fbpx
Nyheter

Når det blir vanskelig å hjelpe

Lyden av svirrende israelske droner er det tidligere landdirektør i Norsk Folkehjelp, Anja Riiser forbinder med Gaza. Her beskriver hun sine erfaringer fra det konfliktfylte området.

– Som humanitærarbeider er det første du må forholde deg til på Gaza, hvor vanskelig det er å få ting inn i området. Israel opererer med sin egen liste over varer som får slippe gjennom og den er veldig restriktiv, sier Riiser og forklarer at det er importforbud både på gjødsel og kreftmedisiner. Også glassfiber, som er mye brukt av fiskere, er umulig å få inn. Det samme gjelder mange byggematerialer.

– Dette er en befolkning som har vært gjennom seks kriger siden 2004. Mange hus og bygninger er ødelagt, men det er ikke mulig å få tak i alle materialene som skal til for å bygge dem opp igjen, sier Riiser oppgitt.

anja-riiser.-NY-aspect-ratio-9-16
anja riiser. NY

Tidligere landdirektør i Norsk Folkehjelp, Anja Riiser. Foto: Privat

Det er ikke bare varer som kontrolleres, menneskers bevegelsesfrihet er også begrenset.

– For å reise ut av Gaza må en ha utreisetillatelse fra Israel. Hvem som får og hvem som ikke får det, oppleves som helt tilfeldig, selv om Israel hevder at det kun er sikkerhetsspørsmål som avgjør om en får utreisetillatelse. Dette oppleves veldig frustrerende for palestinerne, understreker Riiser.

Humanitærarbeideren sier at Israel overvåker Gaza-stripen nesten kontinuerlig ved hjelp av droner, en ubehagelig følelse, også for utenlandske arbeidere.

– Hvis jeg tenker på lyden av Gaza, tenker jeg på lyden av israelske droner, sier hun.

Hvis jeg tenker på lyden av Gaza, tenker jeg på lyden av israelske droner.

Press fra alle kanter

Samtidig som Israel legger et sterkt ytre press på befolkningen på Gaza-stripen, forteller Riiser at også Hamas, som er en autoritær myndighet, styrer Gaza med jernhånd. Jordbruksområdene på Gaza ligger nært den israelske grensen, og man må søke Hamas om tillatelse for å reise dit. Politisk opposisjon tolereres ikke, og det er hverken ytringsfrihet eller forsamlingsfrihet på Gaza.

– Aller verst er det for dem som mistenkes for å jobbe for en normalisering av forholdet til Israel. De risikerer å anklages for tysting, noe som straffes med døden. Det siste året er mer enn 10 mennesker henrettet etter å ha blitt anklaget for å samarbeide med Israel, sier Riiser.

Ifølge Riiser er Hamas også blitt langt mer konservativt de siste årene, noe som er tydelig spesielt i hvordan de behandler kvinner.

– Kvinnesynet er blitt langt mer restriktivt de siste årene. Kvinner har for eksempel ikke lov til å gå på kino, de har ikke lov til å sykle, og de må kle seg langt mer konservativt, forklarer Riiser.

Hun legger til at Hamas også holder nøye oppsyn med hva internasjonale hjelpeorganisasjoner foretar seg, noe Riiser selv måtte forholde seg til i den tiden hun jobbet på Gaza-stripen.

shutterstock_2374212961-scaled-aspect-ratio-9-16
En skadet person blir båret bort på en båre

Palestinerne ser etter overlevende etter et angrep i Gaza. Bildet er tatt 12. oktober 2023. Foto: Anas-Mohammed.

Likevel er hun tydelig på at situasjonen er langt verre for palestinerne selv.

– Det er så gjennomgripende alt sammen, den politiske kontrollen utenfra, og den sosiale kontrollen innenfra. Selv etter fire år, følte jeg ikke at jeg hadde forutsetninger for fullt ut å forstå presset som mine nasjonale kolleger levde under, sier hun.

Slik Riiser ser det, befinner palestinerne seg nå i en helt umulig situasjon.

– Da omfanget av Hamas’ angrep på Israel sist lørdag ble klart, gikk det en bølge av frykt gjennom hele Gaza-stripen. Nå blir de bedt om å flykte, men hvor skal de dra? Og hva vil skje med dem der? avslutter hun.