– Som bedriftsleder tror jeg ikke «den typiske arbeidsdagen» egentlig finnes

– Hvor fantastisk er ikke det? spør Volan fornøyd.

På det tidspunktet hun valgte å søke på sin nåværende jobb i Bokklubben, var Volan redaktør i Dagens Næringsliv. Her hadde hun ansvar for å få journalistikken til å passe inn i digitale pakker folk hadde lyst til å abonnere på.

– Da jobben i Bokklubben ble utlyst, begynte jeg å tenke på at konseptet egentlig er et slags abonnement på leseglede. Det slo meg at mye av det jeg hadde lært i mediebransjen, kanskje kunne la seg overføre? Heldigvis var eierne av Bokklubben enige i det og ansatte meg, sier hun.

Som bedriftsleder tror ikke Volan at «den typiske arbeidsdagen» egentlig finnes. Variasjonen er stor, samtidig som det er flere oppgaver som går igjen.

– Det er ganske typisk at jeg for eksempel diskuterer hvilke bøker Bokklubben skal anbefale framover med redaksjonen, planlegger PR og kampanjer med medlems- og markedssjefen, har en gjennomgang av et eller annet på økonomisiden med økonomisjefen, og diskuterer digital produktutvikling med produkt- og teknologiavdelingen vår. Dessuten kan det være at jeg skriver en kronikk eller et blogginnlegg, prater med styret og eierne til Bokklubben, eller er ute og møter folk i bokbransjen, forteller hun.

– På særlig gode dager gjennomfører jeg brukerintervjuer eller fokusgrupper med medlemmer i Bokklubben, det er noe av det beste jeg vet!

For å løse arbeidsoppgavene har Volan bruk for metode fra flere ulike fag. Både økonomi, teknologiforståelse, statistikk, og en del kvalitativ metode.

– Vi jobber mye med å studere hva og hvordan folk leser, så forprøven i metode er noe av det jeg har mest bruk for i det daglige. Hvordan analyserer jeg data, og hvordan vet jeg hvilke tall jeg kan stole på?

Grunnfaget i medievitenskap har Volan bruk for daglig. Det har vært uvurderlig for å forstå strukturene i medie- og kulturbransjen både politisk, økonomisk, og i demokratisammenheng.

– Men det aller viktigste på toppledernivå er nok en bevissthet rundt ledelse, strategi og folk, påpeker hun.

– Hvordan kan jeg som leder sette retning, hjelpe folk til å jobbe godt sammen og dessuten oppnå resultater?

Volan anser seg enda ikke ferdig utskolert, og hun har i senere tid tatt en del kurs i nettopp ledelse.

– De senere årene har jeg begynt på «executive master»-studier på BI. Der har jeg tatt et kurs i strategisk innovasjon og forretningsutvikling, og jeg holder i år på med kurset «Ledelse, makt og mening». Målet er å ta et tredje kurs og fullføre masteren i løpet av to-tre år, forteller Volan.

Nettopp allsidighet er noe Volan peker på som en av sine største styrker.

– Jeg er en allrounder – jeg kan ganske mye om ganske mange ting. Bredden gjør meg i stand til å se noen sammenhenger og muligheter alle andre ikke alltid ser. Det gjelder for eksempel samfunnsstruktur og politikk, bedriftsøkonomi, mediesektoren, litteratur og kultur, samt teknologi og innovasjon.

Volan er tydelig på at vi trenger samfunnsvitere på mange områder i samfunnet, ikke minst i ledergruppene i næringslivet.

– Vi trenger samfunnsøkonomenes litt kjølige perspektiv, statsviterens analyser og politiske forståelse, og medieviterens forståelse av hvordan kommunikasjon fungerer både i mikro- og makroperspektiv, mener hun.

– Samfunnsvitere er kjempeviktige! Hvis vi skal utvikle og modernisere samfunnet, trenger vi folk som er i stand til å tenke prinsipielt om hvordan vi organiserer og styrer oss både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, slår hun fast.