Oppskrift på utbrenthet

– Kanskje handler det heller om at ordet «utbrent» treffer folk på en annen måte i dag – særlig de som har det vanskelig, sier Vik.  

Utbrenthet regnes ikke som en medisinsk diagnose i seg selv, men anerkjennes som en yrkesrelatert tilstand av Verdens helseorganisasjon (WHO). 

– At dette ikke er en diagnose, men et begrep gjør at man står fritt til å fylle «utbrenthet» med det man foretrekker. At det er et så fleksibelt begrep, kan være en grunn til at utbrenthet er så mye brukt, påpeker Vik. 

Utbrenthet trenger ikke kun være knyttet til arbeidssituasjon, det kan være «livet selv».  På klinikken møter han sjelden folk som føler seg utbrent på grunn av én enkelt ting, som oftest er det en kombinasjon av mange faktorer.    

– Folk har ofte makset ut hverdagslivet med forpliktelser på flere fronter– alt fra jobb til familieforpliktelser. Kanskje har man gamle, syke foreldre, barn med ekstra behov, driver med oppussing i tillegg til x-antall aktiviteter.    

– Spiller sosiale medier og dagens digitale «lykkepress» inn?  

– Jeg tror ikke det er en kvalitativ økning i press og strev i livet nå sammenlignet med før. Hvis man vokste opp i en liten industribygd der alle kjente alle, var det kanskje like mye eksponering på godt og vondt – da som nå, sier Vik.  

Han beskriver i stedet utbrenthet som universelt og eksistensielt og som et resultat av at de fleste strever med å håndtere utfordringene i eget liv.  

– Hver generasjon har behov for å finne ord og begreper som gir mening til dette strevet. Tidligere var det andre ord enn utbrenthet. Når var sist du møtte noen med whiplash, el-allergi, nevrasteni eller granatsjokk?  

Gap mellom egne verdier og hva man blir pålagt i jobben, kan også spille inn. Noen ganger er det en moralsk sorg snarere enn utbrenthet det handler om. Det er vondt for mennesker å gå på akkord med sitt eget moralske kompass, ifølge Vik. 

Basert på sin kliniske erfaring ser han en stor overvekt av kvinner mellom 35 og 60 med utbrenthetsproblematikk.   

– Det kan virke som de helt unge forstår sin egen livssmerte på en annen måte – som en livskrise, retningsløshet eller at det å bli mer voksen oppleves brutalt, snarere enn at de føler seg utbrente, forteller Vik.  

Sammenlignet med depresjon, er kriteriene og symptomene for utbrenthet mye mer uavklart og mindre forsket på. I tillegg verserer det mange feiloppfatninger, ifølge psykologen.    

– At man kan få energi av å bruke energi er en utbredt misforståelse i kulturen vår. Folk tror at det å gjøre noe man brenner for, forebygger utbrenthet. Men på samme måte som du kan bli overtrent selv om du elsker å jogge, har det lite å si om man elsker eller hater det man gjør når det gjelder å forebygge utbrenthet, mener Vik.    

Han vil snarere snu om på det; Å leve et veldig meningsfylt og engasjerende liv kan være en risiko for utbrenthet.    

– Hvilke andre kulturelle faktorer er utslagsgivende?  

– Vi lever i et velstandssamfunn med enormt mange muligheter for enkeltmennesket. Jo bedre et samfunn er, jo høyere blir forventningene til hva et liv skal inneholde. Det kan føre til at folk blir urolige og stressa hvis de bare har det helt OK hele tiden. 

I dag knytter man nok egen identitet til jobben sin på en annen måte enn før, ifølge Vik. Arbeidsplassen har blitt en arena for selvutvikling og vekst. Det øker risikoen for at man forplikter seg på for mange livsarenaer samtidig.   

– Jobbes det aktivt med å få utbrente inn i arbeidslivet igjen?  

– Jeg har inntrykk av at både fastlegene og NAV forholder seg til folk med utbrenthetsproblematikk på en hensiktsmessig måte. Jeg tror egentlig kulturelle myter om hva som gir energi og hvordan det å «gjøre noe man elsker» skal kunne forebygge utbrenthet, er et større problem for tilbakeføring i arbeidslivet, enn systemfaktorer.  

Spesielt to ting er nyttige å utforske i møte med pasienter, ifølge Vik.   

– Mange som blir utbrente synes det er forferdelig vanskelig å kjede seg. Å tåle å ha et mindre meningsfullt og mer kjedelig liv er viktig. En annen ting som spiller inn er dårlig samvittighet. Mange føler seg slemme hvis de ikke gir litt ekstra både på jobb og hjemme. Å øve på å være litt mindre snill, er noe jeg jobber mye med sammen med mine pasienter. 

Medfødte faktorer som nevrotisisme kan spille inn, det samme gjelder andre personlighetstrekk. Å være ekstrovert, åpen og utadvendt kan også være risikofaktorer, ifølge psykologen.    

– Jeg synes egentlig livskrise er et bedre ord enn utbrenthet. Ofte handler det om tap av egen identitet. At man har investert så mye i et selvbilde, som å være den sterke eller den som alltid stiller opp, slik at dette i lengden blir lite bærekraftig, sier Vik.    

Han mener det viktigste vi kan gjøre for å forebygge utbrenthet, er å øve seg på å være den versjonen av oss selv vi ikke liker å være.      

– Å tåle å bli sett på som egoistisk, lat eller uinteressant er ti ganger viktigere enn å slutte å se på skjerm, spise sunt eller trene. Men det er også ti ganger vanskeligere, derfor har folk en tendens til å prioritere mer konkrete ting når de skal ivareta sin psykiske helse, påpeker Vik.  

Historisk har utbrenthet vært forbundet med omsorgsyrker, men fra 1990-tallet ble konseptet utbrenthet utvidet til andre yrker som blant annet kontorarbeid, IT-arbeidere og ledere, forteller Kristine Lescoeur.    

Som stipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, forsker hun på utbrenthet og balansen mellom jobb og fritid. Med dagens teknologi har det blitt veldig flytende grenser. Man fortsetter å sjekke e-post og er tilgjengelig på kvelder, i helger og ferier, ifølge Lescoeur.   

 – Vi ser at de som er mest tilgjengelig tenderer til å score høyere på utbrenthet. Selv om man er fysisk borte fra jobb, er man mentalt tilstede. Det er viktig å koble helt av for å få restitusjonen man trenger. Utbrenthet og utmattelse er en reaksjon på stress over tid, understreker Lescoeur. 

Den ferske studien FlexIT viser at 19 % av kontorarbeidere, både i privat og offentlig sektor, scorer høyt på utbrenthet. 

På mange arbeidsplasser og i visse jobbposisjoner har det blitt en norm at man skal være tilgjengelig.   

– Utbrenthet kan også komme av at man har høye krav, men lav kontroll. Hvis man får mer kontroll over for eksempel egen arbeidstid, kan det hjelpe. Støtte fra kolleger, veiledning fra leder, autonomi, og det å bli involvert i beslutningsprosesser er eksempler på andre jobbressurser som motvirker utbrenthet. 

Lescoeur trekker frem at folk flest liker fleksibilitet i jobben, men at de ikke innser hvilken fallgruve det kan være. Å ta jobb innimellom andre ting eller forskyve deler av det til kvelden, gjør at man aldri kobler helt av.    

– Det er også mange positive sider med fleksibilitet, derfor er det farlig å komme med bastante anbefalinger, sier hun.   

Lescoeur mener målet til den enkelte ansatte må være å finne den riktige balansen mellom jobb og fritid. God dialog om forventinger mellom arbeidsgiver og den ansatte er også viktige forbyggende tiltak som kan hindre utbrenthet.    

Forbedringspotensial på norske arbeidsplasser er stort. Teknologi, teams og ulike måter å kommunisere på har blitt endel av arbeidslivet, uten at man egentlig har snakket om hva det gjør med arbeidskulturen vår, ifølge forskeren.   

Enkelte land har derfor innført det såkalte «Right to disconnect» . Dette begynte i Frankrike i 2016, og har spredt seg til flere land som Belgia, Italia, Spania, Australia og Canada. Om det vil gi utslag på utbrenthetsstatistikken, vil forskning som nå er på trappene kanskje gi svar på.