Trenger kidsa koding?

I lang tid har politikere og tek-selskaper oppfordret unge til å lære og studere dataprogrammering, for å skaffe nødvendig arbeidskraft til vårt stadig mer digitaliserte samfunn.

Microsoft hadde i 2012 en kampanje hvor de lovte amerikanske studenter en startlønn for kodere på 100 000 dollar. Retorikken gav utslag i søkertall på universitetene, og i USA doblet studenttallet seg mellom 2014 og 2024.

Nå har vinden imidlertid snudd, og New York Times skildret i høst hvordan nyutdannede kodere nå må ty til lavtlønnede servicejobber. Arbeidsledigheten blant unge, nyutdannede programmerere i USA er nå på rundt 7 prosent, over dobbelt så høyt som for eksempel nyutdannede biologer eller kunsthistorikere.

Også her til lands har det blitt langt vanskeligere å få seg IT-jobb, med 23 prosent færre ledige stillinger høsten 2025 enn året før, ifølge Kode24.

Ifølge avisen er årsaken til arbeidsledigheten at kunstig intelligens tar over for en rekke oppgaver som tidligere krevde kodekompetanse. Utvikling av nettsider og apper har for eksempel blitt langt enklere, med hjelp av KI-assistert vibe coding.

– Faren er at vi utdanner folk til arbeidsledighet, sier Morten Goodwin, informatiker og professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.

Tidligere ble de fleste av studentene hans programmerere, men i dag er det KI-kompetanse som etterspørres, forteller Goodwin til Tendens.

– På kort sikt handler det om å forstå hvordan vi kan bruke KI-verktøyene. Hva de kan og ikke kan gjøre.

Dette gjenspeiles i en ny rapport fra regjeringens Kompetansebehovsutvalg: «For IKT-spesialister vil økt bruk av kunstig intelligens (KI) over tid redusere behovet for å bruke tid på koding og øke behovet for å instruere KI, kvalitetssikre og tilpasse løsninger i dialog med brukerne».

Goodwin er helt sikker på at programmereryrket, slik vi kjenner det i dag, vil forsvinne. KI-verktøy vil snart overta så mye av kodingen at det ikke lenger vil være rasjonelt å bruke mennesker til oppgaven.

– Det er som å bruke kalkulator for å løse et mattestykke. Datamaskinen gjør det rett og slett bedre.

– Hva bør de som har utdannet seg innen koding gjøre, da?

– De må skjønne at vi forventer en kollaps i arbeidsmarkedet. De bør finne på noe annet å gjøre.

Organisasjonen Lær Kidsa Koding (LKK) ble startet i 2013. Formålet er å øke unges forståelse av informasjonsteknologi og å bidra til rekruttering til IT-yrkene. Dette skjer blant annet gjennom påvirkningsarbeid for å få koding inn i skolen. Organisasjonen er frivillig drevet og har blant annet fått støtte fra Forskningsrådet og EØS-midlene.

LKK arrangerer lokale kodeklubber, en kreativt fritidsaktivitet for barn mellom 8 og 12 år, forteller grunnlegger Simen Sommerfeldt. Han beskriver det som et sted unge kan oppdage sitt talent, også de som ikke nødvendigvis er opptatt av sport eller musikk.

– Vi ser også at mange som begynner å jobbe i IT-bransjen, startet å kode i Kodeklubben.

Men hvis kunstig intelligens gjør koding overflødig i arbeidslivet, gir det da mening å fortsette å lære unge å kode?

Ja, mener Sommerfeldt, som syns at også fremtidens unge bør få muligheten til å «gå under panseret» på maskinene.

– Du kan få en KI til å kode mye for deg, men KI’en har ikke noe forståelse av hva den egentlig gjør.

Det handler også om sikkerhet. Sommerfeldt jobber til vanlig som teknologisjef i konsulentselskapet Bouvet, som blant annet jobber med forsvaret og energibransjen.

– Når du koder hele strømnettet i Norge, er det ikke rom for feil.

Når det gjelder arbeidsledigheten blant programmerere, mener Sommerfeldt at denne slett ikke bare handler om KI, men om konjunkturer i arbeidsmarkedet.

– Høy rente og inflasjon gir mindre rom for nyutdannede, dette så vi helt tilbake til dotcom-krisen på starten av 00-tallet.

Programmereryrket handler dessuten om mye mer enn selve kodingen.

– Våre programmerere bruker om lag 40 prosent av tiden til å kode. Resten handler om å snakke med folk. Vi blir ikke betalt for å kode, men for å løse problemer.

Her får han støtte av Goodwin, som tror tek-selskapene tenker for kortsiktig når de lar være å ansette nyutdannede kodere. Det vil på sikt gjøre det vanskelig å rekruttere seniorer til det mer komplekse arbeidet.

På samme måte som at det er viktig å lære å skrive selv om KI kan gjøre det for deg, er Goodwin enig med Sommerfeldt i at det fortsatt finnes gode grunner til å lære seg koding.

– Men kanskje mindre nå enn for fem år siden. Man kunne tenkt at å «lære kidsa KI» ville vært vel så fornuftig.

Lær Kidsa Koding har imidlertid ingen planer om å bytte navn.

– Vi er inne i en periode med apati, hvor mange tror vi ikke lenger kommer til å trenge programmerere. Og kanskje man vil trenge færre. Men vi trenger dem fortsatt, sier Sommerfeldt.

Dessuten:

– Vi lærer ikke sløyd fordi alle skal bli snekkere. Vi lever i en fysisk verden, styrt av dataprogrammer. Vi ønsker at alle skal få en mulighet til å se hvordan verden styres.