Kunsten å bygge kultur

– Vi startet å samarbeide på forskjellige vis i 2017, men jeg liker å si at vi giftet oss i 2020 da vi stiftet AS sammen, sier Katja Bratseth med et smil.

Hun er en av fire som til sammen utgjør Byantropologene. Foruten å være antropologer har de alle det til felles at de brenner for å øke fokuset på folk og sosiale behov i by- og stedsutviklingsprosjekter.

Byantropologene har hovedsakelig tilhold i Oslo, men de jobber prosjektbasert og tar oppdrag over hele landet. Til tross for at de ikke har holdt på så lenge har Byantropologene vært involvert i mange spennende prosjekter. Noen prosjekter har de utviklet og søkt støtte til selv, men de blir også leid inn av både kommuner, bydeler og private utbyggere.

Et nylig ferdigstilt prosjekt er en studie om hvordan man kan kombinere høy arealutnyttelse med variasjon og god bokvalitet. Studien ble utført i samarbeid med Gottlieb Paludan Architects og NTNU. Oppdragsgiver var Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). I studien brukte teamet en kombinasjon av kvalitative metode- og analyseverktøy fra sosialantropologien og arkitektfaglige analyser for å se nærmere på ni boligprosjekter som har lyktes med å kombinere høy tetthet med god bokvalitet.

– Vår rolle var å lede, utforme og gjennomføre den kvalitative undersøkelsen. Vi gjorde dybdeintervjuer av både utbygger, arkitekt, kommuneansatt og beboer i hvert av prosjektene. Både prosessen og det ferdige resultatet ser jo forskjellig ut avhengig av rollen en har i prosjektet. For oss var det spesielt viktig å få fram disse forskjellige perspektivene for å kunne innhente nyttig lærdom til KMD, forklarer Bratseth.

Departementet var spesielt interessert i hvorvidt det var ting i lovverket som kunne gjøres for å sikre seg flere gode boligprosjekter.

– Det vi så var at det er noe man kan regulere med lover, men et slikt prosjekt inneholder mye mer enn det. Prosesser, samarbeid og felles intensjoner har også veldig mye å si. I noen av prosjektene var det kommunene som hadde stilt tydelige krav, men ofte var det en veldig engasjert utbygger som gjerne hadde langsiktige perspektiver på området de utviklet og egeninteresse i at det skulle bli gode prosjekter, forklarer hun.

En utbygger som har sett verdien av slikt tverrfaglig samarbeid er Signaturhagen Bolig AS.

– For oss er det viktig å utfordre de tradisjonelle måtene å løse prosjekter på. Som regel styres de av økonomer og ingeniører som er gode på prosjektgjennomføring. Vi savnet faglig fokus på de medmenneskelige vurderingene, og hvordan vi som boligutviklere kan bidra til et godt og hyggelig naboskap. Det er bakgrunnen for at Byantropologene kom inn i dette prosjektet. Vi ønsket å inkludere flere fagfelt i vår boligutvikling for å på den måten øke kunnskapen om hvordan det faktisk vil være å bo i våre prosjekter, sier daglig leder i Signaturhagen Bolig AS, Paul Dehli Navestad.

For Signaturhagen på Nøtterøy gjennomførte Byantropologene tidlig i prosjektet en konseptanalyse, av planskisser, prospekt og konseptpresentasjonen og sammenlignet det med andre lignende bofelleskap i nordiske land. Så gjorde de kvalitative dybdeintervjuer av boligkjøpere for å få et innblikk i blant annet motivasjonen for å velge denne typen bokonsept. Målet var å kunne ta kundene med i prosjektutviklingsfasen, for å på den måten bidra til en følelse av tilhørighet til både stedet og konseptet.

I slutten av hver prosjektfase ga de innspill til boligutvikleren, som i sin tur gjorde nødvendige justeringer.

– Byantropologene ga oss noen vinklinger på utforming som vi ellers ikke ville tenkt over. I sum har dette gjort at vi, forhåpentligvis, har klart å skape et bedre prosjekt enn uten dette samarbeidet. Samtidig har Byantropologene vært en fin og tillitsvekkende aktør i dialog med kundene våre, forklarer Navestad.

Byantropologene blir ofte hyret inn for å bistå i forskjellige medvirkningsprosesser, men det er ikke alltid det blir fulgt opp på en like god måte som i Signaturhagen.

– Det er mange utbyggere som starter noen slike prosesser for å oppfylle kravene i plan- og bygningsloven, men vi ser at det ofte er vanskelig å oppfylle intensjonene i loven fullt ut. Veldig ofte blir medvirkning bare et sjekkpunkt, og ikke fulgt godt nok opp. Vi ser medvirkning som en prosess som både handler om å få komme med innspill, bli hørt og få være med på å påvirke, forteller antropologen.

Ifølge byantropolog Bratseth er overgangene spesielt viktige for å få til en vellykket medvirkningsprosess. Innspillene må komme inn i tegningene til arkitekten og landskapsarkitekten, for så å bli med videre til beslutningstakerne. De bør få vite hvilke innspill som har kommet, på hvilken måte de har blitt inkludert og hvorfor de eventuelt ikke blir inkludert.

– Det handler også om at folk skal kunne finne informasjon for å kunne forstå hva som skjer og hvorfor det skjer. Det jobber vi mye med, forteller hun.

Bratseth tror medvirkning og sosiale og kulturelle hensyn ikke får like stor plass i by- og stedsutviklingsprosjekter fordi kravene til det ikke er like konkrete som de er for andre faggrupper.

– Når det gjelder for eksempel bygningsingeniør er det krav om å ha den fagkompetansen for å få lov til å bygge komplekse bygningskonstruksjoner. Det er også krav til å få inn biologer for å se om prosjektet kan gå ut over biologisk mangfold. Når man skal lage steder som er gode for folk er det viktig at man også har med fagkompetanse på folk, kultur og det sosiale. Jeg mener det bør være like selvfølgelig som fagkompetanse på bygningsstrukturer, sier hun.

Kanskje er det nettopp er denne kompetansen som har manglet i dagens utskjelte by- og stedsutviklingsprosjekter. Det mener i alle fall Christian Pagh. Han er direktør i Oslo arkitekturtriennale og en uttalt kritiker av flere av Oslos nyere boligområder. Deriblant Løren og Storo.

– Mange av disse nye byggeprosjektene mangler en visjon for fellesskap, og en evne til å tenke og designe for mennesker. De er ofte ekstremt drevet av byggbarhet, av økonomi og ingeniørtankegang. Av excel-ark rett og slett. Da får vi en byutviklingskultur som er ukultivert, forklarer han.

Pagh er derimot ikke sikker på om det er medvirkning fra folk flest som nødvendigvis er veien til gode boligområder.

– Medvirkning antyder at folk vet hva de vil ha og det gjør de ofte ikke, sier han.

Det er byantropolog Bratseth for så vidt enig i. Hun mener folk gjerne vet hvor skoen trykker, og så er det antropologenes oppgave å få innsikt i hva problemene bunner i og hvilke behov og ønsker folk har.

– Det handler mye om analysejobben etterpå også. Rådene vi gir til en utbygger kan være helt konkrete, som behovet for en bredere kjøkkenbenk. Men det kan også være problemstillinger rundt stedsidentitet, for eksempel. Da er det viktig å inkludere ikke bare potensielle kjøpere, men også omgivelsene rundt. Du kan ha en perfekt leilighet, men hvis naboene hater bygget du bor i blir det ikke noe trivelig bomiljø, forklarer hun.

Mangelen på hensyn til stedsidentitet er også noe Pagh trekker fram som problematisk med flere av dagens byggeprosjekter.

– Det er for lite tanke bak hvordan byggene relaterer seg til den eksisterende bydelen. Det er som om de bare er kastet inn. Det er samme løsning uansett om det er i Oslo, Drammen eller Stavanger. Det som kjennetegner slike bygg, er at de er lite generøse. De forholder seg ikke til nabolagets identitet og til et større fellesskap, sier han.

Pagh mener det er flere årsaker til at blant annet Oslo har endt opp med boligområder som kan beskrives mer som folkeoppbevaring enn hyggelige nabolag.

– Utgangspunktet for dette er politiske føringer fra 80-tallet, med privatiseringen av boligmarkedet og mindre helhetlige prosesser rundt det å bygge by. Det handler om forvaltningskultur. Oslo kommune har solgt mye eiendom, og de har manglet både ressurser og faglig kompetanse til å sørge for en bra byutvikling, sier han.

For å snu den negative trenden mener direktøren det bør legges mye mer press på utbyggerne.

– Det er helt utrolig at de har sluppet unna med å bygge så dårlig. Disse prosjektene handler for mye om penger. Det mangler et kulturelt press på kvalitet, helhetstenkning og nytenkning. Utbyggere er som regel økonomer eller sivilingeniører. Jeg har masse respekt for dem, og vi kan ikke bygge by uten dem, men de har et faglig blikk som er for snevert, og det er et kjempeproblem. Der er kommet mer fokus på dette de senere årene, med det er fremdeles langt igjen.

Pagh etterlyser en mer holistisk tilnærming til by- og stedsutvikling.

– Generelt behøver vi en større bevissthet og kompetanse på hva det vil si å bygge en bra by. Vi trenger å få andre faglige perspektiver inn. De som tenker kultur, design og forskjellige scenarier. I Danmark har vi en sterkere kultur for å inkludere kultur- eller samfunnsvitenskapelig kompetanse i byutviklingsprosjekter, forklarer han.

Og det er akkurat det Katja Batseth og resten av Byantropologene også ønsker og jobber mot.

– Det er samspillet mellom alle de forskjellige kunnskapsrike folkene som jobber med by og samfunnsutvikling som er så viktig, og det vi ønsker er å få en plass rundt bordet, sier hun.