Demokrati kan analyseres på flere måter. Én av dem er å se på hvorvidt enkeltvalg overholder internasjonale standarder for demokratiske valg og landets egen valglov. Flere organisasjoner, blant annet OSSE-ODIHR og EU, observerer valg nettopp av den grunn. Felles for disse observatørene er imidlertid at de kun gir selve valget oppmerksomhet.
Én annen, og langt bredere tilnærming, er den som brukes i en rekke veletablerte demokrati-standarder, blant annet Freedom House, Economist Intelligence Unit (EIU) sin Democracy Index, Global State of Deomcracy-index, for å nevne noen.
Disse målingene bruker litt ulike tilnærminger, men felles for dem er at de går langt utover selve valgutførelsen i sine analyser. EIU, for eksempel, bruker 60 indikatorer delt inn i fem underkategorier: valgprosess og pluralisme, sivile friheter, hvor godt regjeringsapparatet fungerer, politisk deltakelse, samt politisk kultur.
Grunnlaget for denne tilnærmingen er en tradisjonell liberalisme, der demokratiske valg er en del av et større system som garanterer spesielt for grunnleggende rettigheter. Denne standarden er per i dag akseptert både til høyre og venstre for det politiske sentrum.
Når noen uttrykker bekymring «for demokratiets fremtid» når populistiske partier kommer til makten, er det derfor ikke det demokratiske valgsystemet de først og fremst er redd for. Det er snarere den brede forståelsen av demokrati som et styresett som inkluderer et gitt sett av friheter og rettigheter. Man frykter at de nye makthaverne skal utnytte posisjonen sin til å snevre inn de mange frihetene som demokratiet består av, og på den måten også forsterke – og forlenge – sin egen maktbase.