir ikke bare overrasket over erfaringskonsulentenes prioriteringer, men at dette ofte er konkret og enkelt å justere.  

– Med erfaringskonsulenter får man både større kunnskapsbase for å forstå utfordringene og flere redskaper til å gjøre noe med det.  

 Det man trodde var komplekse, uløselige problemer blir plutselig håndterbart, fordi man har fått en annen kompetanse inn i tjenesten, avslutter Åkerblom.