Slik går det med «tullestudentene»

Til tross for «tulledebatten» i norske medier, har studentene ikke latt seg skremme fra å velge en samfunnsvitenskapelig studieretning. Samordna opptak viser at over 20 000 søkte seg til det samfunnsvitenskapelige fakultet i 2026.

Karoline Opsahl er seniorrådgiver i studieseksjonen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og har også tidligere jobbet ved Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at de som har utdanning innen humaniora og samfunnsvitenskap, har kompetanse og ferdigheter som er grunnleggende for helt sentrale samfunnsoppgaver.  

– De jobber som rådgivere i departementer, er journalister og kommentatorer, lærere og ambassadører. De utgjør en stor del av landets forvaltning, du finner dem i næringslivet og interesseorganisasjoner, og de formidler og bevarer viktig kunst, kultur, historie og språk. 

Opsahl peker videre på at vi i dag står ovenfor en økende grad av desinformasjon i offentligheten, der verdensledere vrir og vender på sannheten, hvor bruken av kunstig intelligens sprer seg, og den offentlige debatten er hardere og skarpere. Hun mener «tullestudier»-debatten også kan leses som et eksempel på dette.

Opsahl forteller at de på Det humanistiske fakultet jobber mye med å forberede studentene på livet etter studiene.

– Mange av våre studenter har muligheter til praksis som del av graden, sier hun og legger til at årets kandidatundersøkelse trekker fram praksis som et viktig tiltak for å forberede studentene på arbeidslivet.

Instituttet arrangerer også case-konkurranser der studenter får løse en reell oppgave fra en arbeidsgiver,  og flere av fagene har opprettet alumninettverk for å knytte tidligere studenter og deres arbeidsplasser tettere til seg. Ansatte med ansvar for karriere og arbeidsliv er tilgjengelig for samtaler om jobb og karriere med studentene på stand hver uke, i tillegg til at alle programstudenter har tilgang  på digitale karriereressurser. 

Men samtidig som alt dette gjøres, er antallet utlyste inngangstillinger for nyutdannede fallende, og medieoppslag trekker frem historier fra kandidater som forteller at det er vanskelig å få seg jobb. Opsahl forteller at dette også er noe som påvirker HUMSAM-studentene, men hun opplyser at det til tross for dette ikke står så verst til med disse studentene når de er uteksaminert.

UiOs kandidatundersøkelse 2025 viser at om lag 85% av nyutdannede humanister og samfunnsvitere er i jobb innen det første halvåret etter fullførte studier. Av disse svarer 83% av humanistene og 77% av samfunnsviterne at arbeidsoppgavene er relevante for utdanningen.

Noen som har nytt godt av UiOs arbeid med arbeidslivsrettede tiltak er tidligere “tullestudent” Nabiiha Ahmed. Hun har en mastergrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo, og jobber nå som forskningsassistent ved PRIO – Peace Reasearch Institute Oslo.

Hun ble først kjent med PRIO gjennom at masterprogrammet tipset om ulike praksisplasser og stipendiater som det ble oppfordret til å søke på.

– PRIOs studentprogram innenfor fredsforskning var veldig relevant for min masteroppgave om krigspåført fysisk funksjonsnedsettelse blant tenåringer og unge voksne i Somalia, forteller Ahmed, som etter fullført master fikk tilbud om jobb gjennom kontaktpersonen hennes der.

Ahmed opplevde at universitetet la veldig godt til rette for å synliggjøre de arbeidsrelaterte tiltakene som fantes, gjennom god informasjon og praktisk rettede emner.

– Dette er særlig viktig for studier som sosialantropologi, som ikke er like karrierettede, sier hun.

Ahmed sier seg svært uenig i at enkelte studier uten en direkte vei ut i arbeidslivet skal omtales som “tullestudier”. Hun innrømmer at hun ser utfordringer med å studere noe som ikke er karriererettet, da det kan være vanskeligere å se hva man skal jobbe med etter studiene og hvordan kunnskapen man har er relevant. Men:

– Som sosialantropolog likte jeg faktisk godt at studiet ikke var karriererettet. Man kan være relevant innenfor ulike områder og jobbe innenfor mange ulike felt! Jeg likte veldig godt bredden og friheten studiet tilbød.

Ahmed forteller hvordan sosialantropologer forsker på menneskelig atferd gjennom observasjon, og at denne metoden i økende grad er ettertraktet flere steder i arbeidslivet. Skal man strupe støtten til disse studiene, er Ahmed bekymret for at man samtidig fratar folk muligheten til å kombinere sine interesser med mer frie studier, og finne sin egen vei videre.

Ludvig Rakeng Mpagi studerer til en bachelor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, og har allerede funnet en relevant jobb gjennom å lage den selv. Parallelt med studiene har han startet opp og driver nå kunstbyrået Mpagi Art Agency, som jobber med strategisk kommunikasjon og innholdsproduksjon. Mpagi Art har allerede jobbet med flere profilerte kunder, som Galleri F15 og Kistefos.

Byrået ble stiftet ut ifra et ønske om å bygge opp arbeidserfaring fra kunstfeltet.

– Jeg føler meg heldig som tidlig skjønte at jeg ønsker å bruke kunsthistoriekompetansen til å en dag kunne lede en kunstinstitusjon, forteller Mpagi, som ser på oppstartsbedriften sin som en måte å selv ta kontroll over hvilke muligheter studiet gir ham.

– Personlig har jeg ikke troen på å studere noe man ikke interesserer seg for, om det kun er for å få seg en jobb, sier Mpagi.

Til tross for at kunsthistoriestudiet er teoretisk og uten mye praksis, tenker Mpagi at studentene rustes godt nok til livet etter studiene. Han sier man likevel må være klar over konkurransen rundt de ønskede arbeidsplassene. Det sitter kunsthistorikere med mastergrader i resepsjonen på Munch og Astrup Fearnley-museet, samtidig som det uteksamineres mange kunsthistorikere i Norge hvert år.

Å ha tverrfaglig kompetanse, uansett yrke, tenker Mpagi er viktig i et arbeidsliv med mange om beinet. At kunsthistorie og andre humaniora-utdanninger blir omtalt som “tullestudier” mener han derimot er lite gjennomtenkt.

– Kunsten er den undervurderte bærebjelken i samfunnet vårt. Fjernes kunsten, estetikken og filosofien fra hverdagen, er det ikke stort som knytter oss sammen lenger, avslutter Mpagi.