Stadig flere kvinner er ledere – men fortsatt store forskjeller mellom kjønnene

–  Kvinner i arbeidslivet er viktigere for den norske økonomien enn oljen. Parallelt med kvinners inntreden i arbeidslivet, har det blitt skapt verdier tilsvarende det norske oljefondet, sier Rina Sunder, gründer og leder i «Det Moderne India».

Arne-kampanjen har spredd seg som ild i tørt gress på sosiale medier, og flere hundre har kastet seg på bølgen, blant annet tidligere statsminister Erna Solberg.

–  Både rapporter og undersøkelser viser at det fortsatt eksisterer hyppig diskriminering og trakassering av kvinner i norsk arbeidsliv. Det må vi bli kvitt, sier Sunder.

Kvinners inntog på arbeidsmarkedet er en av de viktigste samfunnsendringene de siste tiårene, ifølge NHO.

I Norge kan 20 prosent av økningen i BNP per innbygger fra 1970-tallet og frem til i dag knyttes til at flere kvinner er i jobb.

Sunder leder selv organisasjonen «Det Moderne India», som jobber for å styrke næringslivsforholdet mellom Norge og India.

–  Jeg har jobbet tett på menn i mange tiår. Både fantastiske menn, men også arrogante og fordomsfulle menn med nedlatende holdninger, sier Sunder.

Inntoget av næringslivskvinner som har endret fornavn til Arne på Linkedin, var Bianca Louise Larsens initiativ etter at hun så Lykkeland på NRK og oppdaget Peter-kampanjen i Nederland.

I Lykkeland får ikke den høyt utdannede hovedpersonen Anna jobb før hun endrer navn til «Arne» på søknaden.

– Arne-kampanjen er leken og uten pekefinger. Allikevel retter den søkelys mot en svært aktuell tematikk i samfunnet vårt. Mange kvinner har kjempet før oss, og nå er det vår tur, sier Sunder.

Det største norske toppledernavnet ser ut til å være Arne. På listen over Norges hundre best betalte ledere i 2018 var det ifølge nettstedet Equality Check flere som het Arne enn det var kvinner, skriver E24.

– Som kvinne er det vanskelig å jobbe seg opp i næringslivet når Arner (menn) fortsatt som oftest velger Arner, og beslutningene tas på lukkede rom med kun herrer til stede, sier Sunder.

Kjønnsfordelingen mellom norske ledere blir stadig likere, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).

I 2008 var 32 prosent av alle ledere kvinner, mens i 2019 var tallet 37 prosent.

– Aldri tidligere har så mange selskaper blitt ledet av kvinner. Utviklingen er fin, men vi er overhodet ikke der vi skal være, sier Sunder.

Hun mener søkelyset bør legges på de skjeve maktstrukturene i samfunnet.

– Vi har snakket om likestilling i ti-år etter ti-år, hvorfor henger kvinner allikevel såpass langt etter, spør Sunder.

Ifølge henne er det viktig at kvinner våger å kreve plass.

– Når man som kvinne opplever hersketeknikker fra menn blir man lett satt ut. Jeg har fått mange kommentarer oppigjennom årene som jeg nå tenker at jeg burde svart tilbake, selv om jeg da valgte å ti stille, sier hun.

Blant de 200 største selskapene i Norge, er om lag 14,5 prosent av lederne i de øverste administrerende stillingene kvinner. Det er en dobling fra 2016.

Mari Teigen er forsker og leder for CORE – senter for likestillingsforskning. Ifølge henne er norsk næringsliv fortsatt mannsdominert på toppen.

– Norsk næringsliv har blitt mer utjevnet i løpet av de siste årene, men bærer fortsatt preg av flest menn i de høyeste stillingene, sier hun.

Teigen peker på at oppmerksomheten og rekrutteringen av kvinner til næringslivet har økt de siste årene, men at utviklingen nok har gått saktere enn mange hadde trodd.

– Jeg synes det er overaskende at ni av ti topplederstillinger i norsk næringsliv fortsatt er besatt av menn. Denne typen stillinger er godt betalt og innebefatter stor makt, men det kan være utviklingen til et mer likestilt næringsliv går fort de neste årene, sier hun.

– Hva tenker du om Arne-kampanjen?

– Kampanjen har klart å sette søkelys på problematikken på en fiffig og elegant måte. Allikevel tror ikke jeg scenen i Lykkeland er realiteten i Norge i dag. Det er ikke lenger slik at kvinner ikke blir vurdert som relevante for næringslivsstillinger, men man har fortsatt en lang vei å gå før samfunnet er helt likestilt, sier Teigen.

Først i 1913 fikk kvinner stemmerett ved stortingsvalg. Den internasjonale kvinnedagen feires 8. mars og brukes til å markere kvinners kampsaker og rettigheter.

– Det er viktig at vi har et næringsliv som ser det positive med mangfold. Vi kan ikke bare ha Arner ved roret. Vi trenger Anne, Ali og Aisha også, sier Sunder.

– Tror du kvinner fortsatt har en høyere terskel enn menn til å satse i næringslivet?

– Ja. Vi lever i et land som er tilrettelagt for gründere, men allikevel våger få kvinner å satse. Behovet er stort for flere kvinnelige rollemodeller i næringslivet, men da må noen Arner være villige til å gi fra seg plassen ved bordet, sier hun.

Sunder mener behovet for en egen kvinnedag fortsatt er stort.

–Er det ikke på tide at kvinner også får lov å styre, og vise hva de duger til? Man får ikke vist hvor god spiller man er dersom man kun får sitte på benken. Ferdighetene sine får man først vist når man blir byttet inn på banen og kan drible og score mål, sier hun.

– Ser du lyst på fremtiden?

– Enkelte Arner tviholder på sine privilegier, og utviklingen går derfor utrolig sakte. Jeg vil gjerne spørre disse mennene om de ønsker at deres egne døtre skal møte menn som dem. Unner de ikke døtrene sine bedre?