Karstad forklarer at når barn skal lære å lese og skrive, trenger de å bli oppmerksomme på språklyder, såkalte fonemer, og koble dem til bokstaver og bokstavgrupper, grafemer. På samme måte kan en del barn trenge å analysere bokstavenes form, hvordan de ser ut og er bygd opp.
Håndskriften bidrar til denne læringsprosessen gjennom at man selv former bokstavene på papir, tavle eller nettbrett. Dette hjelper barna å kode bokstavens form og koble den til språklyden som hører til.
– Det hjelper at de lærer en spesifikk framgangsmåte for hvordan den enkelte bokstaven skal noteres, så det blir et automatisert program i langtidsminnet, forteller hun.
Karstad forklarer at dette motoriske programmet blir en alternativ vei for bokstav- og ordgjenkjenning når man leser.
Kanskje er det nettopp derfor håndskriften spiller en viktig rolle for barns språklige og opplæring og utvikling?
– Tasting lager ingen slike motoriske spor for bokstavene. Elever med dysleksi antas å ha særlig nytte av dette motoriske programmet i lesing. Vi gjør disse elevene en bjørnetjeneste dersom vi bare setter dem til å skrive på data, sier hun.