Store lån og generell dyrtid gjør at betalingsproblemer rammer i alle samfunnslag. Guro Sollien Eriksrud i Forbrukerrådet etterlyser bedre tiltak for å beskytte befolkningen mot å havne i gjeldsfella.
– Bare det å få to rentehevinger, i stedet for to senkninger, kan gjøre at man vipper over kanten, sier Guro Sollien Eriksrud som er fagsjef i forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet.
Hun mener det er mange som lever litt for tett på marginen, og blir sårbare for økonomiske problemer. Faktisk har omtrent halvparten av befolkningen økonomiske problemer, eller er utsatt for å få det.
Arbeidsgiver er blant dem som kan ta en god samtale med en som sliter økonomisk, mener fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet, Guro Sollien Eriksrud. Tvangstrekk på lønnsslippen er ofte et tidlig tegn på problemer. Foto: Helen Mehammer/Forbrukerrådet.
Eriksrud har jobbet med økonomiske problemer i mange år, og vet hvordan det henger sammen med og psykiske vansker og arbeidsevne. Betalingsproblemer fører med seg stress, angst og dårlig psykisk helse. Dersom man har en vellykket fasade utad, kan fallhøyden oppleves ekstra stor.
Hun mener verken en god utdannelse eller høy lønn er noen vaksine mot betalingsproblemer, det kan ramme alle. Hvis man for eksempel rammes av en livskrise som samlivsbrudd, jobbtap, ulykke eller sykdom, kan enkelte gå fra å ha det trygt økonomisk til å være veldig utsatt på kort tid.
-Min kjepphest er forbruksgjeld. Det er helt normalt å ha et kredittkort og Klarna, og tenke at det bare er å betale i den rentefrie perioden. Men det kan potensielt bli en kjempedyr gjeld, sier Eriksrud. Hun forklarer at når det begynner å knipe, er det en del som begynner å betale for eksempel regninger og mat, med kredittkort.
-Mange har et dyrt boliglån, og kanskje litt forbruksgjeld på toppen. Da kan det bli vanskelig hvis det skjer noe, sier forbrukerøkonomen, og fortsetter:
-Tvangssalg av boliger har økt mye, og jeg er redd det vil fortsette slik – styringsrenta virker inn på tvangssalg. Det er så tøft at da kan vi snakke om selvmordsfare hos dem det gjelder, hvis man føler seg nedsnødd i problemer.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tvangssalg av bolig har økt med hele 70 prosent de første månedene av 2026. Siden dette er tall som viser problemer fra flere år tilbake – det tar gjerne ett til tre år fra vanskene begynner til et salg gjennomføres – kan vi altså regne med at dette vil utvikle seg ytterligere.
-I fjor så vi mange tvangssalg av hytter. Da kan det være at en del av de som har klart seg bra, ikke gjør det lenger. For noen kan det være ekstra vanskelig å snakke om, fordi man forventer av seg selv at man skal mestre økonomien. Det blir ekstra skamfullt hvis man forbinder betalingsproblemer med «folk som ikke har peiling», eller har lav betalingsmoral. Men det kan være ulike grunner til problemene, sier Eriksrud.
Hun minner om at det er komplisert å være menneske, og det er ikke alltid vi klarer å gjøre det som er rasjonelt lurt hele tiden. Ikke minst hvis en plages av fremtidsfrykt, skam og søvnløshet. Hennes viktigste budskap er at hjelp finnes.
-Det er mange ting som kan løses, hvis folk tør å be om hjelp.
En som hjelper, er gjeldsrådgiver i Nav i Narvik, Petter Rønning. Han har et stort engasjement for klienter med betalingsproblemer, og utvikler stadig nye metoder for å hjelpe folk ut av uføret. Nav er lovpålagt til å gi økonomisk rådgivning, men det er om å gjøre å nå publikum så tidlig som mulig. Hos Nav i Narvik skal det være lett å få hjelp, for eksempel har de et prosjekt med nattåpent, med mulighet for Teamsmøter fra ni om kvelden, til ett om natten.
-Det er når ungene har lagt seg, og man begynner å grue seg til enda en natt uten søvn, at behovet for å snakke med noen kommer. Åtte til halv fire passer ikke for alle, sier Rønning, som ble kåret til Årets gjeldsrådgiver i 2024. Han opplever en tydelig pågang på grunn av renteøkningen.
-Det finnes mange løsninger, hvis det begynner å knipe økonomisk, sier gjeldsrådgiver i Nav, Petter Rønning. Rentehevinger gjør at flere er sårbare for betalingsproblemer. Foto: Privat.
-Folk som har boliglån og såkalt normal økonomi, har plutselig problemer. Når både bolig, mat og strøm øker, blir det tøffe tider. Dørstokkmilen inn til Nav er tung å ta for mennesker som er ressurssterke. Skammen og tabufølelsen er sterkere. Fasaden faller så katastrofalt, og det er sterke følelser knyttet til det man har, som bolig, bil og livsstil. Det er viktig å vite at kommunen kan hjelpe med gjeldsrådgivning og startlån – lån til refinansiering. Nav kan hjelpe der banker ikke vil.
Rønning erkjenner at man ikke alltid kan hjelpe alle. Få ønsker å selge boligen for å finne noe rimeligere, og det kan i verste fall føre til et tvangssalg og utkastelse.
-Men det er viktig å understreke at man får hjelp også etter et tvangssalg, når man sitter igjen med usikret gjeld. Det finnes så mange løsninger: Gjeldsordning, betalingsplaner, endringsprosess i forbruksvaner. Mange blir overrasket over kompetansen som finnes i Nav. Vi er ikke dømmende, vi er nøytrale hjelpere. De fleste går ut fra oss litt lettere til sinns. Ting vil ta tid, men ingenting er umulig. Det viktigste rådet er: Snakk med noen, sier Petter Rønning.
Guro Sollien Eriksrud er enig, og hun mener flere bør være årvåkne og legge merke til dem som får problemer. Fastlegen og familievernkontoret bør spørre om økonomi. Og arbeidsgiveren kan være den første som får vite, fordi det legges inn lønnstrekk fra kreditorer.
– Temaet må inn i så mange sammenhenger. Nav hjelper, men noen ganger kan det også hjelpe at en venn bare sitter ved siden av og hjelper med en gjennomgang av økonomien.
Forbrukerøkonomen er særlig opptatt av at endringer på systemnivå må innføres, for å forebygge at flere havner i økonomisk uføre.
-Det er et EU-direktiv på vei til Norge, med regler som øker forbrukerbeskyttelsen. Der er rente-og kostnadstak på gjeld en del av det. Det kalles Forbrukerkredittdirektivet, et rørende flott direktiv! sier Guro Sollien Eriksrud og ler av sin egen direktivbegeistring. For det finnes kreditorer som tar langt over 30 prosent rente, og da kan det fort gå nedoverbakke om man ikke makter å betale med rentes rente på toppen. Med et tak, kan problemene begrenses.
-Ingen har noe å tjene på at folk gir opp, sier Eriksrud.
Det er også to andre tiltak hun brenner for: Strengere regler knyttet til markedsføring av for eksempel forbrukslån, og tydeligere regler for strenge kredittvurderinger. Det finnes eksempler på salg av kredittprodukter til mennesker uten betalingsevne.
-Tydelige og gode regelverk er viktig. Det er ikke nok med anbefalinger og etiske retningslinjer. Det er alltid aktører som drar det for langt og har hensynsløs atferd, sier Guro Sollien Eriksrud.
Forskning viser at samspillet mellom skole og trosopplæring er viktig for elevenes læring og tilhørighet – men lite utnyttet.
Temperaturen i debatten om styringsrenten har vært høy denne våren. Økonomene har ulike forklaringer på hvorfor den norske renten er så høy, -og hva vi egentlig bør legge vekt på i rentepolitikken.
I hele Europa vokser boligkrisen, og unge voksne er de som kjenner det verst. I Oslo er muligheten til å bli boligeier i ferd med å bli en uoppnåelig drøm.