Pårørende bærer mer av velferden – uten nye rettigheter

Mange pårørende står i jobb samtidig som de tar vare på syke barn eller gamle foreldre. I Hurdalsplattformen i 2021 lovet den rødgrønne regjeringen å forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet. To år etter ba Stortinget regjeringen om å følge opp det de hadde lovet, men nå har regjeringen bestemt at de ikke vil gå videre med arbeidet.

Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen, reagerer på dette:

– De svarer ikke på det oppdraget de fikk om å gjennomgå dagens ordninger og foreslå forbedringer. Dette er viktigere enn noen gang, og vi mener at Stortinget ikke burde akseptere dette svaret, sier hun.

Over 800 000 mennesker er pårørende i Norge i dag, ifølge et åpent brev fra Pårørendealliansen, Kreftforeningen og Pensjonistforbundet til Stortingets komiteer i desember 2025.

Befolkningen blir stadig eldre, pensjonsalderen økes og økt bruk av behandling og omsorg i hjemmet er allerede vedtatt politikk. Denne utviklingen tilsier at enda flere yrkesaktive vil få omsorgsansvar i årene som kommer.

– Politikerne ønsker at alle skal raskest mulig hjem fra sykehus, og bo lengst mulig hjemme. Da må de lage ordninger for yrkesaktive pårørende som gjør det mulig å balansere jobb og omsorg i perioder. Pårørende kan ikke jobbe 24/7 på dugnad, sier Vatland.

Belastningen rammer nemlig ikke alle likt, påpeker hun. De som har fleksible jobber og kan styre arbeidshverdagen selv, har langt større mulighet til å kombinere jobb og omsorg enn dem som må møte fysisk på jobb eller arbeider skift og turnus.

Vatland fremhever også arbeidsgivers ansvar for å bistå den pårørende i en vanskelig situasjon.

– Arbeidsgivere bør se på hvordan arbeidsplassen kan være en støtte, og lage en livsfasepolitikk. De som er pårørende ønsker ofte å jobbe, fordi jobben er et fristed fra sykdom og annet krevende i livet. Og så trenger de lønn. Kjærlighet betaler ikke regninger, påpeker Vatland.

Etter tolv år som leder, har kommuneadvokat Thalina Kofoed Skramstad i Asker kommune erfart at tilrettelegging er noe som før eller siden blir aktuelt for de aller fleste. Da er god oppfølging fra leder helt essensielt.

– Pårørende og etterlatte har i realiteten få rettigheter. Mange opplever at de må sykemelde seg selv om det ikke er de som er syke. Det er uverdig, mener Skramstad.

Hun mener arbeidsgiver kan gjøre mye for å legge til rette for pårørende i en krevende livssituasjon. Det kan være fleksibilitet i arbeidstid og arbeidsform, eller justering av oppgaver og tidsfrister, slik at jobben ikke krever mer enn nødvendig i en periode.

For å vite hva den enkelte trenger, er en god dialog alfa og omega:

– Når vi kjenner hverandre godt, er det lettere å vite hva som trengs, og foreslå nyttige tiltak innenfor de rammene som finnes, sier Skramstad.

Å tilrettelegge er ikke valgfritt, det er en plikt, påpeker hun. Likevel opplever hun at tiltakene blir tatt imot med veldig stor takknemlighet. Det skaper positive ringvirkningene, som går begge veier, forteller hun:

– God tilrettelegging kommer ikke bare den enkelte medarbeider til gode, men hele arbeidsplassen. Jeg opplever at medarbeiderne er svært lojale. De forvalter den tilliten de får på en veldig god måte, de får enda større motivasjon til å bidra til arbeidsplassen, og stepper inn når det er andre som trenger det neste gang.

Hennes beste råd til ledere, er å være sitt ansvar bevisst:

– Initiativet må komme fra leder. For arbeidstakere som allerede står i en krevende situasjon, kan det være vanskelig å be om hjelp selv. Det ligger et styrkeforhold her som vi må være bevisste på, sier hun.

«Det finnes ikke forskning som dokumenterer at pårørende faller ut av arbeidslivet eller får økonomiske problemer som følge av sin innsats som pårørende».

Det sa arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i sitt svar til Stortinget da det ble klart at de ikke går videre med arbeidet.

Vatland i Pårørendealliansen synes dette er en snever tolkning av den tilgjengelige forskningen på feltet.

– De fleste pårørende klarer seg fint en stund, dersom de får nok hjelp fra tjenestene og har en jobb hvor dette er mulig. Da har de i praksis både en betalt jobb, og en ubetalt jobb på fritiden, sier Vatland i Pårørendealliansen.

På lengre sikt, blir situasjonen imidlertid en annen. Nasjonale pårørendeundersøkelser viser at mange pårørende reduserer stilling, tar ufrivillige permisjoner eller bruker egenmeldinger for å få hverdagen til å gå opp.

– Sykemelding sikrer inntekt, men å redusere stilling er jo rent tap for de fleste, også på fremtidig pensjon. Dette må vi løse smartere! mener Vatland.

Hun etterlyser en helhetlig og moderne pårørendepolitikk som gir ulike valg for de som stiller opp for sine nærmeste, uten at de risikerer å miste jobb, helse eller økonomi på veien. Gjør vi ikke det, vil det bli tøft for de som har lavtlønnsyker, sier Vatland og avslutter:

–  Vi kommer til å mangle helsepersonell i tiden som kommer, men privatpersoner kan ikke ta regningen for at staten sparer penger på denne helsepolitikken.