Nyheter

Slik bruker studentene KI

Bruken av kunstig intelligens har økt kraftig blant norske studenter. Mens teknologien tas i bruk, henger universitetene etter når det gjelder opplæring og retningslinjer.

Årets Studiebarometer viser at ni av ti norske studenter bruker kunstig intelligens (KI) i studiene. Det er opp fra seks av ti i 2023, da spørsmål om kunstig intelligens ble inkludert for første gang i undersøkelsen.  

– Jeg bruker KI mest for å komme i gang, oppsummere artikler eller oversette vanskelige ord. Dette semesteret er pensumet mitt på engelsk, så jeg har fått god bruk av teknologien i det siste, sier Nina Øglænd Johnsen. 

Johnsen er statsviterstudent ved Universitetet i Agder og forteller at hun bruker KI omtrent en dag i uka. Da Johnsen først ble kjent med teknologien brukte hun den oftere. 

– Etter hvert som jeg har brukt verktøyene ser jeg at det kan bli en slags snarvei til tider. Jo mer jeg opplevde at jeg gikk glipp av læringsprosessen, desto mer kritisk ble jeg til bruken av KI, sier Johnsen.  

Nina-Oglaend-Johansen-aspect-ratio-9-16
Nina Øglænd Johansen

Nina Øglænd Johansen er student ved Universitetet i Agder. Foto: Privat.

Forskning støtter bekymringen til Johansen. Malthe-Sørensens-utvalget har funnet at ukritisk bruk av KI tidlig i læringsprosessen kan føre til overfladisk læring og økt risiko for overavhengighet. KI kan gi bedre karakterer på oppgaver, men ikke nødvendigvis faktisk læringsgevinst. 

– Jeg har nok begrenset bruken min mer for å lære mer, men også begynt å bruke teknologien på en annen måte, sier Johnsen. 

Fra generering til kvalitetssikring

Rikka Kjelkenes er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDir) og prosjektleder for Studiebarometeret. Hun forteller at studentene bruker KI mest til å forklare ulike fenomener, kvalitetssikre tekst, eller som faglig diskusjonspartner. De fleste bruksområdene har gått opp i bruk, men å bruke KI til å generere tekst eller kode har gått ned.  

– Det virker som de har beveget seg fra generering til kvalitetssikring. Tallene kan tyde på at studenter har blitt mer bevisste på hva KI bør brukes til, men det er også mulig at de ikke rapporterer generering fordi de tror at det ikke er lov, reflekterer Kjelkenes. 

Rikka-Kjelkenes-aspect-ratio-9-16
Rikka Kjelkenes

Rikka Kjelkenes er prosjektleder for Studiebarometeret. Foto: HK-Dir.

Studenter i alle fagområder ser ut til å ha omfavnet teknologien, men omfanget av bruken varierer. 

– Økonomi- og teknologifagene bruker KI mest. Lavest bruk er blant humanistiske og estetiske fag, som for eksempel historie, arkeologi og musikk. Det er nok fag hvor det er mindre åpenbart hvordan KI kan benyttes, sier Kjelkenes.

Selv de beste institusjonene har en lang vei å gå

I Studiebarometeret rapporterer over halvparten av studentene at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring i bruken av kunstig intelligens.

–​​​ God opplæring krever at underviserne har både faglig og pedagogisk kompetanse i hvordan teknologien kan brukes på en god måte i en læringssituasjon, forklarer Kjelkenes og påpeker at opplæringen i stor grad ser ut til å avhenge av om den enkelte faglærer tar tak i tematikken i sine emner.

Selv om statsviterstudent Johnsen forstår at KI-opplæring er utfordrende for universitetene, etterlyser hun et bedre tilbud.
– Vi har ikke hatt noe formell opplæring. Vi har fått informasjon om hvordan man bør sitere kilder når man bruker KI, men det er ikke det samme, sier hun. 

Universitetet i Agder, som hun studerer ved, er den utdanningsinstitusjonen som scorer ​over gjennomsnittet​ ​​​​på opplæring i KI i​følge Studiebarometeret​​.

– Det er bra de er ​gode​​, men det er fortsatt kun 2 på en skala som går opp til 5. Så det er en vei å gå, sier Johnsen.

– Frykt for å bli mistenkt for fusk

En annen sentral utfordring er uklare retningslinjer. Alle institusjoner har i dag regler for bruk av KI, men hver femte student mener disse ikke er tydelige nok.

– Vi er bekymret for at utydelige retningslinjer gjør at studenter vegrer seg for å bruke KI der det er tillatt, og kanskje burde brukes, av frykt for å bli mistenkt for fusk, sier Kjelkenes. 

Johnsen kjenner seg igjen i det å være usikker på hvilken bruk som er godkjent av studiestedet.  

– Jeg har venner som nekter å bruke KI fordi de er redde for å bli tatt for fusk. Samtidig har jeg også venner som bruker det likevel, uten at de blir tatt for fusk, forteller hun.

Dersom det kommer nye retningslinjer, er Johnsens viktigste krav at de gjelder nasjonalt, og dermed for alle studiesteder. 

– Verken opplæringen eller retningslinjene bør avhenge av hvilket universitet man studerer på, sier hun.