Selvkomponert karriere

I løpet av en vanlig uke jobber Karianne Hartviksen som innleid markedssjef, foreleser og veileder i entreprenørskap på BI, i tillegg til å produsere nyhetsbrev, podcast og video til sin egen digitale kanal. 

Denne måten å jobbe på omtales ofte som en porteføljekarriere – en karrierevei der flere roller og inntektskilder settes sammen til én helhet. 

For Hartviksen handler det først og fremst om friheten til å jobbe med det hun virkelig har tro på. Etter flere forsøk på å finne «drømmejobben», ble tanken på å ha én fast fulltidsjobb nemlig mer begrensende enn trygg, forteller hun: 

– Hver gang jeg vurderte en arbeidsgiver, så jeg for meg alle prosjektene jeg ikke kom til å ha tid til. 

Da hun sluttet i jobben i prøvetiden, var det derfor ingen tvil: Hun måtte prøve seg på en porteføljekarriere. 

En porteføljekarriere kan beskrives som en arbeidshverdag der du tjener penger på ferdighetene dine på ulike måter, og har flere inntektsstrømmer. Både noe stort, og noe smått, sier Hartviksen og nyanserer:  

– Mens en frilanser gjerne har én type kompetanse eller område som han eller hun selger, kan en porteføljekarriere innebære at du er webutvikler, yogalærer og mat-influencer på samme tid. 

Forsker Anders Underthun ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) er kjent med begrepet. Selv om denne måten å organisere karrieren sin på får mer oppmerksomhet enn før, påpeker han at dette fremdeles gjelder en liten del av arbeidsstyrken. 

– Fast arbeid er standarden i norsk arbeidsliv. Vi har en høy andel faste ansettelser og generelt gode arbeidsforhold, sier han. 

Likevel ser han at porteføljekarrierer oppstår i enkelte bransjer, særlig der prosjektarbeid allerede er vanlig. Mange kombinerer en liten fast stillingsprosent med oppdrag gjennom egen virksomhet eller som frilans. Kunstneriske yrker er et typisk eksempel. 

En faktor som kan bidra til at dette blir aktuelt for flere, er at flere oppdragsgivere, også statlige aktører, ønsker å kjøpe inn tjenester framfor å ansette eller utbetale kortere engasjementer som lønn, forklarer han: 

– Det gir fleksibilitet og mindre ansvar for oppdragsgiver, men innebærer at hele ansvaret for inntekt, risiko og struktur plasseres hos individet. Noen personer trives med friheten, mens andre foretrekker tryggheten ved å ha én fast arbeidsgiver.  

Porteføljekarrierer er ikke så vanlig i Norge enda, men både i USA og sørover i Europa er situasjonen en helt annen. Her bygger unge mennesker porteføljekarrierer fordi fast jobb ikke er tilgjengelig på samme måte, forteller Underthun: 

– Arbeidsledigheten blant unge voksne har vært veldig stor i mange europeiske land. Her er det derfor mer vanlig med kreative sammensetninger av karrierer. Det handler ofte om nødvendighet, ikke valg, påpeker han. 

De siste årene har flere bransjer også i Norge gått gjennom omstilling og nedskjæringer, for eksempel mediebransjen. Underthun mener at i slike situasjoner kan porteføljearbeid være en måte å få innpass i arbeidslivet på, og bygge seg opp en portefølje av ulike ferdigheter. 

Et viktig skille går mellom de som egentlig vil ha en fast jobb, men ikke får det, og de som går i denne retningen fordi de ønsker det – som Hartviksen.  

Hun trives svært godt med valget hun har tatt, og undersøkelser viser at det gjelder for mange andre i lignende situasjon. En rapport fra Menon Economics viser at selvstendig næringsdrivende jevnt over trives bedre og er mer motiverte i arbeidet enn arbeidstakere. Forfatterne mener dette kan skyldes stor påvirkning på egen arbeidshverdag. 

Professor Espen Olsen ved Handelshøgskolen Universitetet i Stavanger forsker på norske arbeidsforhold og ser porteføljekarrierer som en del av en større trend der forpliktelser i arbeidslivet gradvis flyttes over på individet.  

– For noen gir dette frihet, men fra et arbeidsmiljøperspektiv betyr det også at mange mister den strukturelle tryggheten som ligger i en fast ansettelse, påpeker han. 

For hvem har egentlig ansvaret for helse, miljø og sikkerhet når du ikke har en arbeidsgiver i tradisjonell forstand?  

Uten tilgang til viktige sikkerhetsnett som sykepenger, pensjonsopptjening og kollektive fellesskap blir frilansere og porteføljearbeidere ofte mer sårbare, både økonomisk og helsemessig, påpeker Olsen:  

– I praksis kan det føre til et todelt arbeidsliv: én gruppe med trygge rammer, og en annen uten, frykter han. 

For Hartviksen er disse problemstillingene godt kjent. Derfor har hun valgt å ansette seg selv i sitt eget AS, fremfor å ha et enkeltpersonforetak.  

– Det gir meg samme rettigheter som andre med fast ansettelse, selv om jeg selvfølgelig må sørge for mitt eget kundegrunnlag, forklarer hun. 

Hvis porteføljekarrierer blir mer utbredt, vil det dukke opp behov for å utvikle bedre systemer rundt denne gruppen, mener Underthun ved AFI. 

I denne rapporten peker han og medforfatterne på at fagforbund kan spille en viktig rolle i å utforme rammer og kollektive løsninger for denne typen sysselsatte, både ved å gi rådgivning og å anbefale satser for oppdrag som selvstendige og frilansere kan benytte i møtet med oppdragsgivere.  

Samtidig viser rapporten at kun 6 prosent av selvstendig næringsdrivende er fagorganiserte.  

Underthun tror det kan dukke opp nye, hybride tilbud for denne gruppen i tiden som kommer, fordi mange ønsker bistand til administrasjon, de vil lære mer om egne rettigheter, få tilgang til oppdrag, og oppleve fellesskap parallelt som de utvikler egen porteføljekarriere.  

Om det vil påvirke andre systemer i arbeidslivet, er han mer usikker på.  

– Det vil alltid være en politisk kamp om hva arbeidslivet skal være, og hva det ikke skal være, sier forskeren. 

Hartviksen får ofte høre fra andre at hun er tøff som jobber for seg selv. Den økonomiske risikoen er noe mange er opptatt av. Selv om hun er enig i at det er viktig å ha en plan for økonomien, og kartlegger økonomien til både seg selv og selskapet jevnlig, vil hun utfordre dette perspektivet: 

– Husk at i en fast jobb har du et tak på hvor mye du kan tjene. Driver du for deg selv, er det ingen begrensninger. Vi må ikke glemme å tenke på at det kan gå skikkelig bra også, påpeker hun. 

Hartviksen sier hun får mye energi av å drive frem nye prosjekter, og liker at hun selv er ansvarlig for å levere en verdi noen andre ønsker å betale for. Det tror hun stadig flere vil gjøre i tiden som kommer. 

– Mange av oss setter frihet og variasjon høyt på prioriteringslisten, samtidig som mange arbeidsgivere ønsker seg fleksibel arbeidskraft etter behov. Med sosiale medier og ny teknologi øker mulighetene for å få det til, sier hun. 

Tryggheten med en fast jobb er ikke noe hun savner. Er det egentlig tryggere økonomisk å ha bare ett ben å stå på? 

– Jeg kjenner mange dyktige folk som har mistet sin eneste inntektskilde da arbeidsplassen plutselig skulle omorganiseres. Så det er ikke risikofritt å være fulltidsansatt heller, avslutter Hartviksen.