Tenker nytt om skole

Humanistskolen ble startet av rektor Nina Fjeldheim og daglig leder Thomas M. Johanson for seks år siden. Her er de fast bestemt på at elevene skal lære å tenke.

– Vi jobbet sammen i offentlig skole, og vi var lei av at det var så lite interessant og spennende både for elevene og for oss. Vi ville få fart på den selvstendige tenkningen. Det er det som er spennende, det å tenke selv, forklarer Johanson.

Fjeldheim og Johanson jobbet først sammen som lærere, og senere som skoleledere i den offentlige skolen. Etter å ha oppdaget et felles ønske om å gjøre skoleopplegget bedre, startet de en teknologiskole på Hundsund. Det tok ikke lang tid før de offentlige rammene føltes for begrensende. De fant ut at de måtte starte deres egen skole for å gi elevene det de fortjente: Mer trygghet, mer individuell oppfølging og mer frihet.

I dag har det de ønsket blitt virkelighet i andre etasje på Ullevål Stadion. Her er det rundt 66 elever, og alle er på åttende trinn. Det store kullet skal følges av alle de ti ansatte helt til de går ut av grunnskolen om tre år.

– På mange skoler er det slik at når det er eksamenstid for tiendeklassingene, nedprioriteres åttende- og niendeklassingene. Ved å bare ha et kull, blir det fullt fokus på akkurat det kullet og deres opplegg, sier Johanson.

Elevene er fordelt inn i tilhørighetsgrupper på elleve elever, og gruppene jobber på tvers av hverandre.

– Det gjør at det ikke utvikler seg noen ugunstige sammensetninger av elever som gjør at en klasse blir mye mer bråkete enn en annen, eller ikke fungerer så godt sosialt, sier Fjeldheim.

Johanson sammenfatter Humanistskolen i stikkordet Ingen. De har ingen lærebøker, ingen fast timeplan og ingen faste klasser eller plasser. Det er ingen vikarer, ingen trinn og ingen fast oppmøtetid.

– Det er likevel satt litt på spissen. Når vi sier ingen fast oppmøtetid, så er det sant til en viss grad ettersom vi har fleksitid. Men elevene må være her i kjernetiden. Ingen timeplan betyr ikke at vi ikke har noen plan, men at den forandrer seg fra uke til uke, forklarer Johanson.

Det åpner opp for et variert, tilpasset undervisningopplegg som blant annet gir plass til utflukter der elevene får oppleve det samfunnet de er en del av.

– Elevene får for eksempel mulighet til å oppleve en operaforestilling, der de får orientere seg om når det er greit å klappe og ikke klappe og få et ordentlig inntrykk av hvordan det ser ut. Det ligger ekstremt mye læring i sånne ting også, utdyper Fjeldheim.

Et sentralt element i Humanistskolen er dannelsesfaget med medmenneskelighet, nysgjerrighet og kritisk tenkning på agendaen. De har i tillegg et eget filosofifag, der de tar for seg spørsmål som “hvorfor er noen redd for tall?” eller “har mennesket fri vilje?”.

– Da sitter de og diskuterer, og kommer opp med mange gode svar. Men det som også er viktig er at de lærer seg at det ikke alltid er et konkret svar som er riktig, sier Fjeldheim.

Humanistskolen har også valgt å gi elevene mer frihet enn det de får på en offentlig skole. Under læringsverkstedet kan de for eksempel velge selv hvor de vil sitte, enten det er på Torget, på Mellomrommet, på Lykeion eller stillerommet (Auditoriet), og de kan også velge hvilken rekkefølge de vil gjøre arbeidsoppgavene sine. I tillegg er det ingen filtre som ligger på datamaskinene, så elevene kan i prinsippet gå inn på hva som helst.

– De kommer uansett til å møte på det, og vi vil heller møte det sammen med dem og hjelpe dem med det. Vi har hatt mange gode diskusjoner med dem når de har kommet inn på ekstremist- eller pornosider. Vi diskuterer spørsmålene: ‘Hva er det for noe? Hva gjør det med oss at det er så tilgjengelig?’, sier Fjeldheim.

Utflukter og besøk er også en sentral del av dannelsesfaget. Nina henter frem et eksempel da de fikk besøk av en performancekunstner fra Australia. Hun var kledd ut som en korallfisk med en av puppene hengende ut, og gjorde en opptreden der hun gikk rundt og kastet klær på gulvet.

– Istedenfor for å le av noe og distansere seg fra det fordi det er annerledes, blir de heller oppfordret til å stille seg selv spørsmålet: Hvordan kan noen synes dette er vakkert? De lærer seg rett og slett å snakke om ting, og å undre seg over den verdenen de møter, forteller hun.

Humanistskolen har dobbelt så mange søkere som de kan ta inn. Dette viser at det er en etterspørsel etter elevplasser på skoler som tilbyr et alternative til den offentlige grunnskolen.

Johanson peker på at det er nødvendig at de fortsetter å være små slik at de klarer å opprettholde tryggheten og oppfølgingen av elevene. De har heller ikke ressurser og overskudd til å sette i gang enda en versjon av Humanistskolen, men håper at de kan være et eksempel på at det går an å kvitte seg med den rigide timeplanen og de faktaorienterte bøkene. Det går an å tenke nytt om skole.