Trumps Board of Peace skaper enda mer uvisshet internasjonalt

«Board of Peace er en internasjonal organisasjon som skal fremme stabilitet, gjenopprette troverdig og rettmessig styresett og sikre varig fred på steder som er berørt eller truet av konflikt.»

Slik åpner charteret til organisasjonen som Donald Trump har tatt initiativ til – og er leder for. Lederskapet er ikke rullerende, det er ment å innehas av Trump til han gir det fra seg frivillig. Med seg i styret har den amerikanske presidenten tatt med seg statssekretær og sikkerhetsrådgiver Marco Rubio, svigersønnen Jared Kushner, men også den tidligere britiske statsministeren Tony Blair.

Selv om det i charteret står at organisasjonen skal handle i tråd med internasjonale lover, er det mange som frykter at Trump kommer til å bruke «Board of Peace» til å forsøke å overstyre FN.

– Vi vet rett og slett ikke hva dette er enda, men gitt at det er Trump-administrasjonen vi snakker om, er jeg mistenksom.

Det sier Scott Gates, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han kaller «Board of Peace» en potensiell trussel.

– Alt er enda uvisst, men det kan unektelig virke som Trump med dette forsøker å omgå internasjonale lover og institusjoner ved å lage noe som vil gi ham og hans meningsfeller mer makt, sier Gates.

Ifølge Gates er det også viktig å se på hvilke land som har sagt ja til å bli med i organisasjonen.

– Her er det mange land som har demokratier med en populistisk orientering, som for eksempel Tyrkia, Ungarn og Argentina, påpeker Scott.

Mange av de andre deltakende landene, er ikke-demokratiske land som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Russland, Bahrain, Kazakhstan, Marocco og Qatar.

Israel har også takket ja til å bli med.

– Landene i Midtøsten har nok en genuin interesse av  å være med der Gazas fremtid diskuteres, men de øvrige  landene som deltar er stater som ønsker å holde seg inne med president Trump, sier Gates.

De fleste vestlige land har takket nei til invitasjonen om å bli med i Board of Peace, inkludert Norge.

«For Norge er det avgjørende hvordan forslaget henger sammen med etablerte internasjonale strukturer, inkludert FN, og våre forpliktelser der», sa statssekretær Kristoffer Thoner til NTB i januar.

USAs naboland Canada sa imidlertid ja – men forholdet mellom USA og Canada har forverret seg den siste tiden, og Board of Peace-invitasjonen ble til slutt trukket etter statsminister Jim Carneys flammende tale ved Davos-toppmøtet i januar.

– Det at de sparket ut Canada viser at Trump ønsker å ha full kontroll over organisasjonen, påpeker Gates.

Ifølge Gates er også Italia et interessant tilfelle. Statsminister Giorgia Meloni har et nært forhold til Trump, og brukes ofte som et diplomatisk mellomledd mellom EU og USA. Da Italia ble spurt om å bli med i Board of Peace, svarte Meloni at det skulle hun gjerne blitt, men at det dessverre er mot Italias grunnlov – den forbyr nemlig å overgi suverenitet dersom det ikke alle stater deltar på like vilkår.

I Italia har Melonis holdning blitt sett på som et forsøk på å opprettholde det gode forholdet til Trump, samtidig som hun ikke bryter med den europeiske linjen.

Ifølge Gates har avslaget hennes også å gjøre med at hun ikke vil stå for nær Trump.

– Hun har ikke bruk for MAGA-bevegelsen, den kan skade henne politisk, sier Gates.

Gates er selv fra Minnesota, som han kaller et «ground zero» for amerikansk politikk om dagen, på grunn av alle protestene i forbindelse med de to drapene begått av ICE-agenter.

– I Minnesota har presidenten brukt ICE til å provosere befolkningen, men heldigvis har det bare ført til fredelige protester, understreker han.

Mange medier har reagert på den maktbruken Trump har vist seg villig til internt i USA.

På den internasjonale arena utelukker ikke Gates at Trump på nytt kan gå til militæraksjoner slik han gjorde i Venezuela – men uten at det vil ha noen tilknytning til «Board of Peace».

– Board of Peace vil nok bli brukt til andre formål, sier Gates.

Nøyaktig hva, er det imidlertid ingen som vet enda.