Når tilliten ryker

Pallarols er talsperson i foreningen for Barcelonas restaurantnæring. Den har vært hardt rammet under pandemien, og Pallarols har vært med å organisere flere demonstrasjoner mot myndighetenes restriksjoner. På den siste demonstrasjonen samlet det seg over åtte hundre mennesker som jobber i restauranter, barer og på hotell foran den regionale regjeringens kontorer. På plakatene deres sto det «vi er ikke problemet», «la oss jobbe» og «nei til nedstengning».

– Det var et forsøk på å kanalisere sinnet som finnes hos mange i vår sektor. Vi har blitt bedt om å ofre mye, men ikke fått den støtten vi trenger, sier han.

Rundt 300 000 ansatte måtte holde seg hjemme da restaurant- og hotellnæringen i Barcelona brått ble stengt ned i mars 2020. To måneders portforbud gikk så over i en forsiktig gjenåpning med redusert kapasitet. Deretter ble næringen stengt ned igjen i oktober. Nå har restauranter lov til holde åpent på morgenen og ved lunsjtid. Ansatte i sektoren har etterlyst tilstrekkelig økonomisk kompensasjon og redusert leie for lokalene sine.

– Vi skjønner jo at alle har det vanskelig nå, og at vi er nødt til å være tålmodige. Men myndighetene lytter ikke til oss i det hele tatt, og vi har mistet tiltroen til dem. Så det eneste vi kan er å demonstrere, sier Pallarols.

Siden europeiske land innførte smitteverntiltak i mars i fjor, har det blusset opp protester mot dem. Italia, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Danmark og Spania er blant landene som har sett innbyggere ta til gatene. Årsakene til protestene har vært ulike, fra forskjellige sektorer som sliter økonomisk, til konspirasjonsdrevne oppfatninger om viruset, til ytterliggående politiske grupperingers misnøye med myndighetene. I Norge ble det først i oktober arrangert en demonstrasjon mot restriksjonene på Eidsvolds plass i Oslo, der om lag 300 mennesker møtte opp. Jevnt over har det vært stor oppslutning om tiltakene. Noe av grunnen ligger i at Norge er et høytillitsamfunn, sier Øyvind Ihlen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

– Men det er ikke noe vi kan ta for gitt. Vi har hatt et veldig godt utgangspunkt, men det må hele tiden jobbes på for å opprettholde, sier han.

Ihlen forsker på tillit, sosiale medier og myndighetenes håndtering av pandemien. Med utgangspunkt i klassisk retorikk trekker han fram tre faktorer som er viktige for at myndigheter skal vekke tillit i befolkningen når de kommuniserer under en krise. Det første er å fremstå tillitsvekkende ved å skape et inntrykk av kompetanse, altså at man vet hva man snakker om og er til å stole på.

– De norske helsemyndighetene har gjort dette ved å bruke ekspertretorikk, få fram at man er del av et større nettverk, og vise at man har kompetanse som er nyttig og relevant for folks hverdagsliv, sier Ihlen.

Den andre faktoren er troverdighet, som går ut på å ikke være skråsikker, men åpen om hva man ikke vet, noe som også har vært en sentral strategi for norske helsemyndigheter ifølge professoren. Den tredje handler om å vise at man bryr seg, ønske henvendelser velkommen og svare høflig på dem. Her har assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, hatt en viktig rolle, sier Ihlen.

– Han har blitt stilt til rådighet for mediene, og svarer på spørsmål fra publikum med en dagligdags stil, sier Ihlen.

Den norske befolkningens tillit til at myndighetene har vært høy siden den rammet, og en måling fra januar viste at over 80 prosent hadde tiltro til at de klarer å håndtere koronakrisen. Norge og de andre nordiske landene ligger på tillitstoppen i Europa. Selv om tilliten til politikere har gått noe ned, har den til helsemyndigheter vært høy hele perioden fra mars til november, sier Ihlen.

I sosiale medier kan en ofte få motsatt inntrykk. Det er fordi folk som er veldig engasjerte og har høy grad av misnøye og mistillit, ofte er svært aktive i sosiale medier, forklarer Ihlen.

– Derfor kan det virke som om de er mange flere enn de faktisk er, sier han.

På tross av demonstrasjoner i Danmark, der en dukke som skulle forestille statsminister Mette Frederiksen ble brent, har også dansker generelt sett inntrykk av at myndighetene håndterer krisen på en god måte, ifølge en undersøkelse fra Yougov. Også i Sverige har tilliten til myndighetene holdt seg høy, selv om strategien deres har skilt seg betydelig fra andre europeiske land.

– Da vi så land rundt oss stenge grensene, tenkte jeg at Sverige kom til å gjøre det samme ganske snart, sier Gustav Bohlin, forsker i organisasjonen Vetenskap & Allmänhet. Han har vært med å utarbeide en rekke spørreundersøkelser om svenskenes tillit til forskjellige samfunnsgrupper under pandemien.

– Men da det ikke skjedde, hadde det ingen negative konsekvenser for tilliten. Tvert imot, sier Bohlin.

I Sverige har det hovedsakelig vært eksperter, og ikke politikere, som har styrt utformingen av smittetiltakene, med statsepidemolog Anders Tegnell som sjefen for det hele. Han gikk for en langt mindre restriktiv strategi, og nøt et oppsving i tilliten de første månedene. I april oppga 91 prosent at de hadde ganske mye eller stor tillit til leger og sykehuspersonell, og 87 prosent sa de hadde stor tillit til forskere som uttalte seg om koronaviruset. I tillegg var tilliten høy til myndighetspersoner, som her ble tolket som folkehelsemyndigheter, sier Bohlin.

– Jeg tror noe av årsaken er tendensen til å «rally around the flag» i krisetider, altså å slutte opp om landets institusjoner. Det er en global mekanisme, som vi har sett i flere land med forskjellige tilnærminger, sier han.

Etter hvert har imidlertid folkehelsemyndighetene blitt gjenstand for mer kritikk i den offentlige debatten, og Bohlin beskriver nå medieklimaet som polarisert når det gjelder koronaspørsmål. Samtidig har den generelle tilliten til forskere økt med ni prosentpoeng sammenlignet med året før. Ni av ti svensker hadde ganske eller veldig stor tillit til forskere ved utgangen av året. Og det har vært stille i gatene.

– Det har knapt vært demonstrasjoner mot tiltak i Sverige, sier han. Det har heller blitt fremmet krav om strengere restriksjoner, sier han, og trekker fram at det mellommenneskelige tillitsnivået også er høyt i Sverige, noe som kan ha innvirkning, sier Bohlin.

Mens land nord i Europa har et høyt tillitsnivå folk imellom, er situasjonen annerledes lenger sør på kontinentet. I en undersøkelse utarbeidet av universitetet i Oxford, svarer over seksti prosent av de spurte svenskene og nordmennene «ja» på spørsmål om «man kan stole på de fleste». I Tyskland svarte litt over førti prosent det samme. Der har den såkalte «Querdenken-gruppen» organisert flere demonstrasjoner mot koronarestriksjoner. Querdenken betyr noe i retning av «å tenke utenfor boksen», og ble startet av IT-entreprenøren Michael Ballweg i finansbyen Stuttgart. Siden har den vokst til en nasjonal bevegelse, og anklages for å spre hat mot myndighetene. I tillegg skal flere av lederne være reichbürgere, borgere som avviser den moderne tyske staten og hevder at de fortsatt bor i Deutsche Reich, proklamert av nazistene ved slutten av andre verdenskrig. Querdenken-gruppen arrangerte to demonstrasjoner i Berlin og Leipzig i november, der over 30 000 mennesker deltok til sammen. En studie publisert av Humboldt-universitetet i Berlin i februar konkluderte med at mellom 16 og 21 000 smittetilfeller kunne vært unngått om demonstrasjonene ikke hadde funnet sted.

I Spania, Frankrike og Italia svarte imidlertid under tretti prosent ja til spørsmål om folk flest kan stoles på. Italia var også landet der noen av de første demonstrasjonene mot koronarestriksjoner brøt ut. I hvilken grad folk er tilbøyelige til å følge smittevernrådene, henger også sammen med politisk tilhørighet. Det finner en studie som de italienske forskerne Beatrice Bonini og Paolo Barbieri har gjennomført. Den bruker geolokaliseringsdata fra mobiltelefoner og konkluderer med at det er en sammenheng mellom politisk overbevisning, tiltro til det politiske systemet og i hvilken grad man etterlever smitteverntiltaket om å holde avstand. Innbyggere i områder i Italia der den ekstreme høyresiden står sterkt, som partiet Lega Nord, var mindre tilbøyelige til å holde avstand fra andre, viste en gjennomgang av dataene. Det gjaldt også områder der mange rapporterte om lav tiltro til myndighetene.

– I begynnelsen var det stor forvirring rundt viruset og hvor farlig det var. Legas leder Matteo Salvini gikk rundt uten munnbind og prøvde å forsikre folk om at det ikke var farlig, og oppfatningen var ganske utbredt. Men etter hvert som alvorligheten sank inn, og restriksjonene ble satt i verk, ble ytterliggående partier stående alene med denne holdningen, sier Bonini.

– Det var tydelig at tilbøyeligheten til å holde sosial avstand hang sammen med tilliten man hadde til myndighetene, og i hvilken grad man følte seg representert. Det tror jeg er viktig å ha med seg når politikere skal kommunisere videre, sier Barbieri.

De to forskerne understreker at de bare har forsket på perioden fra februar til juni, og at det kan ha skjedd endringer under pandemiens andre bølge.

I oktober publiserte Verdens helseorganisasjons sin europeiske avdeling et dokument som skulle hjelpe myndigheter å takle pandemisk fatigue. Etter åtte måneder med tunge og restriktive tiltak, meldte over 60 prosent i flere land at de slet med å gjøre det som skal til for å slå ned viruset. For selv om majoriteten støttet og fulgte smitteverntiltakene, var mange også slitne, emosjonelt utmattet.

– Det er naturlig å føle seg apatisk og demotivert under disse omstendighetene, uttalte WHO sin regiondirektør i Europa, Hans Henri Kluge, da organisasjon la fram en rekke råd til myndighetene.

Ifølge Kluge var utviklingen forventet, men mulig å snu. Rådene gikk blant annet ut på å anerkjenne at folk strever under pandemien, forstå innbyggernes behov ved å gjennomføre spørreundersøkelser jevnlig, være gjennomsiktig i beslutningsprosesser, i tillegg til å etterstrebe konsistent, rettferdig og forutsigbar politikk.

For mange europeiske politikere har det vært vanskelig å utforme forutsigbar politikk med en uviss smitteutvikling. I Frankrike tok flere hundre dansere, musikere, regissører og kritikere til gatene i hovedstaden etter planen om å åpne opp kulturinstitusjoner ble stanset i desember. «Vi kommer til å dø, men ikke på scenen», sto det på en av plakatene deres.

En lignende frustrasjon kan spores i stemmen til Roger Pallarols, talsperson for restaurantnæringens forening i Barcelona. Han mener byen nå står i to kriser: En helsemessig, og en økonomisk. Om han ikke får gjennomslag hos myndighetene for lengre åpningstider eller finansiell støtte, kommer han til å innkalle til nye demonstrasjoner.

– Det er mange som sliter med å få endene til å møtes nå. En hel sektor er på vippepunktet. Derfor er vi nødt til å sørge for at vi blir hørt, sier han.