fbpx
Nyheter

Kan seniorene løse arbeidskrisen?

Det er slutt på å kunne flyte på den utdannelsen man tok som ung gjennom et helt arbeidsliv, mener Barbro Noss hos Samfunnsbedriftene.

– Skal vi som samfunn kunne løse arbeidskraftsutfordringene vi går i møte, i takt med lengre levetid og rask teknologisk utvikling, bør hovedfokuset være på kompetanseutvikling blant eldre arbeidstakere, sier Barbro Noss.

Det er nemlig ikke bare for å sikre bedriftene kompetanse og den enkelte livskvalitet at norsk politikk bør legge til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeid; det handler også om å få bidra til å opprettholde velferdssamfunnet.

Barbro-Noss-ny-foto-Jill-Johannessen-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Barbro Noss

SENIORFOKUS: -Skal vi som samfunn kunne løse arbeidsutfordringene vi går i møte, bør det være fokus på kompetanseutvikling blant eldre arbeidstakere, mener Barbro Noss, assisterende direktør hos Samfunnsbedriftene. Foto: Jill Johannessen

Et felles ansvar

Eldre arbeidstakere må kunne forvente at arbeidsgivere tilbyr dem kompetanseutvikling på lik linje med yngre arbeidstakere, understreker den assisterende direktøren hos Samfunnsbedriftene.

– Arbeidsgivere må kunne forvente at arbeidstakerne deltar i kompetanseutviklingsprogrammer, unge som eldre, og at alle involveres i utviklingen av nye arbeidsprosesser og i implementeringen av ny teknologi, presiserer Noss.

For å nå målet om at eldre arbeidstakere skal stå lengre i jobb, trenger vi å skape en felles kultur for at man videreutdanner seg og fornyer sin kompetanse gjennom hele karrieren, mener direktøren.

Endringstempoet i samfunnet og arbeidslivet går fortere enn noen gang. Det er slutt på å kunne flyte på den utdannelsen man tok som ung gjennom et helt arbeidsliv, påpeker hun:

– Det er et felles ansvar for arbeidsgivere og arbeidstakere å skape en slik kompetansekultur. Myndighetene må også ta en del av ansvaret, ved at utdanningssystemene tilpasses arbeidslivets behov for livslang læring, sier Noss.

Det er et felles ansvar for arbeidsgivere og arbeidstakere å skape en slik kompetansekultur. Myndighetene må også ta en del av ansvaret, ved at utdanningssystemene tilpasses arbeidslivets behov for livslang læring.

– Deltakelse synker med alderen

Ifølge Norsk seniorpolitisk barometer deltar både yngre og eldre i ganske stor utstrekning på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben. 57 prosent av yrkesaktive i alle aldre sier: «Ja, jeg har deltatt på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben de siste 12 månedene».

Derimot synker deltagelsen noe med stigende alder. Blant yrkesaktive over 60 år svarer 46 prosent «ja» på det samme spørsmålet.

Men hvorfor deltakelsen synker, sier ikke undersøkelsen noe om, opplyser Kari Østerud, direktør ved Senter for seniorpolitikk.

– Vi vet ikke om dette skyldes at opplæringstilbudet ikke er relevant nok, at man ikke får tilbud om å delta eller at man selv ikke ønsker å delta. Andre undersøkelser kan indikere at mange seniorer opplever at det ikke gis tilstrekkelig tid til at den enkelte kan delta på opplæring og etter- og videreutdanning, sier Østerud.

Årsakene til at deltagelsen synker kan derfor være mangfoldige, mener hun.

Direktor-Kari-Osterud_Foto-Sverre-Chr.-Jarild-aspect-ratio-9-16
Direktør Kari Østerud_Foto Sverre Chr. Jarild)

VIKTIG FAKTOR: Hvordan man har det på jobben, er sannsynligvis den avgjørende faktoren for veldig mange, om de velger å fortsette eller avslutte, ifølge Kari Østerud, direktør ved Senter for seniorpolitikk. Foto: Sverre Chr. Jarild.

En NOU fra 2019 om fremtidig kompetansebehov viser samtidig at eldre arbeidstakere er mindre interessert i å delta i formell læring som videreutdanning med studiepoeng, enn det yngre arbeidstakere er.

Mye avhenger av hvilket utdanningsnivå seniorene har i bunnen, understreker Barbro Noss.

– Vi vet at arbeidstakere med lang utdanning gjerne har et større ønske om å vedlikeholde og utvikle kompetansen sin enn arbeidstakere som for eksempel kun har grunnskoleutdanning, sier Noss.

– Men de deltar omtrent like mye når en ser på ikke-formell læring som etterutdanningskurs og læring på arbeidsplassen, opplyser hun videre.

Nødvendige grep

Fra politisk side er det allerede tatt noen grep som gjør at det lønner seg økonomisk å stå lengre i arbeid, først og fremst omleggingen av pensjonssystemet, påpeker Noss.

Men økonomi er bare ett av flere elementer når den enkelte arbeidstakeren tar beslutningen om hvor lenge man ønsker å bli stående i arbeid, mener hun.

Østerud er enig:

– For de aller fleste arbeidstakere vil flere faktorer i samspill påvirke beslutningen. I tillegg til pensjonsordninger handler det om individuelle faktorer som helse, familieforhold og personlige preferanser, og hvordan det er på jobben, sier hun.

Nettopp hvordan man har det på jobben, er sannsynligvis den avgjørende faktoren for veldig mange, for om de velger å fortsette eller avslutte, mener Østerud.

Faktisk er et godt arbeidsmiljø og en opplevelse av fortsatt å være nyttig avgjørende for motivasjon til å stå lenge i jobb, ifølge Noss.

– Jeg tenker det fortsatt er en god del å gå på når det gjelder holdninger til eldre arbeidstakere. Hvordan omtales eldre arbeidstakere og hvordan omtaler eldre arbeidstakere seg selv? Hvilket signal sender samfunnet når arbeidstakere over 60 år får en ekstra ferieuke? Er det påskjønnelse for lang innsats, eller et signal om at nå trenger du å ta det mer med ro?, reflekterer hun.

Både Noss og Østerud presiserer at eldre arbeidstakere er forskjellige og motiveres av ulike ting; for eksempel kan arbeidstakere som har stått i fysisk krevende arbeid i mange år, ha helt andre behov enn akademikere som har hatt arbeid som har vært mindre krevende rent fysisk.

– Det er viktig at slike spørsmål tas opp i medarbeidersamtalene; man bør snakke både om medarbeidernes ønsker og behov for kompetanseutvikling, og hva som er virksomhetens kompetansebehov, understreker Østerud.

– Her kan leder være tydelig på sine forventninger, og man kan få avklart hva både leder og medarbeider må bidra med for at fortsatt læring og utvikling skal skje, avslutter hun.