Framtidas fagorganiserte

Marte Raknerud Hoel er leder i Parat UNG, og tror det å vite om fordelene det innebærer å være organisert kan bidra til å få flere unge inn i fagforeninger. Hun peker på flere goder som kan appellere til de yngre.

– De ulike medlemsfordelene kan være det viktigste for de som kommer rett fra studenttilværelsen og trenger forsikringer til innbo og boliglån. For andre kan det være fellesskapet og nettverksbygging med andre unge i arbeidslivet som er viktigst, forteller Hoel.

Hun trekker fram tryggheten og viktigheten av å ha en fagforening i ryggen, både ved lønnsforhandlinger eller andre spørsmål og hendelser.

– Det finnes alltid noen som kan bistå når du trenger hjelp, enten det gjelder konflikter på jobb, eller på hjemmebane, sier hun.

I tillegg kan det å være fagorganisert gjøre deg mer bevisst på, og opplyst om, egne rettigheter når du skal ut i arbeidslivet.

– Her finnes en rekke kurs man kan bli med på for å få større innsikt i hvilke krav man har i arbeidslivet, enten det gjelder lønnskrav eller arbeidstid, opplyser Hoel.

Fagforeningen er også et sted for å bruke engasjementet sitt. Dette mener Hoel er noe av det aller beste med å være fagorganisert.

– Man får en unik mulighet til å være en undergruppe som fremmer morgendagens arbeidsliv, hvor vi jobber mot felles mål for mennesker i samme alder og hvor man ikke blir stående alene i lønnsforhandlinger, forklarer hun.

Fordelene med å fagorganisere seg er altså mange, og noe som er svært relevant som ung og fersk i arbeidslivet. Kanskje kan nettopp det å bli påminnet om disse fordelene, bidra til å øke unges organiseringsgrad.

Kristine Nergaard og Elin Svarstad undersøkte de unges motivasjonen for fagorganisering  i 2021, og undersøkelsen bekrefter at det er et betydelig gap i organiseringsgrad etter alder. De eldre er altså organisert i mye større grad enn de yngre.

Undersøkelsen viser også at de yngre ser på sterke fagforeninger og et kollektivt arbeidsliv som et gode. Hvorfor gjenspeiles ikke dette i organiseringsgraden? Hva er avgjørende for at unge tar steget og velger å bli medlem i en fagorganisasjon?

Resultatene viser at et kollektivt trykk kan være utslagsgivende. Er det en sosial norm at man er fagorganisert, vil flere unge også organisere seg. Yngre organiserer seg altså i større grad dersom det er vanlig å være organisert der de jobber.

Et heller overraskende resultat som kommer frem fra publikasjonen, er at det kan se ut som at organisasjonsgraden kan ha styrket seg for de aller yngste deltakerne.

Noe som pekes på som en mulig forklaring, er at arbeidstakerorganisasjonene i økende grad satser på å organisere studenter gjennom egne studentmedlemsskap. Disse vil kunne entre arbeidslivet med et organisasjonsmedlemskap under beltet fra første stund. Betyr det at trenden er i ferd med å snu?

Astrid Fiskum studerer industriell design ved NTNU, og er allerede fagorganisert gjennom Tekna.

– Jeg ble vervet av en venninne, og meldte meg inn i Tekna i løpet av det første året på studiet, sier Fiskum.

Hun opplever at de fleste i hennes studiemiljø er fagorganisert, og tror de sosiale aktivitetene i regi av fagforeningen er hovedårsaken. Ulike kurs og sosiale arrangementer var også den største motivatoren for henne.

– De tilbyr alt fra eksamensforberedende kurs til vinkurs, grilling og klatring, forteller hun.

Når hun senere skal videre ut i arbeidslivet, ser hun for seg å benytte seg av blant annet bistand til jobbsøkerprosessen, og få hjelp til å se gjennom arbeidskontrakter.

– Det ser jeg på som en trygghet, sier Fiskum.

Nettopp det kollektive trykket som kommer av at så mange allerede er fagorganiserte, kan se ut til å ha en selvforsterkende effekt. I hvert fall støtter Fiskums opplevelser opp under dette.

– Jeg tror ikke jeg hadde vært organisert, eller oppmerksom på fordelene dette tilbyr, dersom ikke andre jeg kjenner hadde vært innmeldt eller vervet meg, reflekterer hun.

Fordelene som kan høstes av å være fagorganisert, er noe som i aller høyeste grad også kan og bør komme unge til gode. De må bare komme dem til øre, enten via arbeids- eller studiemiljøet, eller fagforeningene selv. Å være organisert har langt fra utspilt sin rolle.

Hoel mener det er viktig å ikke glemme fagforeningers store betydning i dagens arbeidsliv.

– Vi har i dag rettigheter vi ikke må ta for gitt, og må derfor fortsette å stå på våre krav, sier hun.

Hoel poengterer at hvis hun og andre unge skal ha en stemme i fremtidens diskusjoner, må de selv ta initiativ til å bli med og ta den plassen som kreves.

– Nå er tiden kommet for å la de yngre slippe til og gi de plass i arbeidslivet. Men da er det også opp til de unge å få den kunnskapen som må til og stå på kravene sine, avslutter Hoel.