Våre moderne demokratier er forankret i det man kaller «folkesuverenitet». Det betyr at politikk ikke er noe gudegitt eller bestemt av et øverste samfunnslag, men forankret i folket. Populisme kommer fra det latinske ordet «populus», som betyr folk.
Det betyr at populisme kan tolkes som en appell til «folket» eller at man «tar folks bekymringer på alvor». Mange vil derfor mene at all politikk må ha et populistisk innslag. Når populisme likevel er blitt et av de mest omtalte og omdiskuterte begrepene i politiske ordskifter, er det med god grunn.
Kan populismen «knekkes»?