Russland tar Ukraina med makt, men Hviterussland med takt

Mens Ukraina blir invadert med våpenmakt, skulle det langt mindre til for russerne å vinne kontroll over Hviterussland.

De foreslåtte grunnlovsendringene i Hviterussland vil gjøre det mulig for president Lukashenko å bli sittende med makten helt til 2035. Men mens de demokratiske konsekvensene er kritisert fra flere hold, har de sikkerhetspolitiske konsekvensene passert under radaren.

Det betyr ikke at endringene ikke er betydningsfulle. Tvert imot vil de foreslåtte endringene medføre en kansellering av Hviterusslands nøytralitet og gjøre det mulig å oppbevare atomvåpen på hviterussisk jord, noe som har vært forbudt siden 1996.

At denne endringen skjer nå, når nabolandet Ukraina står i brann, er imidlertid ingen tilfeldighet. Mye tyder på at det hele er en del av Putins plan for å gjenvinne totalkontroll over store deler, eller hele det gamle Sovjetunionen.

I noen sikkerhetsmiljøer i Europa slås det alarm.

– Endringene vil med all sannsynlighet føre til utplassering av atomvåpen på Europas dørstokk, sier Adolfo Urso, president for den italienske parlamentariske kommisjonen for rikets sikkerhet (Comitato Parlamentare per la Sicurezza della Repubblica), eller COPASIR.

Urso uttaler seg på bakgrunn av COPASIRS årsrapport, som ble publisert den 14. februar i år. Den 120-sider lange rapporten tar opp en rekke forhold som kan påvirke Italias og Europas sikkerhet.

Urso forklarer at saksbehandlingen i COPASIR er hemmeligstemplet, men at komitéen, når de behandler forhold som er spesielt graverende for den italienske statens sikkerhet, meddeler  parlamentet. Den hviterussiske folkeavstemningen er med andre ord et slikt alvorlig forhold.

Urso er ikke er i tvil om hvem som er arkitekten bak grunnlovsendringene.

– I praksis vil de foreslåtte grunnlovsendringene gjøre det mulig for Russland å plassere atomvåpen på hviterussisk territorium, sier han, og legger til at Russland er sentral i mange av de sikkerhetsmessige overveiingene i årsrapporten.

Adolfo Urso er imidlertid ikke helt alene om å bekymre seg. William Alberque er direktør for strategi, teknologi og våpenkontroll ved den anerkjente tenketanken International Institute for Strategic Studies, eller IISS. Alberque har blant annet bakgrunn som direktør for NATOs senter for våpenkontroll, nedrustning og ikkespredning av masseødeleggelsesvåpen («Center for Arms Control, Disarmament and WMD non-proliferation» – ACDC).

Ifølge Alberque har de sikkerhetsmessige aspektene ved folkeavstemningen i Hviterussland fått lite oppmerksomhet fordi de med vilje ble forsøkt dysset ned, eller til og med holdt skjult.

– Det er helt hårreisende, sier Alberque oppgitt.

– Endringene i nøytralitetsklausulen og forbudet mot atomvåpen på hviterussisk jord er teknisk sett kanselleringer, utstrykninger i den eksisterende grunnlovsteksten. Da grunnlovsendringene ble presentert var tilleggene tatt med, for eksempel utvidelsen av presidentperioden, men ikke utstrykningene. Det er derfor ikke lett å skjønne at endringene vil medføre at Hviterusslands nøytralitet og forbudet mot oppbevaring av atomvåpen kanselleres, forklarer han.

I Helsingforskomitéen i Oslo jobber hviterussiske Alieksandra Safonova med spørsmål relatert til hjemlandet. Hun bekrefter Alberques påstand om at de foreslåtte grunnlovsendringene inkluderer fjerning av både nøytralitetsklausulen og forbudet mot atomvåpen.

– Nøytralitetsklausulen betyr at hviterussiske soldater ikke kan delta i militæraksjoner på vegne av andre land og utenfor Hviterussland, med mindre Hviterussland ble angrepet først. Nøytraliteten gjør også at det ikke er lov å plassere andre lands våpen og styrker i landet eller bruke hviterussisk territorium til å angripe andre land. Videre står det i den opprinnelige grunnloven at Hviterussland skal være atomvåpenfritt, forklarer Safonova.

Hverken Safonova eller Alberque er i tvil om at Putin er strategen bak endringene. Alberque viser til et møte mellom Putin og Lukashenko den 4. november i fjor, da en ny russisk-hviterussisk militærdoktrine ble proklamert. Denne doktrinen innebærer at Hviterussland fratrer sin nøytrale status og åpner for økt samarbeid med Russland, inkludert utplassering av atomvåpen.

Ifølge Alberque kunne Putin oppnå det han ønsket fordi Hviterusslands økonomi var sterkt svekket etter at omverdenen anvendte sanksjoner mot landet som følge av de store protestene i landet i fjor og forfjor. Lukashenkos forsøk på å bruke migranter til å destabilisere nabolandet Polen, spilte også en rolle her.

– Lukashenko kom til Putin med luen i hånden, sier Alberque.

Den 15. november møtte Lukashenko hviterussisk høyesterett for å diskutere endringene. Femten dager etter, den 30. november, sa den hviterussiske presidenten til generaldirektøren for TV-stasjonen RussiaToday, at han ville tilby Russland å utplassere atomvåpen på eget territorium.

– Han inviterte dem rett og slett inn, understreker Alberque.

Hvor demokratisk folkeavstemningen er, er det for tidlig å ta stilling til, men ingen anerkjente internasjonale organisasjoner observerer den. Det er også liten tvil om at grunnlovsendringene blir vedtatt.

– 99,25 % av reaksjonene på de foreslåtte endringene som kom i løpet av innspillsperioden var positive, påpeker William Alberque. Alieksandra Safonova forklarer videre at de fleste hviterussere som ikke har god tilgang til internasjonale medier, har en tendens til å stemme slik de gjorde under presidentvalget, altså å følge ordre og stemme slik de blir bedt om.

Hun er også redd for at mennesker som er kritiske til de foreslåtte endringene, vil føle at det ikke er bryet verdt å stemme nei fordi de ikke vil oppnå noe.

Som italienske Adolofo Urso, er Alberque også overbevist om at timingen for folkeavstemningen ikke er tilfeldig.

– Dette har en helt åpenbar sammenheng med Putins planer om å invadere Ukraina, understreker Alberque.

Alberque forklarer at det var viktig for Putin å ha tilgang til og kontroll over Hviterussland for å kunne angripe Ukraina fra flere fronter og spesielt for å ta Kiev.

Alieksandra Safonova er enig, men hun poengterer også at selv om det er åpenbart at ett av målene med de hviterussiske grunnlovendringene var at Putin skulle kunne bruke både hviterussiske våpen, styrker og territorium i krigen mot Ukraina, så bommet de to presidentene litt på timingen.

– Den bruken av hviterussisk territorium vi ser i krigen mot Ukraina, konstituerer et de facto grunnlovsbrudd, sier hun, og legger til at det er kommet ubekreftede rykter om at militære i Hviterusslad allerede er i ferd med å bli sendt til grenseområdet mot Ukraina.

Hva som skjer videre nå er usikkert, men William Alberque tror ikke dette bare dreier seg om Ukraina. Han påpeker at utvidet kontroll over hele området er et mål i seg selv.

– Putin ønsker å absorbere Hviterussland og Ukraina og sikre at de forblir under russisk kontroll, poengterer han.

Men mens Hviterussland kunne tas med relative milde grep, måtte Ukraina tas med våpenmakt.

Ifølge Alberque representerte Ukraina, på grunn av alle de politiske endringene som har skjedd i landet siden Maidan-revolusjonen, den største trusselen mot Putins plan. Alberque sier Putin virkelig begynte å frykte for å miste sin innflytelse over Ukraina for omtrent et år siden, under korrupsjonsgranskingen av oligarken Medvedchuk, en sak også magasinet Time rapporterte om.

– Antikorrupsjonsarbeidet reflekterte vestens innflytelse i Ukraina, sier Alberque.

– Putin fryktet at de sterke økonomiske båndene til mange ukrainske oligarker skulle rakne og føre til endringer også i Russland.

– Det ville i første rekke påvirket også hans egen maktbase, hevder Alberque, som videre hevder at dersom det ikke hadde vært for NATO, ville Russlands angrep på Ukraina skjedd for lenge siden.

– NATO er et påskudd Putin bruker for å gå til krig, sier han.

Alberque mener det sannsynlig at Putin i tiden som kommer vil rette mer oppmerksomhet mot de andre landene i det tidligere Sovjetunionen.

– Jeg tror vi kan forvente oss at han vil legge press på land som Moldova og Kasakhstan, sier han.

Det er med andre ord mer uro i vente i Øst-Europa.