Valg i besettelsens tid

– Kanselleringen av langsiktighet har gjort det vanskeligere å drive med politikk, sier medieviter og journalist Aksel Kielland.

Kielland gav tidligere i år ut boken Besatt, der han diskuterer hvordan teknologien har inntatt kroppene våre, og dermed gitt teknologiselskapene makt over hvordan vi samhandler – og forholdet vårt til politikken.

Kielland advarer om at teknologien har gjort et så stort inntog i kroppen vår at den har gjort oss mer rastløse og mindre oppmerksomme. Med «kansellering av det langsiktige» sikter han til de store teknologiselskapenes makt over hvordan politikken styres.

Han mener at teknologien bidrar til en kortsiktighet som gjør det vanskelig å diskutere de langsiktige utfordringene i samfunnet – også for politikerne selv.  Ifølge Kielland lever vi med en konstant følelse av å ha for lite informasjon om fremtiden og om hvordan samfunnet vil bli, til å kunne legge langsiktige strategier.

– At det ikke er noe langsiktighet gjør politikk vanskeligere i den forstand at politikerne ikke setter dagsorden, men langt på vei er redusert til å reagere – mer eller mindre panisk og desperat – på det de store teknologiselskapene og andre store kommersielle aktører gjør, sier Kielland.

Kielland mener også at politikerne selv må ta et ansvar for hvordan ny teknologi har fått innpass i samfunnet.

– Det er også mulig at det er politikerne selv eller dagens politikeres forgjengere som har sagt fra seg makt, ved å gi private aktører stadig mer innflytelse over samfunnet, understreker han.

Samtidig tror Kielland at den teknologiske utviklingen forsterker tendensen. Han påpeker at de sosiale medienes språk har kortfattede budskap som tar sikte på å skape engasjement og der budskapenes vellykkethet er noe som kan måles kvantitativt i form av likes og delinger. Dette har skapt en ny måte å drive politikk på der politiske preferanser ikke er vesensforskjellig fra de preferansene vi har for en type pasta fremfor et annet merke.

– Dette viser hvor gjennomsyret politikken er av de sosiale medienes språk, sier han.

Kielland legger ikke skjul på det ideologiske bakteppet for det han skriver, og på skepsisen han har til kapitalismen som vesen. For Kielland er det nettopp kapitalismen som har gjort utviklingen mulig.

– Teknologien akselererer prosessen og gjør den typen politikk vi har i Vesten vanskeligere. I Kina, hvor myndighetene kontrollerer teknologiselskapene, har man ikke den samme dynamikken, selv om også de påvirkes av utviklingen som finner sted i andre land, sier han.

Uten å nødvendigvis dele Kiellands ideologiske konklusjoner, er teknologiekspert og foredragsholder Hans-Petter Nygård-Hansen langt på vei enig med Kiellands beskrivelse av hvordan den teknologiske utviklingen har påvirket politikken. Nygård-Hansen kaller samtiden for en «oppmerksomhetsøkonomi».

– Algoritmer premierer det som er kort, følelsesdrevet og polariserende. Konsekvensen er at politikken, på samme måte som mediene, stadig oftere reduseres til «øyeblikksdrama» i stedet for langsiktig samfunnsbygging, sier han, og legger til at det var åpenbart også i valgkampen.

– Årets valgkamp var i stor grad «TikTok-ifisert». Korte klipp, tabloide fiendebilder og konflikt vinner frem over faktabaserte resonnementer, sier han, og understreker at politikken på den måten ligner mer på underholdning enn opplysning.

– Det gjør oss mer kortsiktige og mer reaktive, sier han.

Nygård-Hansen er skremt av den makten teknologiselskapene har, og hvordan de bruker dem. Han kaller utviklingen for et «digitalt statskupp i sakte film».

– Plattformgigantene belønner polarisering, sprer desinformasjon raskere enn sannhet og utsetter barn og unge for algoritmer som skader deres psykiske helse, understreker han.

Ifølge teknologieksperten trues selve demokratiet når norske bedrifters annonsebudsjetter kanaliseres til disse plattformgigantene.

– Hver annonsekrone er en politisk handling. Vi må ta ansvar for hvilke plattformer vi støtter, med alt fra oppmerksomhet, tid, klikk og annonsekroner, understreker Nygård-Hansen og fortsetter:

– Jeg mener vi står ved et moralsk veikryss som handler om økonomisk profitt og vekst skal trumfe alt, inkludert tilliten, sannheten, ytringsfriheten, vår mentale helse og til syvende og sist demokratiet, sier han.

Nygård-Hansen oppfordrer også politikerne til å ta grep, selv om han innrømmer at de har mistet mye makt til plattformgigantene, som ikke bare har mektige lobbyer, men også utvikler seg raskere enn det politikere og myndigheter klarer å regulere.

– Politikerne fremstår i stor grad handlingslammet, enten fordi de ikke forstår teknologien godt nok, eller fordi de frykter konsekvensene av å regulere selskaper som er så tett vevd inn i både økonomien og hverdagslivet vårt.

Nygård-Hansen oppfordrer likevel myndighetene til å styrke regulering og tilsyn med de store plattformene, blant annet ved å stille åpenhetskrav til algoritmer og databruk, og forby aktører som ikke innretter seg.

Samtidig ønsker han å sikre finansieringen av uavhengige medier i skatte- og annonsepolitikken, samt å satse på det han kaller «digital dannelse».

– Befolkningen må lære oppmerksomhetskritikk, ikke bare kildekritikk, sier Nygård-Hansen.