Lønnsforhandlinger kort forklart

Hvor mye man tjener avhenger av hva man jobber med. I 2020 var den månedlige gjennomsnittslønnen i Norge på 48.750 kroner, noe som gir en årslønn på 585.000 kroner. Slike tall kan derimot være litt misvisende, for det er store forskjeller mellom yrkene. For eksempel tjente en person i en lederstilling i gjennomsnittet litt over 36.000 mer enn en renholder per måned i 2020.

Forskjellen på disse to yrkesgruppene er nok ikke bare stillingen de har, men også hvordan de har forhandlet frem sin lønn. Man skiller i hovedsak mellom to typer arbeidsavtaler i Norge, privatavtaler og kollektivavtaler. Dette forklarer Bård Jordfald, som er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo. Han arbeider mye med lønn og arbeidsspørsmål i forskningen sin.

En kollektiv avtale, ofte beskrevet som tariffavtale, er en avtale om arbeidsforholdet mellom en bedrift og en fagforening. Her blir partene enige om viktige punkter som blant annet lønn, arbeidstid og tillegg for de ansatte. Om man har en privatavtale eller en tariffavtale er avhengig av om man jobber i privat sektor eller i offentlig sektor.

– Det varierer veldig mellom sektorene. I det offentlige er omtrent alle arbeidstakere dekket av en tariffavtale, mens i privat sektor er avtaledekningen mer blandet, ca. 52-53%, forteller Bård Jordfald.

Han forteller at det også finnes stor variasjon i hvilken type tariffavtaler man har.
– Arbeideravtalende tariffavtaler, det er den typen avtaler LO gjør med NHO, her er det ofte lønnssatser i avtalen. Mens i funksjonæravtaler, er det sjeldent lønnssatser, der fastsettes dette lokalt, forklarer han.

Når man ikke er underlagt en tariffavtale må man ofte selv forhandle egen lønn. En som har stor erfaring med lønnsforhandlinger er forhandlingssjef i Samfunnsviterne, Jan Olav Birkenhagen. Han har ansvar for organisasjonens lønnspolitikk, men driver også med direkte rådgivning til medlemmer og tillitsvalgte både i forkant og under lønnsforhandlinger.

Birkenhagen forklarer at han pleier å ha et bredt perspektiv når han tenker på lønn.

– Lønn er arbeidskraft i bytte mot penger, det er kortversjonen. Men i en mer utvidet betydning innebærer det gjerne flere ting. Det kan være knyttet til pensjon, bonuser og andre tillegg som kan tilfalle en stilling. For eksempel fri tilgang til trening i arbeidstiden og subsidiert kantine, forteller han.

Forhandlingssjefen mener også det er viktig å trekke frem hva lønn betyr fra bedriftens perspektiv. Han forklarer at lønn til de ansatte er en del av bedriftens verdiskapning, og at denne verdiskapningen kan ivaretas gjennom mer enn bare faste utbetalinger. Her trekker han frem blant annet investering i eierandel i bedriften, noe han påpeker ikke er uvanlig i privat sektor, med avkastning i form av utbytte.

Birkenhagen mener også man bør ha et aldersperspektiv på lønn. Han forklarer at for mange er det naturlig å vurdere livssituasjonen de er inne i som en del av lønnsperspektivet. For noen kan det være aktuelt å for eksempel forhandle seg til mer fritid fremfor høyere lønn, eller bedre pensjonsbetingelser.

– Det er ikke bare lønn i lønningsposen, men også flere elementer, sier han.

Er man i en situasjon der man forhandler lønn selv, er det er par faktorer man må tenke på, mener forhandlingssjefen. Er man nyutdannet og vil opp i lønn? Har man fått tilbud om andre stillinger? Disse spørsmålene legger store føringer for hvordan man bør tenke før man går inn i en lønnsforhandling.

Ting bør også sees i sammenheng med bedriften man er i, understreker han. Hvilken situasjon er bedriften i økonomisk? Hvilke utfordringer står bedriften ovenfor fremover? Her påpeker Birkenhagen at det nok en gang er verdt å forstå bedriftenes perspektiv i et stadig mer utvidet lønnsbegrep. Han påpeker at koronakrisen blant annet har gjort det mer mulig for oss å arbeide hjemmefra, og at det vil bli vanligere å se mer av denne typen fleksible arbeidstedsordninger fremover. Slike nye elementer kan fort bli noe arbeidstakere kan forhandle med arbeidsgiveren om, mener han.

Når man først møtes til forhandlinger, mener Birkenhagen at det aller viktigste er at det er en enighet om kriteriene som ligger til grunn i forhandlingene, slik at begge parter kan møtes på felles grunn.

– Det må være saklig og kriteriebasert. Begge parter må være kjent med hva man skal vurdere når man møtes, forteller han.

Helt til slutt ber vi Birkenhagen oppsummere det viktigste arbeidstakere bør tenke på før man går inn i en lønnsforhandling:

1. Hva kan du tilby til bedriften? Oppfyller du kravene de leter etter, og kan du bidra til å øke verdiskapningen gjennom din real og formalkompetanse? Her mener han svaret bør være ja, og du bør kunne argumentere godt for det svaret.
2. Hva kan bedriften tilby deg? Riktige lønns – og arbeidsbetingelser, karrieremuligheter, livsfasepolitikk, samt muligheter for å påvirke dette?
3. Hvorfor er nettopp DU den riktige for oppgaven og hvordan sørger du for at bedriften når sine mål?